Årstad hovedgård

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Årstad hovedgård

Årstad hovedgård ligger på en høyde like utenfor Bergen sentrum, i det som tidligere var Årstad kommune.

Historie[rediger | rediger kilde]

På Årstadvollen står en staselig hvitmalt villa i tre, sammen med noen mindre bygninger. Dette er en del av gamle Årstad hovedgård eller Alrekstad kongsgård om vi går enda lengre tilbake i tid. Her hadde Harald Hårfagre og hans ætt et av sine kongsseter. Men bygningene som står der i dag er av nyere dato, fra 1700- og 1800-tallet. Hovedhuset ligger på et platå over Lungegårdsvannet. Før skogen vokste til i skåningen ned mot vannet må det ha vært en fantastisk utsikt derfra. Den gode utsikten var gjerne årsaken til at kongsgården ble plassert akkurat her. Herfra hadde de godt utsyn med tanke på angrep fra fiender.

Kongsgården på Alrekstad blir nevnt flere ganger i sagaene. Første gang i sagaen om Halv, som skal ha levd på 700-tallet. I Snorres saga får vi høre om Harald Hårfagre (ca. 850-932) og hans tilknytning til kongsgården på Alrekstad. Sagaene forteller også om hans etterfølgeres forhold til kongsgården.

Da Olav Kyrre (Ca.1050-1093) grunnla Bergen i siste halvdel av 1000-tallet fikk han bygget en ny kongsgård på Holmen (Bergenhus festning). Alrekstad forble likevel i kongens eie, som et underbruk, til Nonneseter kloster overtok den en gang mellom 1200- og 1400-tallet. Både gården og Nonneseter ble så overført til St. Antonius-ordenen i 1507. Men kongen var ikke fornøyd med ordenen og fratok dem både Nonneseter og Årstad gård i 1528, og gav eiendommene til Vincens Lunge. Årstad gård ble da en del av Lungegårdens store eiendom som strakte seg fra Nonneseter til Nattland, fra Isdalen til Fjøsanger.

Hageanlegg[rediger | rediger kilde]

Årstad hovedgård kan sees nede til høyre på Johan F. L. Dreiers Prospect Af Bergen Optaget imod Westen i nerheden af Houkeland fra 1831

Årstad ble i Lungeslekten fram til 1705, da ble gården utskilt som borgerlig lystgård, med forskjellige eiere fram til 1900. Kommercieassessor J. von der Lippe skal ha anlagt en terrassehage her rundt 1750. På Werner H. Christies situasjonskart over Årstad gård med Møllendal fra 1779 vises hagenlegget med allé ned Årstadgeilen mot Fløen. Opprinnelig skal anlegget ha vært prydet med hageskulpturer og karussdam. Hageanlegget ligger på to terrasser og omkranset av kalkete murer med torv. Sørvest for hovedhuset står en hvitmalt portal med svungent gavltak. I hagen finner man idag også enkelte store gamle trær av blodbøk, valnøttre, ask og alm.

Lystgården[rediger | rediger kilde]

Kammerråd Christian Lerche Dahl eide lystgården fra 1799–1813 og fikk oppført en hovedbygning med midtark. I gavlene var det vinduer i tre høyder og taket var halvvalmet. Den opprinnelige portalen i Louis-seize-stil er bevart på stedet og viser likhetstrekk med portalen på Brødretomten fra 1797. På 1800-tallet ble store deler av eiendommen utparsellert til mindre lystgårder og selvstendige bruk.

Meyers Lærfabrikk[rediger | rediger kilde]

Hovedgården ble i 1848 kjøpt på offentlig auksjon for 14 036 speciedaler av skomakermester Samuel Boysen Meyer, senere garverieier og ordfører i Årstad herred. Hovedhuset ble i 1870-80-årene ombygget til sveitserstil.

Garveriet[rediger | rediger kilde]

Samuel Meyer hadde tidligere hadde drevet garveri med to garvekar i sine foreldres hus i Rentesmuget i Korskirkens sogn i Bergen. Her produserte han det læret han trengte til egen skomakervirksomhet. På Årstadvollen opprettet han et garveri på eiendommens sydvestlige grense mot Møllendalselven som ga vann til driften av barke- og stampemøllene og til garverivirksomheten. I 1874 overtok sønnen Jacob Boysen Meyer driften av garveriet. I 1875 hadde garveriet 14 fast ansatte, og var etter datidens mål et stort og tidsmessig garveri. Garveriet hadde to barkemøller og benyttet både vannkraft og dampmaskin i produksjonen, hadde moderne garverimaskiner, barkepresse og lærpresse. Fabrikken ble drevet av fire generasjoner av familien Meyer over mer enn 100 år. På grunn av kunkurranse fra utlandet og sviktende marked ble fabrikken nedlagt i 1960. Bygningene ble solgt og lokalene benyttet til lagerplass og papirforbrenningsanlegg for et privat firma. I 1970 kjøpte Bergen kommune området og rev bygningene på Meyermarken for å gi plass til den nye Haukeland skole.

Skolen[rediger | rediger kilde]

Bergen kommune kjøpte Årstad hovedgård i 1898. Da fikk kommunen kontroll over hovedmagasinene til byens vannforsyning – Svartediket og Isdalsvannet. Hovedgården ble i 1900 omgjort til tvangsskole for gutter. I 1928 ble Årstad spesialskole for Bergen kommune. I dag er det fortsatt en spesialskole, med internat, for skolebarn som trenger ekstra oppfølging. Første jente som elev, begynte i 1987. Åstad skole skiftet navn til Alrekstad skole i 2004. Internatdriften ble avviklet i 2011. Fra 2012 holder Bergen Kompetansesenter for Læringsmiljø (BKL) til på eiendommen i Årstadgeilen 25. Alrekstad skole er utvidet og fremdeles i drift som en av BKLs avdelinger.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • «artikkel om Harald Hårfagre» i Store norske leksikon.
  • Bergens Historiske forenings skrifter nr 28. Just Bing 1922.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]