Abgar

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Maleri fra 900-tallet av kong Abgar V med brevet fra Jesus.
Freske fra kapellet Varaga Sankt Gevorg i Armenia, 1600-tallet

Abgar (latin: Abgarus) var navn på flere konger i Det osrhoënske rike, som lå i et området som nå for det meste er i Tyrkia, og litt i Syria.

Mest kjent av dem er Abgar V - Abgar V den svarte. Ifølge en eldgammel kristen legende ble han konvertert til kristendommen av Addai,[1] en av de syttito disipler. Ifølge den armenske historiker Moses av Khorene var han Sanatruks slektning.

Konger med navnet Abgar[rediger | rediger kilde]

  • Abgar I, 94-68 f.Kr.
  • Abgar II, 68–53 f.Kr.
  • Abgar III, 29–26 f.Kr.
  • Abgar IV, 26–23 f.Kr.
  • Abgar V, 4. f.Kr.–7 og 13–50 (gammelsyrisk: ܐܒܓܪ ܚܡܝܫܝܐ ܐܘܟܡܐ‏; ʾAḇgar Ḥəmīšāyā ʾUkkāmā, armensk: Աբգար Ե; Abgar E, gammelgresk: Ἄβγαρος Abgaros)
  • Abgar VI, 71–91
  • Abgar VII, 109–116
  • Abgar VIII, 177–212
  • Abgar IX, 212–214
  • Abgar X, c 240–242

Abgarlegenden[rediger | rediger kilde]

Kirkehistorikeren Eusebios av Caesarea beskriver i sin kirkehistorie fra 300-tallet hvordan den ubotelig stke kong Abgar (for å passe kronologisk må det være Abgar V som menes) skal ha hørt tale om Jesu helbredelsesunderer og sendt en kurér med bønn om hjelp. I brevet utloves også et fristed til Jesus fra jødene som stod ham i mot. Jesus reiste ifølge Eusebios ikke selv til kongens palass i Edessa, men sendte et brev med løfte om at en av hans disipler skulle komme dit og formidle såväl helbredelse som frelse. Etter Jesu oppstandelse skal apostelen Tomas på Guds bud ha sendt disippelen Taddaios (i Østen kjent som Addai, en av de syttito disiplene) til Edessa, og han helbredet såvel kongen som mange andre i byen. Som grunnlag for sin gjengivelse siterer Eusebios hele brevene mellom Abgar og Jesus, samt en gjengivelse av hva som skjedde ved Taddaios' ankomst. Disse skrifter skal ved Eusebios' levetid ha bli funnet bevarte i Edessas arkiv. Taddaios' ankomst til Edessa dateres til det 240e år i den syriske tidsregning, noe som tilsvarer år 28–29 e.Kr.[2]

Utover hva som gjengis av Eusebios omfatter legenden også at Jesu brev til Abgar skal ha inneholdt et portrett av Jesus, Abgarusbildet.[3]

Abgarlegenden ble erklært som apokryf av en synode år 595.[4] Upåliteligheten til Abgarlegenden er også blitt påpekt av Richard Adelbert Lipsius ("Die edessenische Abgarsage", 1880).[3]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Wikisource-logo.svg Wikisource: Kristus og Abgarus – originaltekst
  • Walter Bauer: Orthodoxy and Heresy in Earliest Christianity, 1934, (in English 1971): On-line text
  • Robert Eisenman: James the Brother of Jesus 1997 (Viking Penguin), especially ch. 24 "Judas the brother of Jesus" and the section "Thaddeus, Judas Thomas and the conversion of the Osrhoeans", s 189ff.
  • Ian Wilson: Holy faces, secret places 1991
  • Robert Eisenman: James the Brother of Jesus 1997, especially ch. 24 "Judas the brother of James and the conversion of King Agbar"
  • Frederick George Holweck: A Biographical Dictionary of the Saints. St. Louis, MO: B. Herder Book Co., 1924.
  • Acta Thaddei (Acts of Thaddaeus), Constantin von Tischendorf, Acta apostolorum apocr. 261 ff.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^  «Doctrine of Addai». Catholic Encyclopedia. New York: Robert Appleton Company. 1913. 
  2. ^ Eusebios av Caesarea (2007). Kyrkohistoria (svenska). Skellefteå: Artos och Norma bokförlag. s. 49. ISBN 978-91-7580-353-1. 
  3. ^ a b Nordisk familjebok. 
  4. ^ Oversetteren Olof Andréns fotnote nummer 32 til bok 1 av Eusebios kyrkohistoria, s. 51, ISBN 978-91-7580-353-1

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]