Ólavskirkjan

Ólavskirkjan
Område		Kirkjubøur
Plassering		Kirkjubøur
Byggeår		1200-tallet
Endringer		Ombygd i 1874
Kirkegård		Ved kirken
Arkitektur
Byggemateriale		Stein
Mål		21,8 x 7,5 m
Tårn		Oppført i 1855
Beliggenhet
Ólavskirkjan 61°57′06″N 6°47′35″V

Ólavskirkjan (Olavskirken) er en kirke på Færøyene. Den var opprinnelig dedikert til jomfru Maria, senere til Olav den hellige, derav navnet. Bygningen ble oppført på 1200-tallet, er 21,8 meter lang, og 7,5 meter bred. Ólavskirkjan er Færøyenes eldste kirke som enda er i bruk, og var fra den ble bygd Færøyenes domkirke i den katolske tiden (1111–1537). Magnuskatedralen like ved Ólavskirkjan ble påbegynt som ny domkirke, men ble aldri ferdigstilt. I dag fungerer Ólavskirkjan som sognekirke for Kirkjubøar sókn, som omfatter Kirkjubøur og Velbastaður. Driften administreres av et kirkeråd.

Historie

Kirkens tårn ble oppført i 1855. Noen av kirkens klenodier er Kirkjubøur-stolene. I 1875 ble kirken restaurert, og innviet på nytt av prost V.U. Hammershaimb den 15. desember. Det var Hammershaimb som oppdaget verdien av de gamle kirkestolene, som ble overlatt til det danske nasjonalmuseet. Først i 2002 kom de verdifulle stolene tilbake til Færøyene, og er nå utstilt ved Føroya Fornminnissavn i Tórshavn. På museet befinner det seg også en velbevart utskåret «Maria med Jesusbarnet» av formodentlig angelsaksisk opprinnelse fra slutten av 1000-tallet, som inntil 1875 befant seg i Ólavskirkjan.

Kirkerommet i dag

Et annet av kirkens klenodier er Jesus-figuren fra tiden mellom 1450 og 1500. I 1959 fjernet man det hvite kalklaget, og den originale malingen kom frem; den regnes nå for å være en av Nordens peneste treskulpturer fra middelalderen.

Fra 1963 til 1966 pågikk det omfattende arkeologiske undersøkelser under kirken, og det viste seg at det har stått en kirke på samme sted siden kristendommens innførelse på Færøyene. Det ble oppdaget i alt tre kirkegulv fra middelalderen. Under det eldste gulvet ble det funnet fem mynter, hvorav den eldste var en engelsk mynt preget i tidsrommet 1223–1235. I koret fant man to bispegraver fra 1200-tallet, samt en forgylt bispestav av tre som nå kan betraktes ved Føroya Fornminnissavn. En kopi av bispestaven oppbevares i en glassmonter i kirken, og de to gravsteinene er oppstilt i koret.

Fra 1965 til 1967 ble kirken restaurert, og gjeninnviet den 3. september 1967. Altertavlen er malt av Sámal Joensen-Mikines, og forestiller en fiskebåt. Glasskunsten ved inngangen til kirken er utført av Tróndur Patursson.

Litteratur

• J.P. Gregoriussen: «Eldru hválvkirkjurnar». Forlagið í Støplum 1997. ISBN 99918-914-1-2 (s. 308, 306–308)
• James Proctor: «Faroe Islands». The Bradt Travel Guide 2004. ISBN 1-84162-107-2 (s. 78)
• Steen Ulrik Johannessen: «Turen går til Færøerne». Politikens Forlag 2005. ISBN 87-567-7087-1 (s. 39)

Eksterne lenker

• Fólkakirkjan (færøysk)