Adolphe Thiers

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Adolphe Thiers
Louis Adolphe Thiers 2.jpg
Født 15. april 1797
Marseille
Død 3. september 1877
Saint-Germain-en-Laye
Gravlagt Père Lachaise
Ektefelle Élise Thiers
Utdannet ved Lycée Thiers
Parti Orléanistene
Nasjonalitet Frankrike
Språk fransk
Medlem av Académie française, Det ungarske vitenskapsakademiet, Académie des sciences morales et politiques, American Academy of Arts and Sciences
Utmerkelser Æreslegionen, ridder av ordenen Det gylne skinn

Louis Adolphe Thiers (født 16. april 1797 i Marseille, død 3. september 1877 i Saint-Germain-en-Laye) var en fransk politiker og historiker. Thiers var journalist og medgrunnlegger av den liberale avisen Le National. I 1830 ble han parlamentsmedlem. Mellom 1832 og 1836 bekledde han en rekke ministerposter i regjeringen, og var kortvarig fransk statsminister i 1836 og i 1840 under «borgerkongen» Ludvig Filip.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Adolphe Thiers kom fra en embedsmannsfamilie. Hans var var Pierre-Louis-Marie Thiers, som arbeidet i byarkivet og senere ble forretningsmann. Han var eldste sønn ab den tidligere borgermester og parlamentsadvokat Louis-Charles Thiers.

Fra 1806 gikk Adelphe ved lycéet i hjembyen. I 1815 begynte han å studere rettsvitenskap i Aix-en-Provence. I 1820 ble han advokat.

Han var imislertid sterkere tiltrukket av litteratur enn av advokatsvirke, og begynte å beskjefige seg med historiske studier på fritiden[1].

Historiker[rediger | rediger kilde]

Adolphe Thiers skrev i sin ungdom et stort verk om den franske revolusjon. Han var også forfatter til et verk om konsulatet. Histoire du consulat et de l'Empire var en innflytelserik bok i samtiden. Skriftserien ble avsluttet i 1862.

Politiker[rediger | rediger kilde]

Adolphe Thiers var innenriksminister i 1832 og 1834, ministerpresident i 1836 og 1840, og motstander av Louis Bonaparte og det annet keiserdømme. Etter Napoleon IIIs statskupp ble han fengslet i 1851, og satt i Mazasfengselet i Paris. Fra 1863 ble Thiers lederfiguren for den liberale opposisjonen mot Napoleons regime.

I mai 1871 ble på hans ordre Pariserkommunens oppstand slått ned. Han fikk hjelp til dette av Bismarck, som løslot 100 000 franske krigsfanger.

Den 31. august 1871 ble Thiers den første presidenten i den tredje franske republikk, en stilling han innehadde frem til 1873. Som fransk president ledet han fredsforhandlingene med Otto von Bismarck på de tyske styrkenes hovedkvarter i Versailles, som ledet frem til freden i Frankfurt og avsluttet den fransk-prøyssiske krig.

Han ble et av karikaturtegneren André Gills favorittmotiver i tidskrifter som La Lune og L’Eclipse. Også Karl Marx gikk hardt ut mot Thiers, som i sin omtale av «Borgerkrigen i Frankrike» (1871) for hans politikk i denne tid og benytter seg relativt rundhåndet av pejorative karakteristikker, i det hele holdt i en helt annet prosa enn den som han benytter for eksempel i det tungrodde verket Kapitalen.

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

  • Histoire de la Révolution française. – Paris : Lecointe et Durey 1823–1827
  • Histoire du Consulat et de l'Empire, faisant suite à l'Histoire de la Révolution française. – Paris, Paulin 1845-1862
  • De la propriété. – Paris : Paulin, Lheureux et Cie, 1848
  • Histoire de Law. – Paris : Michel-Lévy frères, 1858
  • Discours parlementaires. – Paris : C. Lévy, 1879-1889
  • Notes et souvenirs de M. Thiers, 1870-1873. Voyage diplomatique, proposition d'un armistice, préliminaires de la paix, présidence de la République. – utgitt av Félicie Dosne. Paris : Calmann-Lévy, 1903 (nyutgave Mémoires 1870-1873: voyage diplomatique, proposition d'un armistice, préliminaires de la paix, présidence de la République. – Clermont-Ferrand : Paleo, 2003; utgitt av Philippe Larochette; ISBN 2-84909-018-2)
  • Occupation et libération du territoire, 1871-1873. Correspondances. – Paris : Calmann-Lévy, 1903 (2 bd.)
  • 1841-1865. Correspondances. M. Thiers à Mme Thiers et à Mme Dosne. Mme Dosne à M. Thiers. – Paris, 1904 (utgitt av Félicie Dosne)

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Listes kronologisk:

  • Lucas-Dubreton, Jean (1948): Aspects de Monsieur Thiers. – Paris : Fayard
  • Pomaret, Charles (1948): Monsieur Thiers et son siècle. – Paris : Gallimard
  • Roux, Georges (1948): Thiers.. – Paris : Nouvelles éditions latines
  • Charles-Roux, François (1951): Thiers et Méhémet-Ali. – Paris : Plon
  • Marquant, Robert (1959): Thiers et le baron Cotta, étude sur la collaboration de Thiers à la “Gazette d'Augsbourg”. – Paris : PUF
  • Christophe, Robert (1966): Le siècle Monsieur Thiers. – Paris : Perrin
  • Guillemin, Henri (1971): L'avènement de M. Thiers et Réflexions sur la Commune. – Paris : Gallimard
  • Albrecht-Carrié, René (1977): Adolphe Thiers or The triumph of the bourgeoisie. – Boston : Twayne Publishers, ISBN 0-8057-7717-2
  • Bury, John P. T.; Tombs, Robert P. (1986): Thiers, 1797-1877: a political life. – London : Allen & Unwin, ISBN 0-04-944013-6
  • Guiral, Pierre (1986): Adolphe Thiers ou De la nécessité en politique. – Paris : Fayard, ISBN 2-213-01825-1
  • Walch, Jean (1986): Les maîtres de l'histoire, 1815-1850: Augustin Thierry, Mignet, Guizot, Thiers, Michelet, Edgard Quinet. – Genève : Slatkine, ISBN 2-05-100719-5
  • Martel, Frédéric (1995): Philosophie du droit et philosophie politique d'Adolphe Thiers. – Paris : LGDJ, ISBN 2-275-00252-9

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Französische Nationalversammlung: Biografien ehemaliger Abgeordneter: Marie, Joseph, Louis, Adolphe THIERS (fransk), lest 1. juli 2015.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]