Forlis

Denne artikkelen handler om skipsforlis og havarier. Se eventuelt albumet Forlis og distriktet Havari.

Forlis er en hendelse der et skip går helt tapt. Bildet viser det britiske transatlantiske passasjerskipet / atlanterhavsskipet «Titanic» som forliste på jomfruturen fra England til USA natt til 15. april 1912 etter sammenstøt med et isfjell.

Illustrasjon: Dramatisert framstilling av den tyske marinemaleren Willy Stöwer.

Forlis (avledet fra lavtysk og/eller nederlandsk: verlieren, verlust, «tap»)^[1] er en hendelse der et skip går helt tapt.^[2] Mens skipbrudd betegner en fullstendig ødeleggelse ved forlis, kollisjon eller grunnstøting, betegner havari at fartøy og last blir sterkt skadet under en sjøreise, men ikke nødvendigvis ender som et totalt tap.^[3]

Forlis kan forekomme på grunn av naturens elementer som vind, strøm, bølger eller uventede grunner og skjær, gjerne under omstendigheter der mannskapet ikke helt har kontroll med styring eller framdrift. Begrepet brukes også om fatale ulykker som skyldes at skip har gått på sjøminer, er blitt torpedert og liknende.

Uttrykket havari brukes ofte synonymt med forlis, men er som regel mer gradert og uten at utfallet alltid er like katastrofalt. Havari er også betegnelse på enkelte større eller mindre uhell og ulykker i vei-, jernbane- og lufttrafikk. Ordet har også en spesifikk juridisk mening.

Årsaker[rediger | rediger kilde]

«Den Forønskede Fred» av Trondhjem havarerer utenfor Vestfrisland 1789.

Foto: DigitaltMuseum, Trondheim byarkiv (originalmaleri hos Sverresborg Trøndelag Folkemuseum).

Blant de faktorer som kan føre til forlis:

Dårlig utforming eller feil i skipets utstyr.
Ustabilitet grunnet dårlig skipsdesign, feilaktig lagret skipslast, last som endrer posisjon eller at skipet er overlastet.
Feil i navigeringen eller andre menneskelig feil, fører til kollisjon med andre skip, skjær, isfjell eller lignende.
Dårlig vær, storm til havs, vind og mektige bølger.
Krig, piratvirksomhet, mytteri eller sabotasje, inkludert kanoner, torpedoer, sjøminer, bomber og lignende.
Brann om bord.
Bevist senking av skipet (bore i senk).

Skipskatastrofer (utvalg)[rediger | rediger kilde]

Blant de største og mest kjente forlisene i vestlig populærkultur og nordisk historie er «Vasa»-forliset i 1628, «Titanic»-forliset i 1912, «Scandinavian Star»-forliset i 1990 og «Estonia»-forliset i 1994. Også cruiseskipet «Costa Concordia» som gikk på grunn i Itaia i 2012, og andre spektakulære forlis har fått mye medieoppmerksomhet. Tidenes verste er likevel senkingen av «Wilhelm Gustloff», et passasjerskip fullastet med tyske flyktninger som ble torpedert av en russisk ubåt mot slutten av andre verdenskrig vinteren 1945 og krevde anslagsvis 9400 liv, de fleste barn, mer enn seks ganger flere enn i «Titanic»-katastrofen.^[4]^[5]

År	Land	Navn og beskrivelse	Antall omkomne	Bruk
1945	Tyskland	«Wilhelm Gustloff», passasjerskip bygd 1938, overfylt med tyske militære og sivile flyktninger, flest barn, senket av russisk ubåt i Østersjøen 30. januar 1945	9 343 (anslag)	Passasjerskip
1945	Norge	«Goya», norsk lasteskip bygd 1940, overtatt av den tyske marinen under andre verdenskrig, senket av russisk ubåt i Danzigbukta 16. april 1945	6 000–7 000 (anslag)	Lasteskip
1945	Tyskland	«Cap Arcona», passasjerskip bygd 1926 fullastet med fanger fra tyske konsentrasjonsleire senket av britiske fly 3. mai 1945, angivelig på grunn av mistanke om kamuflert militærflukt	4 500	Passasjerskip
1945	Tyskland	«General Steuben»	4 500 (anslag)
1945	Tyskland	«Thielbek»	2 800 (anslag)
1948	Republikken Kina	«Kiangya» («Chiang Ya»)	2 750 (anslag)
1944	Norge	«Rigel»	2 571
1987	Filippinene	«Dona Paz»	4 300 (anslag)	Passasjerskip
1912	Storbritannia	«Titanic», britisk transatlantisk passasjerskip (ocean liner) som forliste på jomfruturen fra England til USA natt til 15. april 1912 etter sammenstøt med isfjell	1 503	Passasjerskip
1915	Storbritannia	«Lusitania»	1 198	Passasjerskip