Disippel

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Disippel (fra latin: elev, lærling) ble i eldre tid brukt om en lærling eller elev. I dag brukes det mest om tilhengere av en religiøs kult, og mange vil nok tenke på Jesu tolv disipler.

Den siste fortolkningen er likevel alt for snever ettersom Jesus i sin samtid hadde flere grupper av disipler, men hvor de tolv utgjorde en indre krets. Under den første kristne pinse, da Gud utøste sin Ånd over en forsamling på 120 disipler, var også kvinner representert.[1] Disse 120 dannet grunnlaget for den første kristne menighet. I Jesu misjonsbefaling[2] er misjonens mål at konvertittene (de omvendte) gjøres til disipler.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Pinsedag Apostlenes gjerninger 2. kap.
  2. ^ Misjonsbefalingen Matteus Evangeliet 28:18-20