Óengus av Moray

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Óengus
Mormaer av Moray
Død 1130
Skottland
Foreldre En datter av Lulach
Ektefelle Ukjent navn

Óengus av Moray var den siste «kongen» av Moray (i Skottland) fra den innfødte slektslinjen og han styrte Moray fra en ukjent dato til sin død i 1130. Han var mormaer, noe som tilsvarer jarl, men Moray hadde tradisjonelt blitt styrt delvis uavhengig av kongeriket Skottland.

Óengus er kjent for å ha vært sønn av datteren til Lulach (Lulach mac Gillai Comgain).[1] Det var kanskje grunnen til at han kunne bli konge av Moray. Det er et stort tidsgap mellom Óengus og hans siste kjente forgjenger, Máel Snechtai (død 1085). Det synes ikke sannsynlig at Óengus hadde styrt siden dennes død, men det er likevel en mulighet. Om han styrte i hele denne perioden var han den som ble mål for vreden til kong Alexander I av Skottland da menn fra Moray drepte Ladhmunn, sønn av Domnall, sønn av kong Máel Coluim III Cenn Mór med Ingebjørg Finnsdatter, det vil Alexanders nevø.

Den engelske kronikøren Orderic Vitalis skrev at i året 1130 invaderte Óengus med Máel Coluim mac Áeda (eller MacHeth) Scotia med 5 000 krigere. Menn fra Moray, moravianerne, ble møtt ved kong Davids gamle general, en eldre anglosaksiske adelsmann ved navn Edward Siwardsson. Den angelsaksiske krønike rapporterte om «en stor nedslakting».[2] Ulster-annalene forteller at 4 000 moravianere ble drept og bare 1 000 albanere (menn fra Alba).[3] Inisfallen-annalene er overens med hva Orderic Vitalis fortalte at slaget foregikk i «Skottland», og derfor var det en invasjon.[3] Edward beseiret moravianerne og Óengus ble drept. Den kongelige skotske hærstyrken invaderte deretter Moray som, slik Orderic Vitalis sier det, «manglet en forsvarer og en herre».[4]

Hvorfor invaderte Óengus? Forfulgte han sitt eget krav mot kong David, eller fulgte han et krav for MacHeth? Vi kan ikke vite, men det som vi faktisk vet er at invasjonen i 1130 ledet til at kongedømmet Moray ble innlemmet i Alba. Det var sannsynligvis gitt videre til William fitz Duncan (Uilleam mac Donnchada) og etter dennes død i 1147 ble området koloniserte av kong Davids franske, flamske og engelske tilhengere, skjønt i det lange løp forble det gælisert.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Ulster-annalene, oppslag for 1130; Anderson, Early Sources, s. 173
  2. ^ Anderson, Scottish Annals, s. 166
  3. ^ a b Anderson, Early Sources, s. 173
  4. ^ Anderson, Scottish Annals, s. 166-167

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Anderson, Alan Orr ([1922] 1990): Early Sources of Scottish History A.D. 500 to 1286, bind I, revidert og korrigert utgave, Stamford: Paul Watkins, ISBN 1-871615-03-8
  • Anderson, Alan Orr ([1908] 1991): Scottish Annals from English Chroniclers: AD 500-1286, London, gjenutgitt av Marjorie Anderson, red., Stamford.
  • Roberts, John L. (1997): Lost Kingdoms: Celtic Scotland in the Middle Ages, Edinburgh

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Forgjenger:
 Máel Snechtai
Mormaer av Moray
(?–1130)
Etterfølger:
 Annektert av Skottland (gitt til William fitz Duncan