Abbé Pierre

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Abbé Pierre
FødtMarie Joseph Henry Grouès
5. aug. 1912[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
4th arrondissement of Lyon[5]
Død22. jan. 2007[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (94 år)
5. arrondissement[5]
BeskjeftigelseKatolsk prest, fransk motstandskjemper, teolog, politiker, catholic military chaplain Rediger på Wikidata
Embete
  • Parlamentsmedlem i Frankrike (1945–1951) Rediger på Wikidata
Utdannet vedCapuchin Friary
PartiMouvement républicain populaire
NasjonalitetFrankrike[6]
GravlagtEsteville (Seine-Maritime)[7]
Medlem avEmmaüs
Scouts de France
Utmerkelser
15 oppføringer
Storkors av Æreslegionen (2004)
Croix de guerre 1939–1945
Médaille de la Résistance (1945)[8]
Balzanprisen (1991)
Offiser av Sedertreordenen
Storoffiser av Québecs nasjonalorden (1995)
Æresdoktor ved université Laval[9]
Ridder av Æreslegionen (1946)
Offiser av Æreslegionen (1981)
Kommandør av Æreslegionen (1987)
Storoffiser av Æreslegionen (1992)
Médaille des Évadés
Croix du combattant volontaire de la Résistance (1946)
Den franske minnemedaljen for krigen 1939–1945
Medal of the Armed Resistance (1947)

L'Abbé Pierre, egentlig Henri Antoine Grouès (født 5. august 1912 i Lyon i Frankrike, død 22. januar 2007 i Paris) var en katolsk prest, presteviet i 1938, som stiftet Emmausbevegelsen som har som mål å hjelpe fattige, hjemløse og flyktninger. Abbé betyr egentlig abbed på fransk, men benyttes også som en høflighetstittel til katolske prester.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Henri Antoine Grouès kom fra en velstående forretningsfamilie.[10] Han var femte barn av en rik silkefabrikant. Hans far engasjerte seg filantropisk for de fattige. Barnet Henri opplevde at hans velstående far tilbragte ledig tid på uteliggere, klippet håret deres og gav dem og andre trengende mat og klær.[11]

Henri gikk på et gymnas drevet av jesuittordenen i Lyon. I ddisse omgivelser bestemte han seg for å bli prest. Hans vei til prestegjerningen ble også styrket ved et besøk til Assisi.

Prest[rediger | rediger kilde]

I 1930 trådte Henri inn i kapusinerordenen, fortelte farsarven blant de fattige og ble presteviet i 1938. Han måtte tre ut ordenslivet på grunn av alvorlige lungebetennelser som gjorde det umulig for ham å følge det strikte og harde monastiske liv som ordensregelen foreskrev. Han stiftet Emmausbevegelsen (Emmaüs) som har som mål å hjelpe fattige, hjemløse og flyktninger.

Pseudonymet Pierre skriver seg fra tiden da han samarbeidet med den franske motstandsbevegelsen under annen verdenskrig, da han hadde en rekke dekknavn. Han bidro til å redde tusener under krigen, både jøder og politisk forfulgte, ved å assistere dem ved deres flukt til Sveits eller Algerie.

Emmaüs ble startet i 1949. Abbé Pierre har også den distinksjon å ha blitt kåret til Frankrikes mest populære person flere ganger, og i 2003 presset dem som stemte på ham Zinedine Zidane ned på annenplass. Ved siden av å ha grunnlagt Emmaüs og for sitt virke under annen verdenskrig, er han også kjent for noen kontroverser. Han var en personlig venn av filosofen Roger Garaudy, som ble kjent skyldig i holocaustbenektelse. Og noen har kritisert ham for hans støtte til homofil adopsjon. Abbé Pierre var også i sterk vennskapelig kontakt med den kontroversielle og meget progressivistiske franske katolske biskopen Jacques Gaillot som ble løst fra sitt embede på grunn av sin embedsførsel og sine standpunkter.

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

  • 1987: Bernard Chevallier interroge l’abbé Pierre : Emmaüs ou venger l’homme, avec Bernard Chevalier, éd. LGF/Livre de Poche, Paris. – ISBN 2-253-04151-3.
  • 1988: Cent poèmes contre la misère, éd. Le Cherche-midi, Paris – ISBN 2-86274-141-8.
  • 1994: Testament...ISBN 2-7242-8103-9. Réédition 2005 Bayard/Centurion, Paris – ISBN 2-227-47532-3.
  • 1994: Une terre et des hommes, éd. Cerf, Paris.
  • 1994: Absolu, éd. Seuil, Paris.
  • 1996: Dieu merci, éd. Fayard/Centurion, Paris.
  • 1996: Le bal des exclus, éd. Fayard, Paris.
  • 1997: Mémoires d’un croyant, éd. Fayard, Paris.
  • 1999: Fraternité, éd. Fayard, Paris.
  • 1999: Paroles, éd. Actes Sud, Paris.
  • 1999: C’est quoi la mort ?, livre didactique destiné aux enfants, utilisé aussi dans l’apprentissage de la langue française, éd. Albin Michel, Paris (dette verket er oversatt til en rekke språk).
  • 1999: J’attendrai le plaisir du Bon Dieu: l’intégrale des entretiens d’Edmond Blattchen, éd. Alice, Paris.
  • 2000: En route vers l’absolu, éd. Flammarion, Paris.
  • 2001: La Planète des pauvres. Le tour du monde à vélo des communautés Emmaüs, av Louis Harenger, Louis Harenger, Michel Friedman, Emmaüs international, Abbé Pierre, éd. J'ai lu, Paris – ISBN 2-290-30999-0.
  • 2002: Confessions, éd. Albin Michel, Paris – ISBN 2-226-13051-9.
  • 2002: Je voulais être marin, missionnaire ou brigand, redigert med Denis Lefèvre, éd. Le Cherche Midi, Paris – ISBN 2-7491-0015-1. Réédition en livre de poche, éd. J'ai lu, Paris – ISBN 2-290-34221-1.
  • 2004: L'Abbé Pierre, la construction d’une légende, av Philippe Falcone, éd. Golias – ISBN 2-914475-49-7.
  • 2004: L'Abbé Pierre parle aux jeunes, med Pierre-Roland Saint-Dizier, éd. Du Signe, Paris – ISBN 2-7468-1257-6.
  • 2005: Le sourire d’un ange, éd. Elytis, Paris.
  • 2005: Mon Dieu... pourquoi ? Petites méditations sur la foi chrétienne et le sens de la vie, recueil où il aborde également des sujets d’actualités comme le célibat des prêtres, l’ordination des femmes, le fanatisme religieux, le désir et le sexe, le mariage homosexuel. Il a été rédigé avec Frédéric Lenoir, éd. Plon. – ISBN 2-259-20140-7.
  • 2006: Servir : Paroles de vie, avec Albine Navarino, éd. Presses du Châtelet, Paris. – ISBN 2-84592-186-1.

Andre utgivelser:

  • 2006: Images d’une vie, samling med nesten 200 fotografier av Abbé Pierre - ISBN 2-84230-266-4.
  • 1992: Les Chercheurs de Dieu (bind 2: L’Abbé Pierre, Pauline Jaricot, Xavier de Nicolo), tegneserie av Lama Masudi (tegninger), Hugues Labiano (tegninger), Marc Malès (tegninger), Jean-Louis Fonteneau (scenario), Thierry Lescuyer (scenario), Marie-Noëlle Pichard (scenario), éd. Bayard Jeunesse, Paris – ISBN 2-227-61072-7.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, GND-ID 118542745, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Who's Who in France, Who's Who in France biografi-ID 10402[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b fichier des personnes décédées, deces.matchid.io[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Munzinger Personen, oppført som Abbe Pierre, Munzinger IBA 00000005868, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b Fichier des personnes décédées mirror, deces.matchid.io[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Catálogo de autoridades BNMM, BNMM authority ID 000028603, besøkt 23. april 2022[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ www.landrucimetieres.fr[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Mémoire des hommes[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ www.ulaval.ca[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ Kath.net: „Der französische Armenpriester Abbé Pierre ist tot“ Arkivert 20. september 2011 hos Wayback Machine., 22. Januar 2007
  11. ^ Katholisches Sonntagsblatt 28. Januar 2007

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]