MS «Sand» (1945)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra ««LCG(M)194» (1945)»)
MS «Sand»
Generell info
Andre navn1945–1953: «LCG(M)194»
1969–1975: italiensk «Christina V»
Skipstype1945–1945: Landgangsfartøy -Landing Craft Gun (medium)
1953–1969: Lokalrutebåt
1969-175: Lystyacht
Bygget1945
FlaggstatNorges flagg Stavanger
RederiDet Stavangerske Dampskibsselskab
StatusSolgt til Italia som yacht i 1969. Forliste i Middelhavet i 1975(?).
Kjølstrekking20. november 1944
Sjøsatt28. februar 1945
Tekniske data[a]
Lengde154,5 fot
Bredde22,2 fot
Dypgående6 fot
Toppfart11,75 knop
Hovedmaskin2x 12syl 4tev Paxman dieselmotorer
Ytelsetils. 920 bhk
Deplasement381 tonn

a^ Ved overlevering hvis ikke annet er angitt

MS «Sand» var i perioden 1953–1969 en lokalrutebåt tilhørende Det Stavangerske Dampskibsselskab, Stavanger og ble benyttet i dette selskapets lokalruter i Ryfylke. «Sauda» var en av tre lokalrutebåter som utrolig nok hadde fortid som krigsbygde landgangsfartøy (de to andre var Stavangerskes «Sauda» og AS Jøsenfjord Rutelags «Hjelmelandsfjord».

Landgangsfartøy for The Royal Navy[rediger | rediger kilde]

  • 20. november 1944: Kjølstrukket ved Stewart & Craig, Hull, England.
  • 28. februar 1945: Sjøsatt.
  • 22. september 1945: Levert som landgangsfartøy «LCG(M)194» til The Royal Navy. Ved levering var krigen i Europa over og fartøyet gikk rett i opplag sammen med store mengder andre marinefartøy det nå ikke lengre var bruk for. I Norge var der samtidig et stort behov for ny tonnasje i kystflåten etter stor slitasje og frafall under krigen. De mange uvirksomme, mindre marinefartøyene ble i denne situasjonen attraktive. Det var særlig minesveipere, eskortetrålere og nettopp landgangsfartøyer som slik kom til Norge og ble ombygd til sivilt formål. De fleste landgangsfartøyene resulterte i fraktefartøy av nokså variabel kvalitet, -og de fleste fikk relativt korte liv. Tre landgangsfartøy ble imidlertid påkostet særlig omfattende ombygninger til vakre og for sin tid moderne lokalrutebåt, -en av dem var «LCG(M)194».

MS «Sand»[rediger | rediger kilde]

  • 15. juli 1946: Solgt til Det Stavangerske Dampskibsselskab, Stavanger.
  • 14. august 1946: Overtatt, hentet i UK og opplagt på Klasaskjæret i Stavanger i flere år.
  • 1952: Omfattende ombygd til lokalrutebåt av «sjøbuss»-type. Stålarbeidet ble utført ved Haugesund Mekaniske Verksted AS, Haugesund.
  • Vinter 1953: Utrustet ved Stavangerskes eget verksted på Klasaskjæret. Overbygning med to lyse salonger midtskips for 428 passasjerer, stort lasterom forut og bildekk akterut. Totalt hadde båten plass for 12 personbiler. Kjenningsmål etter ombygningen: 158,5’ x 22,1’ x 10,1’ brt:335. De to originale motorene ble beholdt: 12 knop.
  • 24. mars 1953: Gikk prøvetur som MS «Sand» og høstet mange lovord. Store vinduer med liggende format i salongene gav «Sand» et yachtlignende utseende.
  • Påske 1953: satt i fart.
  • Sommer 1953: Satt inn i ruten båten var ment for, -turistruten Stavanger-Sand. Ruten avgikk daglig Stavanger kl.09.30 og ankom Sand kl.14.15 og korresponderte der med turistbuss til Suldalsvatnet). Retur fra Sand kl.16 og ankomst Stavanger kl.20.30. Ruten fungerte i noen grad som en samseiling med ettermiddagsruten Stavanger Sand-Sauda hvor rederiets sjøbuss «Fjordsol» gikk. «Sand» gikk også på Sauda (tidvis om Fister og Hjelmeland) og i Sjernarøy-ruten.
  • Høst 1955: Gikk i lasterute Sandnes-Sauda (nattruten tok med lasten fra Sandnes til Stavanger der den ble lastet over i «Sand»). Var litt tungvint i lasteruten fordi den lenge manglet bomsvingere.
  • 196x: Satt inn i dagruten Stavanger-Kopervik-Føresvik-Haugesund som supplement til Stavangerskes «Haugesund» og i samseiling med Haugesund Dampskibsselskabs bilferge «Tre Måker». Ruten var pr. 1965–1966 avgang Haugesund kl.09 og ankomst Stavanger (12.30). Avgang Stavanger kl.14.00 og ankomst Haugesund kl.17.30). «Sand» gikk ruten fire dager i uken. «Sand» gikk tidvis også på Jørpeland.
  • 1966: Skulle settes inn i Rennesøy-ruten med mye last og mange, tette anløpsteder. Fikk derfor ny lossebom og bomsvingere montert for raskere lasting.
  • vår 1966: Satt inn i Rennesøy-ruten. Avløste der eierselskapets mindre lokalrutebåt «Rennesøy» som nå hadde for liten lastekapasitet. Ruten var da Sørbø-Utstein kloster-Mosterøy-Vikevåg-Dale-Askje-Vestre Åmøy-Sokn-Bru-Stavanger. Med korte avstander var mellom anløpstedene og mye jordbruksprodukter til byen var dette en travel rute for besetningen ombord.
  • 15. juli 1968: Ruten endret til fergesamband Stavanger-Askje-Vikevåg. «Sand» benyttet i samseiling med innleid bilferge «Høgsfjord».
  • 27. juni 1969: «Sand» og «Høgsfjord» avløst i ruten av eierselskapets nybygde bilferge «Rennesøy».

Etterhistorie[rediger | rediger kilde]

  • 6.1969: Solgt til Carlo Carminati, Roma / reg. Panama. Omdøpt «Christina V». Ombygd til lystyacht.
  • 1975 (?): Forliste i Middelhavet.

Se også[rediger | rediger kilde]

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Artikkel om Stavangerske i «Skipet» 1-2.1991 av Alf Johan Kristiansen
  • «Fjordabådane», Magnus Torgersen 1981
  • «Fjordabåtene», Jone Laugaland 2005
  • Trygve Eriksen jr.'s arkiv