5,56 × 45 mm NATO
| 5,56 × 45 mm NATO | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Type | Riflepatron | ||
| Opphavsland |  USA | ||
| Designer | Remington Arms | ||
| Innført | 1963 | ||
| Tekniske data | |||
| Hylsetype | Flaskehals | ||
| Basert på | .223 Remington | ||
| Kulediameter | 5,69 | ||
| Hylselengde | 44,7 | ||
| Samlet lengde | 57 | ||
| Tennhette | Small rifle | ||
5,56 × 45 mm NATO er en standard-kaliber for geværer og lette maskingeværer innenfor NATO, da normert som STANAG 4172. Den er avledet fra, men ikke helt identisk til, den sivile .223 Remington. Kaliberet ble opprinnelig introdusert i M16 i 1963.
Historie
[rediger | rediger kilde]Mot slutten av 1950-årene bedrev Armalite og andre våpen- og ammunisjonsdesignere forskning på et felt som ble kalt «Small Caliber/High Velocity» (SCHV). De fleste tok utgangspunkt i den kommersielt tilgjengelige .222 Remington patronen, men fant ut at volumet i hylsa var for lite til at patronen klarte kravene fra U.S. Continental Army Command (CONARC) når det gjaldt kulehastighet og gjennomtrengning. Armalite kontaktet da Remington Arms og ba dem lage en modifisert patron med lengre hylsekropp og kortere «hals» for å øke hylsevolumet. Denne patronen ble kjent som .222 Remington Special.
Earle Harvey ved Springfield Armory kontaktet samtidig Remington og fikk produsert en enda lengre versjon av .222 Remington, denne kjent som .224 Springfield. Springfield gikk ikke videre i CONARC sin test, og .224 Springfield forsvant fra videre konkurranse i SCHV. .224 Springfield ble senere sluppet kommersielt som .222 Remington Magnum.
For å forhindre forvirring rundt det nå store antallet .222-patroner, ble .222 Remington Special omdøpt til .223 Remington. Etter at US Army tok i bruk Armalite sin AR-15 rifle under betegnelsen M16 i 1963, ble .223 Remington antatt som 5,56 x 45 mm.
Bruk
[rediger | rediger kilde]Norge
[rediger | rediger kilde]Norges forsvar har brukt 5,56 × 45 NATO i flere år, men mest blant spesialstyrker i våpen som G36 og C8 SFW. Kaliberet er offisielt i bruk i vanlige avdelinger etter innføringen av HK416N som arvtaker til AG3. Ammunisjonen var opprinnelig Forsvarets blyfrie «Miljøammunisjon», NM229. Etter at arbeidstilsynet stanset bruken av denne ammunisjonen i 2011, bruker forsvaret SS109. Den nye løspatronen har fått designasjonen NM226F1.
NM229 og helseplager etter skyting
[rediger | rediger kilde]Etter innføringen av NM229 5,56 × 45 NATO i Forsvaret, begynte rapporter om helseplager og dukke opp i dagene etter skyting. Forsvarets forskningsinstitutt fikk i oppdrag og foreta tester av alle kombinasjoner våpen og ammunisjon i bruk, for og kartlegge utslipp av gasser ved avfyring og finne årsaken til plagene.
Både blyfri og blyholdig ammunisjon i 5,56 × 45 og 7,62 × 51 mm NATO ble testet, og totalt åtte variasjoner av våpen og ammunisjon ble testskutt, og utslipp av gasser og partikler ble målt.
| Kaliber | Betegnelse | Blyfri eller Blyholdig |
|---|---|---|
| 5,56×45 | NM229 | Blyfri |
| 5,56×45 | SS 109 | Blyholdig |
| 7.62×51 | NM231 | Blyfri |
| 7,62×51 | NM60 | Blyholdig |
Det ble også testet fire forskjellige våpen, Colt Canada C8, AG3, HK416N (Rifle) og HK416K (karabin).
| Modell | Kaliber | Pipelengde |
|---|---|---|
| HK416K | 5,56×45 | 264 mm |
| C8 | 5,56×45 | 368 mm |
| HK416N | 5,56×45 | 419 mm |
| AG3 | 7,62×51 | 450 mm |
Sammendrag fra FFI-rapport 2009/00820
[rediger | rediger kilde]Helseplager i forbindelse med bruk av HK416 – vurdering av årsak og helserisiko
Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO) har gitt Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) i oppdrag å finne årsakene til de helseplager som er rapportert i forbindelse med bruk av automatrifle HK416, samt å vurdere helserisiko og anbefale tiltak som minimaliserer risikoen for helseskadelig eksponering.
Forsvaret har anskaffet nye håndvåpen av typen HK416. Etter at disse riflene er tatt i bruk har det fra tid til annen blitt rapportert om helseplager i forbindelse med øvelsesskyting. Symptomene som er rapportert er: Irriterte luftveier, hoste, feber/kaldsvetting, hodepine, kvalme og leddsmerter. Det er gjennomført undersøkelser for å teste hypoteser om at en eller flere av følgende faktorer har forårsaket helseplagene:
- Våpenets konstruksjon
- Ammunisjonens innhold og virkemåte
- Øvelsens lokalisering og gjennomføring
Utslipp fra fire ulike typer håndvåpen med blyfri og blyholdig ammunisjon ble undersøkt (det vil si åtte kombinasjoner av våpen og ammunisjon). Følgende våpen ble inkludert i undersøkelsen: AG3, Colt C8, HK416K og HK416N. Kjemiske stoffer og partikler fra de ulike våpnene og ammunisjon ble kvantifisert, og det ble gjort målinger av eksponering av skytter. Med bakgrunn i en litteraturstudie over toksiske egenskaper til relevante stoffer og partikler, ble det foretatt en vurdering av helserisiko. En sammenlikning av innrapporterte symptomer og sammensetningen av kruttgasser fra HK416, tilsier at sannsynlig årsak til helseplagene er høye konsentrasjoner av kobber og tildels sink i avgassene. Kobber ble funnet i høye konsentrasjoner spesielt ved bruk av blyfri ammunisjon i våpnene HK416 og Colt C8. Kobber og sink kan ved inhalasjon gi metallfeber som forklarer alle de innrapporterte symptomene.
FFI mener tiltak bør iverksettes raskt for å redusere forekomsten av helseplager, og at inntil det er etablert en helhetlig tiltaksplan bør de foreløpige begrensinger som er anbefalt av bedriftsoverlegen i Forsvaret følges.
kilde:FFI-rapport 2009/00820 - Helseplager i forbindelse med bruk av HK416 – vurdering av årsak og helserisiko
Se også
[rediger | rediger kilde]- .223 Wylde, en kammerspesifikasjon kompatibel med både 5,56 × 45 mm Nato og .223 Remington
- 7,62 × 51 mm NATO
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) 5.56 × 45 mm NATO – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) 5.56 × 45 mm NATO – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- FFI-rapport 2009/00820[død lenke] PDF-fil
