Disippel

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Disippel (fra latin: elev, lærling) ble i eldre tid brukt om en lærling eller elev. I dag brukes det mest om tilhengere av en religiøs kult, og mange vil nok tenke på Jesu tolv disipler.

Den siste fortolkningen er likevel alt for snever ettersom Jesus i sin samtid hadde flere grupper av disipler, men hvor de tolv utgjorde en indre krets. I den første kristne pinse, da Gud utøste sin ånd over en forsamling på 120 disipler, var også kvinner representert.[1] Disse 120 dannet grunnlaget for den første kristne menighet. I Jesu misjonsbefaling[2] er misjonens mål at konvertittene (de omvendte) gjøres til disipler.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Pinsedag Apostlenes gjerninger 2. kap.
  2. ^ Misjonsbefalingen Matteus Evangeliet 28:18-20