Achim Beyer

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Achim Beyer
Født4. okt. 1932Rediger på Wikidata
WerdauRediger på Wikidata
Død28. sep. 2009Rediger på Wikidata (76 år)
ErlangenRediger på Wikidata
Beskjeftigelse SamfunnsøkonomRediger på Wikidata
Nasjonalitet TysklandRediger på Wikidata

Achim Beyer (1932–2009) var en tysk opposisjonell i den kommunistiske diktaturstaten DDR (Øst-Tyskland). Han ble på sin nittenårsdag 14. oktober 1951 dømt til åtte års fengsel, for å ha delt ut løpesedler med kritikk av landets politiske system. Beyer og de andre 18 skoleelevene ved Alexander von Humboldt-Oberschule i Werdau som deltok i aksjonen, ble dømt til totalt 130 års fengsel.

Biografi[rediger | rediger kilde]

Beyer ble med overbevisning medlem av det kommunistiske Freie Deutsche Jugend (FDJ). Han mente at han kunne kombinere dette medlemskapet med sin kristne tro. I 1948 stilte imidlertid FDJ seg nøytral med hensyn til partipolitikk og konfesjon. I 1949 ble han øyenvitne til arrestasjonen av den sosialdemokratiske ordføreren, den tidligere buchenwaldfangen Gerhard Weck. Han opplevde intoleranse og militarisme hos FDJ-ledere, og bestemte seg for sammen med en skolekamerat å danne en motstandsgruppe.[1]

Ungdommene kritiserte blant annet dødsdommen avsagt mot skoleeleven Hermann Josef Flade. Flade hadde delt ut løpesedler, fordelt dem utover gater og plasser, men ble overrasket av en politimann. Han trakk opp en lommekniv, rispet politimannen og ble senere tiltalt og dømt til døden for drapsforsøk. Straffen ble senere omgjort til femten års fengsel, og han sonet ti av dem.[2] Beyer og 18 andre ungdommer kritiserte også valgene til Folkekammeret i 1950 og regimet til det statsbærende partiet Sozialistische Einheitspartei Deutschlands (SED).[3]

Løpesedlene er ikke bevart i original, men Stasi noterte innholdet nøye:

Laquote.svgVi strekker oss mot friheten, mot Tysklands forening i frihet - bort med folkeforræderne, stem NEI!Raquote.svg

Wir sehnen uns nach Frieden, nach der Einheit Deutschlands in Freiheit – Weg mit den Volksverrätern, wählt mit NEIN!

Bakgrunnen for aksjonen var den voksende frustrasjonen blant ungdommene over bruddet på de sovjetiske og østtyske løftene om å etablere et demokratisk samfunn etter 1945. Det hadde dessuten gjort inntrykk på Beyer og de øvrige skoleelevene at den politiske pluralismen forsvant etter den tvangsmessige sammenslåingen av SPD og KPD.[3]

Beyer og de andre ungdommene følte seg beslektet med Scholl-søsknene og deres gruppe, Den hvite rose fra 1943. Beyer fikk i 1949 i oppdrag fra rektor på skolen å forberede et innlegg til De unge motstandskjemperes dag 23. februar. Innlegget skulle feire Scholl-søsknene og deres venner, som hadde kjempet med løpesedler mot Hitler.[3]

Beyer ble tatt på fersk gjerning 19. mai 1951 sammen med to andre medlemmer i gruppen, i det de delte ut løpesedlene sine. Neste morgen spredte ryktet seg på skolen. For Beyer startet dermed en eventyrlig flukt, som endte med arrestasjon. Den 14. oktober samme år, på Beyers nittenårsdag, falt dommen mot ham på åtte års fengsel. I tillegg fikk han ytterligere åtte år betinget straff i henhold til myndighetenes direktiver (Sühnemaßnahmen gemäß Kontrollratsdirektive).[4] De øvrige 18 ungdommene som hadde deltatt i spredningen av løpesedler, ble dømt til fengselsstraffer opp til 15 år.[3]

Etter å ha tilbragt fem år i fengsler, i Waldheim, Torgau, Halle, Luckau, Cottbus og Volkstedt, ble Beyer løslatt på prøve i 1956. Han flyktet deretter straks til Forbundsrepublikken Tyskland, som den gangen var begrenset til området for Vest-Tyskland. Der tok han abitur og studerte sosialøkonomi. Han arbeidet siden vitenskapelig med DDRs økonomiske system, ga foredrag og holdt seminarer om DDR-systemet.[3]

Skoleelevene fra Werdau og deres familier[rediger | rediger kilde]

De 19 skoleelevene fra Werdau ble dømt til totalt 130 års fengsel, for sin deltakelse i aksjonen med løpesedler.

Navn Alder ved pådømmelsen Idømt straff
Joachim Gäbler 18 år 15 år
Karlheinz Eckardt 16 år 14 år
Gerhard Schneider 19 år 13 år
Sigrid Roth 17 år 12 år
Theobald Körner 18 år 10 år
Heinz Rasch 19 år 10 år
Achim Beyer 19 år 8 år
Günter Fritzsche 17 år 7 år
Gerhard Büttner 16 år 6 år
Hermann Krauß 18 år 6 år
Gottfried Karg 19 år 5 år
Siegfried Müller 19 år 5 år
Walter Daßler 31 år 5 år
Manfred Stets 24 år 3 år
Günther Kahler 19 år 3 år
Gudrun Pleier 18 år 2 år
Edgar Göldner 17 år 2 år
Wolfram Schürer 18 år 2 år
Anneliese Stets 16 år 2½ år

Myndighetene straffet også flere medlemmer av de dømtes familier, gjennom såkalt sippenhaft (slektningsansvar). Familien Roth mistet i perioder sin kolonihage og moren til Joachim Gäbler mistet sin leilighet. Far til Achim Beyer ble diskriminert i sitt yrke og mor til Günter Fritzsche mistet tidvis sin OdF-pensjon, en pensjon for fascismens ofre (Opfer des Faschismus).[5]

 Beyer regnes av Arbeitsgemeinschaft Orte der Demokratiegeschichte blant de 100 viktigste personer som i løpet av de siste 200 år, har bidratt til dannelsen av demokratiet i Tyskland.[6]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Biografie Achim Beyer | Jugendopposition in der DDR». www.jugendopposition.de. Besøkt 15. februar 2022. 
  2. ^ «Hermann Joseph Flade | Jugendopposition in der DDR». www.jugendopposition.de. Besøkt 14. februar 2022. 
  3. ^ a b c d e «Achim Beyer | Jugendopposition in der DDR». www.jugendopposition.de. Besøkt 14. februar 2022. 
  4. ^ Bildung, Bundeszentrale für politische. «Verfolgung und Widerstand als Themen der politischen Bildungsarbeit». bpb.de (tysk). Besøkt 15. februar 2022. 
  5. ^ «Gymnasium Werdau». archive.ph. 1. august 2012. Arkivert fra originalen 1. august 2012. Besøkt 15. februar 2022. 
  6. ^ «100 Köpfe der Demokratie». demokratie-geschichte.de. Besøkt 23. juli 2021.