Hopp til innhold

Abgar

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Maleri fra 900-tallet av kong Abgar 5. med brevet fra Jesus.
Freske fra kapellet Varaga Sankt Gevorg i Armenia, 1600-tallet.

Abgar (latin: Abgarus) var navnet på flere konger i Det osrhoënske rike, som lå i et området som nå for det meste ligger i Tyrkia, og litt i Syria. Mest kjent av dem er Abgar 5., også kalt Abgar den svarte. Ifølge en kristen legende ble han omvendt til kristendommen av Taddeus (syrisk: Addai),[1] en av de syttito disipler. Ifølge den armenske historiker Moses fra Khoren var Abgar - i likhet med ham selv - armener,[2][3] men Tacitus kalte Abgar «arabernes konge»,[4][5] og i dag er det enighet om at abgaridenes dynasti var arabisk.[6][7]

Abgar-legenden

[rediger | rediger kilde]

Ifølge legenden hadde kongen som var spedalsk, hørt om Jesu mirakuløse helbredelser og skrev til ham med bønn om å bli helbredet, og tilbud om at Jesus kunne få bosette seg i Edessa som et trygt fristed for forfølgelse. I sitt svar beklaget Jesus at hans oppgaver forhindret ham i å dra til Edessa, men lovet at etter himmelfarten ville i stedet en av disiplene dra dit og helbrede kongen.[8]

Kirkehistorikeren Eusebius av Caesarea gjengir legenden i sin kirkehistorie fra 300-tallet. Som kilde siterer han en brevveksling mellom Jesus og kong Abgar som angivelig ble funnet i Edessas arkiv.[9] Videre skal Jesu brev til Abgar ha inneholdt et portrett av Jesus, «Abgarusbildet».[10] Brevene som trolig er forfattet tidlig på 300-tallet, ble betraktet som falske alt på 400-tallet. De ble like fullt oversatt til gresk, armensk, latin, arabisk og andre oldtidsspråk.[11]

Abgar-legenden ble erklært som apokryf av en synode i 595,[12] men bevarte sin popularitet inn i middelalderen.[13]

Konger med navnet Abgar

[rediger | rediger kilde]
  • Abgar I, 94-68 f.Kr.
  • Abgar II, 68–53 f.Kr.
  • Abgar III, 29–26 f.Kr.
  • Abgar IV, 26–23 f.Kr.
  • Abgar V, 4. f.Kr.–7 og 13–50 (gammelsyrisk: ܐܒܓܪ ܚܡܝܫܝܐ ܐܘܟܡܐ‏; ʾAḇgar Ḥəmīšāyā ʾUkkāmā, armensk: Աբգար Ե; Abgar E, gammelgresk: Ἄβγαρος Abgaros)
  • Abgar VI, 71–91
  • Abgar VII, 109–116
  • Abgar VIII, 177–212
  • Abgar IX, 212–214
  • Abgar X, c 240–242

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
Wikisource (en) Kristus og Abgarus – originaltekster fra den engelskspråklige Wikikilden
  • Walter Bauer: Orthodoxy and Heresy in Earliest Christianity, 1934, (in English 1971): On-line text
  • Robert Eisenman: James the Brother of Jesus 1997 (Viking Penguin), especially ch. 24 "Judas the brother of Jesus" and the section "Thaddeus, Judas Thomas and the conversion of the Osrhoeans", s 189ff.
  • Ian Wilson: Holy faces, secret places 1991
  • Robert Eisenman: James the Brother of Jesus 1997, especially ch. 24 "Judas the brother of James and the conversion of King Agbar"
  • Frederick George Holweck: A Biographical Dictionary of the Saints. St. Louis, MO: B. Herder Book Co., 1924.
  • Acta Thaddei (Acts of Thaddaeus), Constantin von Tischendorf, Acta apostolorum apocr. 261 ff.
  • Richard Adelbert Lipsius: Die edessenische Abgarsage, 1880.[10]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^  «Doctrine of Addai». Catholic Encyclopedia. New York: Robert Appleton Company. 1913. 
  2. ^ Nersessian, Vrej (2001). Treasures from the Ark: 1700 Years of Armenian Christian Art. Oxford University Press. s. 224. ISBN 978-0892366392. 
  3. ^ Armenian Van/Vaspurakan - s. 68, Richard G. Hovannisian
  4. ^ Ring, Steven. «History of Syriac texts and Syrian Christianity - Table 1». www.syriac.talktalk.net. Arkivert fra originalen 27. februar 2018. Besøkt 26. februar 2018. 
  5. ^ «The Annals 12.12». 
  6. ^ Bowman, Alan; Garnsey, Peter; Cameron, Averil (2005). The Cambridge Ancient History: Volume 12, The Crisis of Empire, AD 193-337 (på engelsk). Cambridge University Press. ISBN 9780521301992. 
  7. ^ «Osroëne | ancient kingdom, Mesopotamia, Asia». 
  8. ^ «Abgar legend», Britannica
  9. ^ Eusebios av Caesarea (2007). Kyrkohistoria (på svenska). Skellefteå: Artos och Norma bokförlag. s. 49. ISBN 978-91-7580-353-1. 
  10. ^ a b Nordisk familjebok. 
  11. ^ «Abgar legend», Britannica
  12. ^ Oversetteren Olof Andréns fotnote nummer 32 til bok 1 av Eusebios kyrkohistoria, s. 51, ISBN 978-91-7580-353-1
  13. ^ Store norske leksikon (2005-07): «Abgar-legenden» i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 2. august 2024 fra [1]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]