Ingebjørg Finnsdatter

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Ingebjørg Finnsdatter
Født Ukjent
Norge
Død ca. 1068-69
Skottland
Ektefelle 1) Torfinn
2) Malcolm III
Far Finn Arnesson
Mor Bergljot Halvdansdatter
Barn Pål Torfinnsson
Erlend Torfinnsson
Duncan
Nasjonalitet Norge

Ingebjørg Finnsdatter (født uvisst, død ca. 1068-69) var datter av Finn Arnesson, norsk lendmann, og Bergljot Halvdansdatter, kong Harald Hardrådes brordatter.[1] Ingebjørg vokste opp på Austrått. Hennes søster var Sigrid Finnsdatter, som ble gift med jarl Orm Eilivsson, en dattersønn av ladejarlen Håkon Sigurdsson.[2] I skotsk historie kjennes hun under forvanskingen Ingibiorg.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Hun ble først gift i 1038 med Torfinn, jarl av Orknøyene (1009–1064?) siden med den skotske kongen Malcolm III (1031–1093).

Ingebjørg ble først gift med Torfinn, jarl av Orknøyene. Orknøyingenes saga hevder at Kalv Arnesson, Ingebjørgs onkel, var i landsforvisning på Orknøyene etter at hun ble gift med Torfinn. Det var under styret til kong Magnus den gode, sønn av Olav den hellige, som styrte fra 1035 til 1047, og som antagelig død før danske Hardeknut døde i 1042.[3] Torfinn og Ingebjørg fikk sønnene Pål og Erlend, som begge ble jarler under morens formynderskap. Erlend fikk sønnen Magnus, som er Orknøyenes nasjonalhelgen. Begge sønnene hennes deltok i Harald Hardrådes mislykte invasjon av kongeriket England i 1066.[4]

Snorre Sturluson i Heimskringla (sagaene om de norske kongene), og den anonyme sammenstilleren av Orknøyingenes saga skrev at Torfinn var den mektigste av alle jarlene på Orknøyene og han styrte over betydelige områder utover de nordlige øyene, inkluderte på det skotske fastlandet. Han døde en gang rundt 1065, og Ingebjørg valgte å gifte seg på nytt med den gæliske kongen av Alba (dagens Skottland), Máel Coluim mac Donnchada, eller Malcolm III av Skottland som han nå er mest kjent som. Når ekteskapet ble inngått er ikke kjent, bortsett fra at det må ha skjedd en gang etter 1065. Hun fødte ham minst en sønn, kanskje to. Orknøyingenes saga forteller at Donnchad mac Mail Coluim, mer kjent som Duncan II av Skottland, var deres sønn.[5] Det er en mulighet at en Domnall, sønn av Máel Coluim, også ble født av henne, og som Ulster-annalene rapporterte som død i 1085.[6] Det siste er ikke sikkert at Máel Coluim, eller Malcolm III, faktisk var far til denne Domnall (anglifisert som Donald). Den skotske historikeren Alan Orr Anderson mener det er like sannsynlig at Domnall var en sønn av Máel Coluim mac Maíl Brigti, mormaer av Moray, som også ble omtalt som en «konge» av Skottland i 1029.[7] Ingebjørgs sønn Duncan oppnådde å bli skotsk konge etter sin fars død, men han ble aldri preget av sin mors kulturelle røtter. Han ble utlevert som gissel til den engelske kongen, og tilbrakte store deler av livet oppfostret i anglo-normannisk kultur. Duncan fikk kun en sønn, William fitz Duncan.

Ingebjørg er antatt å ha dødd en gang før 1069 da Malcolm III giftet seg med den angelsaksiske prinsessen Margaret, søster av Edgar Ætheling, en gang rundt 1070.[8] Det er også en mulighet for at hun døde før Malcolm ble konge i 1058 da en Ingeborg comitissa opptrer i Liber Vitae Ecclesiae Dunelmensis, en liste over de som munker leste bønner for ved Durham, sammen med de personer som er kjent å ha dødd en gang rundt 1058.[9] Om Ingebjørg aldri ble dronning kan det forklare den åpenbare uvitenhet om hennes eksistens hos en del skotske kronikører.[10]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Snorre: Harald Hardrådes saga, side 179; Orknøyingenes saga, c. 34, sier at Ingebjørg var en kusine av Tora Torbergsdatter, hustru av Harald Hardråde og mor til Olav Kyrre.
  2. ^ Snorre: Harald Hardrådes saga, side 180.
  3. ^ Kalvs landsforvisning omtales Snorre: Magnus den godes saga, s. 133-134; Hardeknuts død (som Horda-Knut), s. 205; Orknøyingenes saga, c. 25, gir ingen informasjon som kan datere ekteskapet til Ingebjørg og Torfinn.
  4. ^ Orknøyingenes saga, c. 34; Snorre: Harald Hardrådes saga, s. 208.
  5. ^ Orknøyingenes saga, c. 34.
  6. ^ Ulster-annalene, oppslag for 1085.2; Oram, David I, s. 22–23; Duncan, s. 55.
  7. ^ Anderson, Alan Orr ([1022] 1990): Early Sources of Scottish History A.D 500–1286, bind 1. Opptrykk med rettelser. Paul Watkins, Stamford,. ISBN 1-871615-03-8, corrigenda, s. xxi
  8. ^ Oram, s. 23–23.
  9. ^ Duncan, s. 42–43. Merk at «ca. 1085» på første linje av side 43 er åpenbart en feil for «ca. 1058».
  10. ^ En død i 1058 vil også være forenlig med Orderic Vitalis' tro på at Malcolm ble trolovet til Margaret i 1059; Duncan, s. 43.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Primære kilder
  • Orknøyingenes saga, engelsk oversettelse The History of the Earls of Orkney, ved Hermann Pálsson & Paul Edwards. Penguin, London, 1978. ISBN 0-14-044383-5
  • Snorre Sturluson: Heimskringla, her Snorres kongesagaer, oversatt av Anne Holtsmark og Didrik Arup Seip, Oslo: Gyldendal norsk forlag, 6. utg. 2003
Sekundære kilder
  • Duncan, A.A.M. (2002): The Kingship of the Scots 842–1292: Succession and Independence. Edinburgh University Press, Edinburgh, ISBN 0-7486-1626-8
  • Oram, Richard (2004): David I: The King Who Made Scotland. Tempus, Stroud, ISBN 0-7524-2825-X

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]