«Uredd» (P 41)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
«Uredd» (P 41)
Minnesmonument over 'Uredd'.jpg
Et monument til minne om «Uredd» er reist ved Fugløyfjorden.
Karriere
TypeUbåt
Nummer
KlasseU-klassen
VerftVickers Armstrong i Barrow-in-Furness
Kjølstrekkingukjent
Sjøsatt24. august 1941
Operativ27. september 1941
SkjebneSenket av mine februar 1943
Søsterskip«Ula» og «Utsira»
Tekniske data
Deplasement545 tonn (overflatestilling)
740 tonn (neddykket)
Lengde60 m
Bredde3,88
Dypgang62 meter (dykkedybde)
Framdrift2 dieselmotorer, 615 BHK, 10,5 kn. i overflatestilling
el: 825 BHK, 8,5 kn. under vann
Rekkevidde4050 nm. ved 10 kn
300 nm. ved 9 kn. neddykket
Pansringukjent
Bestykning76 mm kanon og tre maskingeværer
4 stk 533 mm torpedorør
Mannskap34
Fly-

«Uredd» var en norsk ubåt under den andre verdenskrig som en del av 9th Submarine Flotilla ved Dundee og den eneste norske ubåten tapt i kamp. Ubåten ble bygget ved Vickers Armstrong i Barrow-in-Furness, sjøsatt 24. august 1941, og ble gitt av Royal Navy til Sjøforsvaret i slutten av 1941.[1]

Oppdrag[rediger | rediger kilde]

Første oppdrag startet 8. mars 1942 og gikk ut på oppklaring langs Nordlandskysten. Mannskapet observerte to jagere i sleipner-klassen samt to fly. Andre oppdrag var eskortetjeneste for en konvoi til Murmansk. 30. april 1942 møtte «Uredd» opp ved konvoien sammen med ubåtene «Minerve» og «Jastrząb». Tyske fly angrep konvoien 1. og 2. mars, men mislykkes grunnet godt forsvar fra allierte jagerfly. «Jastrząb» ble senket av disse jagerne, da den ble tatt for en tysk inntrenger, da den hadde forvillet seg inn i selve konvoien. 15. mai kom konvoien til Murmansk, og «Uredd» var tilbake i Lerwick 7. mai.

«Uredd» var så med på to konvoier til. 2. september var den på nytt oppdrag, Andfjorden skulle dekkes. Ubåten returnerte fra oppdrag 29. september. 12. oktober var det nytt oppdrag på norskekysten. I Åfjorden senket hun sitt første skip, et tysk handelsskip av middels størrelse. Hun returnerte til Lerwick 27. oktober. 11. november ble hun nok engang sendt ut, denne gangen i kraftig storm, og selv på 200 fots dybde slingret hun godt. Hun fikk returordre 25. november. På nytt oppdrag på norskekysten fikk mannskapet se en større krysser 17. januar 1943. Hun klarte ikke å senke denne, ved å sende ut fire torpedoer. Dagen etter fikk hun returordre.

Siste oppdrag[rediger | rediger kilde]

I februar 1943 var «Uredd» på et oppdrag der hun skulle landsette Kompani Linge-mannskaper i Bodø. Disse skulle sabotere kraftforsyningen til Sulitjelma gruberOperasjon Seagull»). «Uredd» skulle så til Senja for å hente to franskmenn og to norske SIS-agenterOperasjon Upsilon II»). De hadde fått informasjon fra britisk etterretning at Fugløyfjorden ikke var minelagt, noe som var feil. «Uredd» traff en tysk mine, og hele mannskapet inkludert løytnant Rolf Q. Røren og alle mannskapene fra kompani Linge omkom, sammen med SIS-agenten Paul Kristjern Nygaard, som også var ombord som maskinist.

Ubåten ble funnet sørvest for Fugløyvær på 105 meters dyp i 1985, ved hjelp av en miniubåt. Man kunne se at den hadde blitt sprengt av en mine ved maskinrommet. 13. mars 1986 ble vraket erklært som krigsgrav,[2] og en minnebauta ble satt opp på Haakonsvern.

Kompani Linge-agenter som døde ved forliset[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Knudsen 2009, s. 96
  2. ^ Knudsen 2009, s. 98

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Knudsen, Svein Aage (2009). Tilstede og usynlig i 100 år. Bergen: Bodoni forlag. ISBN 978-82-7128-540-1. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]