Abd al-Rahman Jami
| Abd al-Rahman Jami | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 7. nov. 1414[1] Khargerd Herat Dschām | ||
| Død | 9. nov. 1492[1] (78 år) Herat | ||
| Beskjeftigelse | Lyriker, skribent, musikkteoretiker, filosof | ||
| Barn | Q125591433 | ||
| Nasjonalitet | Timuridriket | ||
Nur ad-Din Abd ar-Rahman Jami eller Abd al-Rahman Jami (persisk: نورالدین عبدالرحمن جامی), bedre kjent som bare Jami (født 7. november 1414 i en landsby i nærheten av Jam i det daværende Khorasan, nå Ghowr-provinsen i Afghanistan, død 9. november 1492 i Herat) var en av de største persiske poetene i det 15. århundre og en av de siste store sufipoetene, samt en mystiker.
Han var også sufimester i Naqshbandi-ordenen og hans berømmelse hviler like mye på hans skriving som hans åndelige utstråling.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Av Jamis selvbiografi fremgår at han allerede i ung alder fikk skoleundervisning. Ved siden av lesing og skriving studerte han der også Koranen, og dessuten lingvistikk, logikk, filosofi, matematikk, astronomi, islams rett (shari'a) og hadithlitteratur. Bakgrunnen for dikternavnet forklarer han selv slik:
- مــولدم جــام و رشــــحــهٔ قـلـمـم
- جرعهٔ جام شیخ الاسلامی است
- لاجـــرم در جـــریـــدهٔ اشـــعــار
- به دو معنی تخلصم جامی است
- Født er jeg i Jam, og min fjær
- har drukket av sheik Ahmad-e Jamis visdom
- Derfor ier i dikningens bok
- mitt dikernavn kjent som «Jami».
- Født er jeg i Jam, og min fjær
Dikter, vismann[rediger | rediger kilde]
Senere slo han seg ned i Samarkand og fortsatte der sin utdannelse under den kjente lærde Tabrizi. JGjennom hans bekjentskap vakte Jami oppmerksomhet og ble prominent i Samarkand, og hans verker ble svært godt kjent.
Ryyrt mni år dro han tilbake til Herat og overtok en lærestol ved en skole opprettet av kong Shahrukh. Man sa at Jami behersket alle datidens vitenskapsretninger og dertil var en aktet forfatter av kommentarverker.
Hans viten omfattet også sufismen, og det hender at han sammenligens med den berømte sheik Ibn Arabi († 1240). Han forfattet faktisk også en rekke kristiske kommentarer til og forklaringer av ett av dennes verker.
I alder av ca 60 år, ewller ca 64 år, begav han seg pilegrimsreise til Mekka. I tilknytning til dette besøkte han Syria, Egypt og Irak.
Jami betrådte de vanskelige trinn på Naqshibandi-ordenens sti på relativt kort tid og oppnådde en gøy grad av fullkommenhet. Etter hans sheik Kashgharis død ble han undervist av Khwaja Ahrar. Disse begge sufier synes å ha vært de som influrete sterkest på hans egen spiritualitet.
Sin ettertid etterlot Jami i alt 81 verker om de forskjelligste emner, deriblant diktsamlinger, historier, forklaringer av andre kjente sufiers verker, filosofiske og filologiske traktater og til og med en gåtebok som ble meget godt likt i den daværende persisktalende verden.
Jamis beskjedne grav i Herat er blitt besøkt av troende muslimer fra viden hen.
Verker[rediger | rediger kilde]
Hans viktigste verker er:
- Baharistan (Vår)
- Nafahat al-Uns (Fortrolige åndedrag), en biografi om sufiske helgener
- Haft Awrang (Sju troner), sju kjente historier, blant annet Josef og Suleika
- Lawa'ih, en avhandling om sufismen
- Diwanha-i sehganeh, en tredelt lyrikksamling
Se også[rediger | rediger kilde]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Jami[Hentet fra Wikidata]
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]