«Kvikk»-saken

Bilateral klumpfot hos et barn

Kvikk-saken handler om en rekke fenomener med misdannelser hos barna til de mennene som tjenestegjorde på KNM «Kvikk». Mistanken oppsto da to tidligere offiserer tilfeldigvis møttes på ortopedisk avdeling ved Haukeland sykehus i Bergen, og etter hvert ble det avdekket at hele 11 barn hadde blitt født med misdannelser fra 1987 til 1994. Til slutt ble det 17 skadede barn, og det viste seg at misdannelsene allerede hadde startet i 1983. Av medfødte misdannelser relatert til Kvikk-saken er klumpfot, defekt tommelfinger, hofteleddskader, medfødt hjertefeil, hjernefeil og strukturelle hjerneskader, grå stær og andre defekter. Noen av barna har i tillegg hatt forsinket utvikling og atferdsproblemer.

Den mest aksepterte teorien om årsaken til misdannelsene har vært at spesielt kraftig stråling fra båtens kommunikasjonsmaster førte til at flere av dem som tjenestegjorde om bord på skipet fikk barn med klumpfot, og i noen tilfeller dødfødte barn, muligens på grunn av at kraftig radarstråling har ødelagt arvestoffet i sædcellene hos mennene som jobbet om bord. Hele 17 av 85 barn av offiserer som tjenestegjorde på «Kvikk» er blitt født med misdannelser. Av andre teorier om årsaken til misdannelsene er det en at «Kvikk» som eneste fartøy har blitt brukt til å eksperimentere med ulike typer kamuflasjemaling.

1987-94: Kvikk brukes til elektronisk krigføring

Kvikk ble i 1987 utstyrt for elektronisk krigføring (EK), blant annet ved å få en ekstra radarsender akter angitt til 750 watt, som deretter ble brukt svært aktivt under øvelser og til testing ved å lage «støysendinger» (jamming). Kvikk avsluttet sin tjeneste som EK-fartøy i desember 1994.

Risiko for stråleskader

Forsvaret visste før saken kom opp at det hadde blitt målt svært kraftig stråling på KNM Kvikk. Det hadde samtidig blitt målt kraftig stråling på andre forsvarsfartøy og installasjoner på land som overskred NATO sine grenser for strålefare, som for eksempel på KNM «Narvik» og KNM «Tjeld». Det var ikke uvanlig for mannskapet på Kvikk å oppholde seg rundt masten under støysendinger, og de ble dermed utsatt for kraftig elektromagnetisk stråling fra masten som det har vært spekulert i om kan ha skadet arvestoffet deres.

Som en ekstra risikofaktor hadde radaren på Kvikk en stabilisator som skulle sørge for at radarstrålen ble hold i plan med horisonten slik at den også ville fungere i urolig sjø, men denne mekanismen hadde en svakhet som gjorde at radaren tippet over mange ganger og sendte stråling direkte ned mot dekket, slik at mannskapet i mange tilfeller skal ha blitt bestrålt svært nært da de var på dekk.

I tillegg fikk fire fedre som arbeidet som serviceelektronikere ved televerkstedet på Haakonsvern barn med kromosomskader. De arbeidet blant annet med å utbedre feil og mangler ved telekommunikasjonsutstyr på KNM Kvikk og andre marinefartøy, og ble derfor under testing utsatt for høye nivåer av elektromagnetisk stråling, for det meste fra radarer og kommunikasjonsutstyr.

Det er vist i forskning fra 60- og 70-tallet at ikke-ioniserende stråling i mikrobølgeområdet kan gi genskader i kjønnsceller på dyr som så blir brakt videre til avkommet, i tillegg til at slik stråling i praktiske eksempler har ført til sterilitet i mennesker, men lite nyere forskning støtter dette.^{[trenger referanse]} Sjøforsvaret, Statens strålevern og en forskergruppe på NTNU har konkludert med at det ikke er påviselig sammenheng mellom den ikke-ioniserende strålingen om bord og barna som ble født med misdannelser. Foreldrene i saken har sagt at de ikke stoler på forskningen som er blitt gjort.

1996: Saken kommer fram

Saken ble kjent da Haakonsvern i 1996 sendte ut en pressemelding om at et uvanlig høyt antall barn av de ansatte ved marinebasen var skadet ved fødselen. VG var den første avisen som tok tak i saken, og fant sammenhengen med at fedrene til alle barna som var født med misdannelser hadde tilknytning til KNM Kvikk. VG publiserte straks på førstesiden den 28. april en overskrift som lød «Kronprins Haakon er en av de mange som for tiden er ombord på MTB-fartøy og kan være utsatt for stråling».

Sjøforsvaret bestemte seg så raskt for å undersøke om det var en sammenheng mellom strålingen om bord og arveanleggene til de som hadde tjenestegjort der, men da var Kvikk allerede hugget opp - bare ni dager etter at den opprinnelige pressemeldingen fra Haakonsvern kom ut.

Ulike kartlegginger

1998: Sjøforsvarets første kartlegging

Etter at tre offiserer i februar 1996 hadde meldt fra til Marineinspektoratet om at de hadde fått barn med misdannelser etter tjeneste på KNM «Kvikk», ga Sjøforsvaret samme år en intern beskjed om at de ikke ville ha flere slike meldinger fra marineansatte om misdannelser. De begynte derfor å undersøke om dette og andre lignende tilfeller kunne skyldes radar- og radiostråling. I 1998 konkluderte de med at dette ikke var tilfellet og at en årsakssammenheng ikke kunne påvises, slik at det ikke var grunnlag for erstatningsansvar. I rapporten avviste Sjøforsvaret noen som helst mulig sammenheng mellom misdannelsene til barna og at fedrene hadde tjenestegjort på Kvikk, og foreslo statistisk opphopning som mulig forklaring.

2000: STAMI-rapport

I 2000 utredet statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) etter oppdrag fra Forsvardepartementet saken i en rapport, som resulterte i at de hverken kunne bekrefte eller avkrefte at det fantes en sammenheng mellom misdannelsene og stråling eller andre miljøfaktorer om bord. Den andre rapporten avvek svært lite fra den første og kommandørkaptein og lege Jan Helge Halleraker ved Haakonsvern, som var ansvarlig for rapporten, sa han var fornøyd med resultatet og at bare fremtiden kunne vise hva som hadde skjedd. Den nye rapporten var mer positiv til at det kunne være en sammenheng mellom de skadede barna og at fedrene hadde jobbet på Kvikk.

2004: Første uavhengige rapport

Seksjon for arbeidsmedisin ved Universitetet i Bergen (UiB) begynte i 2002 på oppdrag fra Sjøforsvaret en uavhengig kartlegging. Den ble levert i 2004, og slo statistisk fast at misdannelsene til barna hadde sammenheng med fedrenes tjeneste på Kvikk og at faren for stråleskader for mannskapet om bord på Kvikk nesten var femdoblet. De samme forskerne fant dessuten ut at den høye forekomsten av misdannelser allerede hadde startet i 1983, hele fem år før det ekstra elektroniske utstyret ble montert i 1987. Dette åpnet for nye teorier, og forskerne ønsket derfor å gå videre med å undersøke om det kunne være andre mulige årsaker i miljøet på båten eller med livsstilen til mannskapet. Undersøkelser av for eksempel røykevanene ledet ikke frem til noe.

I september 2005 leverte generalmajor Leif S. Rosen, den gang sjef for Forsvarets sanitet, inn en innstilling til Forsvarssjefen hvor han ønsket å avslutte undersøkelsene hos seksjon for arbeidsmedisin, med begrunnelsen at Forsvaret ikke bare måtte «henge seg opp i Kvikk, men se på hele Forsvaret under ett». Han ønsket heller at statens strålevern, statens arbeidsmiljøinstitutt eller folkehelseinstituttet skulle bli med i den videre vurderingen av saken, ettersom seksjon for arbeidsmedisin ikke hadde funnet årsaken til misdannelsene.

Forslaget om å stoppe den uavhengige forskningen vakte sterke reaksjoner blant Kvikk-foreldrene som beskyldte Forsvaret for å sitte på begge sider av bordet, og Bergens Tidende skrev at saken var i ferd med å «skyves inn i det uvisse». Forsvarssjefen kom frem til en løsning for videre arbeid som innebar Sjøforsvaret og forskerne ved UiB videre skulle ha et tett samarbeid mot både nasjonale og internasjonale strålingseksperter. Cato Rasmussen fra foreldregruppen uttalte da lettet at han «ville blitt svært forbauset dersom undersøkelsene hadde blitt stoppet uten at man hadde fått svar på hva som egentlig skjedde».

Seksjon for arbeidsmedisin har satt i gang med å analysere det omfattende data-materialet som har blitt samlet inn gjennom spørreundersøkelser blant ansatte i Sjøforsvaret, hvor man i tillegg til de på Kvikk tar for seg ansatte helt tilbake til 1950. Foreløpige resultater tyder på at det ikke bare er mannskapet fra Kvikk som har hatt høy risiko for å få barn med misdannelser eller problemer med å få barn, men i tillegg andre som har arbeidet nær radarer og antenner. Undersøkelsen skulle avsluttes i 2006, men ble med det første foreslått forlenget med tre år.

Forsøk på rekonstruksjon

Ettersom Kvikk ble hugget opp like etter at saken ble rullet opp, ble det i 1997 satt i gang en rekonstruksjon ved å bygge opp et søsterskip fra den samme Snøgg-klassen med samme type radioantennene og radar for å måle strålingen og forsøke å finne årsaken til de mange tilfellene av misdannelser. Sjøforsvaret regnet med at rekonstruksjon ville bli fullstendig.

Da man var ferdig med målingene lå båten til kai uten vedlikehold i mange år, før det i 2006 ble utført nye målinger.

Testene som ble utført fant ingen direkte sammenhenger, men har blitt kritisert av de pårørende for å ha vært mangelfulle.^{[trenger referanse]}

Erstatningssaker

Forsvaret sa tidlig at de ville ta økonomisk ansvar for Kvikk-barna og dekke advokatutgiftene til familiene, og det har blitt utbetalt erstatninger av varierende summer etter invaliditetsgraden til barna. I 2006 var 17 av de 48 millioner kronene familiene til sammen krevde blitt utbetalt. Kvikk-saken har vært opprivende og har ført til at de fleste av foreldrene til barna har opplevd samlivsbrudd, blant annet som følge av belastningen kampen for erstatning og medisinske kompensasjonar har vært.

Alternative årsaksteorier

Av andre teorier enn stråling er malingen som ble brukt den meste aksepterte forklaringen. Andre forsøk på forklaringer har vært olje- eller dieseldamp og stress.

Kamuflasjemaling

Kvikk skilte seg ut ved at det var den eneste missiltorpedobåten som prøvde ut forskjellige kamuflasjemalinger. Jotun og Sjøforsvaret inngikk en avtale i 1986, og det har vært mistenkt at malingen inneholdt det reproduksjonsskadelig stoffet 2-Etoksyetylacetat (2-EEA), som for eksempel har gitt hjertefeil i avkommet ved forsøk på rotter. I samband med den andre granskingen gikk Jotun gjennom sine gamle oppskrifter høsten 2000. De fant ut at 2-EEA hadde blitt brukt som en større bestanddel i maling på 70-tallet, men hadde så gradvis blitt redusert ned til 10 %. De kunne ikke se at stoffet hadde blitt brukt til produksjon etter 1981 i klorkautsjukmalingen som gikk under handelsnavnet Pioner TC, malingen som ble brukt på Kvikk.

Sommeren 1987 ble mannskapet på Kvikk satt til å male dekket og skutesidene med Pioner TC. Det ble brukt Pioner primer (aluminiumsmaling) og tynner nr. 7, som bestod av løsemiddelet xylen. Xylen kan forårsake fødselsskader som ryggmargsbrokk, klumpfot og hjertefeil. Reservemaling ble lagret over mange år i noen skap på båten, og mannskapet skal ved mange anledninger ha klaget på sterk malingslukt inne i båten.

Se også

• KNM «Kvikk»
• Teratologi

Referanser

Autoritetsdata