Torsk: Forskjell mellom sideversjoner
Erstatter siden med ': (' |
m Tilbakestilte endring av 93.184.112.142 (bidrag) til siste versjon av Anne-Sophie Ofrim |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{Taksoboks |
|||
: ( |
|||
| bilde=Atlantic cod.jpg |
|||
| bildetekst= |
|||
| norsknavn=torsk, skrei |
|||
| vitenskapsnavn=''Gadus morhua'' |
|||
| autor=[[Linnaeus]] |
|||
| autorår=[[1758]] |
|||
| overgrupper=[[torskefamilien]], <br />[[torskefisker]], <br />[[strålefinnede fisker]] |
|||
| rødlistestatus={{rødliste|VU|2.3}} |
|||
| rødlistereferanse=<ref>[http://www.iucnredlist.org/search/details.php/8784/all Sobel, J. 1996. ''Gadus morhua''. In: IUCN 2006. 2006 IUCN Red List of Threatened Species]. Downloaded on 06 August 2007.</ref> |
|||
| rødlistestatusno={{rødliste|LC|no}} |
|||
| rødlistereferanseno=<ref>[http://www2.artsdatabanken.no/rodlistesok/Artsinformasjon.aspx?artsID=28570 Artsdatabanken. 8. mai 2007 ''Gadus morhua''.] Lenke lagt til 6. august 2007</ref> |
|||
}} |
|||
{{Taksoboks-art |
|||
| kart=Gadus morhua-Atlantic cod.png |
|||
| habitat=hav }} |
|||
'''Atlanterhavstorsk''' (''Gadus morhua'') eller '''torsk''', som man gjerne sier i [[Norge]], er en [[art|fiskeart]] i [[torskefamilien]]. I norsk sammenheng er denne arten den kommersielt viktigste matfisken i denne familien. |
|||
== Beskrivelse == |
|||
Torsken kan bli opptil 150-200 cm lang og veie opp mot 60 kg. Den kjennetegnes gjennom «hakeskjegget», som egentlig er en finne. Torsken har dessuten tre ryggfinner og to gattfinner. Farger varierer med [[habitat]]et. I havområder med mye alger får gjerne skinnet et rød- eller grønnskjær, mens fisk som lever nær bunnen eller over sandbunn gjerne blir blekgrå i fargen. |
|||
I vill tilstand vil det ta fra to til ti år til torsken er kjønnsmoden. Den gyter vanligvis i mars/april, og eggene er pelagiske (flytende i vannmassen). Klekking skjer fra to til fire uker etter befruktning, avhengig av temperaturen. Torsken gyter i såkalte 'batch', det vil si at den slipper ut porsjoner med rogn i løpet av hele gytesesongen. Den kan gyte mellom 10 og 20 slike batcher. Atlanterhavstorsken kan bli mer enn 20 år gammel. |
|||
Ordet «torsk» kommer av det [[gammelnorsk]]e ''turskr'' som betyr ''turrfiskr'' – [[tørrfisk]]. Det finnes to varianter av arten; såkalt ''vandrende oseanisk torsk'' og ''norsk-arktisk torsk'', også kalt [[skrei]], og mer eller mindre stasjonær kysttorsk. |
|||
== Utbredelse, habitat og bestand== |
|||
Atlanterhavstorsken finnes i [[Atlanterhavet]] langs øst- og nordkysten av [[Nord-Amerika]], langs kysten av [[Grønland]] og i [[Nordishavet]], sør til [[Biscayabukten]]. Utbredelsesområdet inkluderer også havområdene rundt [[Island]], [[Barentshavet]], langs kysten av [[Norge]] og [[Skagerrak]]. |
|||
Atlanterhavstorsken skilles i to hovedtyper. Kysttorsken som lever forholdsvis stasjonært i kyststrøk og nært bunnen, og den vandrende oseaniske torsken ([[skrei]]) som i større grad lever pelagisk og dypere på åpent hav. Dybder på 500-600 meter er ganske normalt og typisk, selv om den også finnes på grunnere dyp. Atlanterhavstorsken kan noen steder også finnes i [[brakkvann]]. Den trives i vann som holder 0-20 grader [[Celcius]] (som fullvoksen helst i temperaturer under 10 grader C). Den norske torskebestanden er antatt å utgjøre 25-50 prosent av totalbestanden. |
|||
==Fiske== |
|||
[[Fil:Gadus.JPG|thumb|Torsk tatt med garn nær kysten<br/>{{byline|Arnstein Rønning}}]]Torskefiske har pågått langs kysten av Norge siden [[steinalderen]]. Det er kjent at sjøfarende brakte med seg tørket torsk på lange ekspedisjoner. Allerede i [[vikingtida]] eksporterte nordmenn tørket torsk til Sør-Europa, først og fremst [[Spania]] og [[Italia]]. Eksporten har pågått ubrutt gjennom mer enn 1000 år og har fortsatt stor betydning. [[Tørrfisk]]en produseres i første rekke i [[Lofoten]] hvor fisket etter gytemoden skrei pågår i begynnelsen av hvert år. |
|||
Siden [[1970-tallet]] ble torskefisket regulert i Norge. Det har imidlertid eksistert en egen ''Lofotlov'' lenge før disse reguleringene ble innført. [[Lofotloven]] regulerer fortsatt aktiviteten på innersiden av Lofoten. Hensikten er å unngå brukskollisjoner ved å definere egne områder for stående redskaper ([[garn]] og [[linefiske|line]]). |
|||
Moderne regulering er begrunnet utfra risikoen for overfiske og ufornuftig beskatning. Reguleringene omfatter både fangsmengder (uttak) og fiskeaktiviteter (innsats). Torskebestanden i Barentshavet forvaltes av [[Norge]] og [[Russland]] i [[Den norsk-russiske fiskerikommisjonen]]. Norsk kvote fordeles på [[trål]]erflåten og konvensjonelle redskaper etter nøkkelen 30/70. Artsdatabanken vurderer bestanden av kysttorsk nord for Stad som truet og har ført den inn på [[nasjonal rødliste|rødlista]] med status EN - ''Sterkt truet''.<ref>[http://www2.artsdatabanken.no/faktaark/Faktaark87.pdf Faktablad fra Artsdatabanken. PDF]</ref> |
|||
==Fiskeforedling== |
|||
Torsk har i uminnelige tider blitt foredlet og gjort holdbar som [[tørrfisk]]. Tørr vårvind gjør arbeidet uten bruk av konserveringsmidler. I nærmere tusen år har tørrfisk blitt eksportert fra Norge til marked i Europa. Før år 1700 ble [[klippfisk]] introdusert som en alternativ metode for å gjøre fisken holdbar. Både tørrfisk og klippfisk er stadig viktige eksportartikler fra Norge til verdensmarkedet. |
|||
[[Fil:Torskens indre organer.jpg|thumb|right|Torskens indre organer. 1: [[Lever]]en. 2: [[Svømmeblære]]n. 3: [[Rogn]]. 4: [[Blindsekk]]er. 5: [[Magesekk]]en. 6: [[Tarm]]en (litt skjult bak rognen).]] |
|||
==Oppdrett== |
|||
Torsk har de siste årene vært mye forsket på når det gjelder [[Fiskeoppdrett|oppdrett]]. Her klarer man å få fram store mengder fisk (hvis man er heldig), likevel kan dødeligheten være hele 90 % opp til et gram. På yngelstadiet blir larvene først fôret med [[rotatorier]] og eventuelt [[artemia]], før den blir tilvent en vanlig [[Fiskefôr|tørrfôrdiett]]. Etter rundt tre måneder i et klekkeri veier fisken ca ett gram, og er klar for påvekstfasen. |
|||
==Se også== |
|||
* [[Skrei]] |
|||
* [[Torskekrigen]] |
|||
* [[Rotatorier]] |
|||
* [[Artemia]] |
|||
* [[Fiskeoppdrett]] |
|||
==Referanser== |
|||
{{reflist}} |
|||
== Andre kilder == |
|||
* [http://animaldiversity.ummz.umich.edu/site/accounts/information/Gadus_morhua.html Wilmot, C. and K. Wehrly. 2005. ''Gadus morhua'' (On-line), Animal Diversity Web. Accessed August 06, 2007] |
|||
== Litteratur == |
|||
*{{Kilde bok |
|||
| forfatter=Pethon, Per |
|||
| utgivelsesår=2005 |
|||
| tittel=Aschehougs store fiskebok |
|||
| utgave=5 |
|||
| utgivelsessted=Oslo |
|||
| isbn=82-03-23247-7 |
|||
}} |
|||
* Torsvik, Mortensen, Nedreaas (red.) Fiskeribiologi ISBN 82-529-1720-8 |
|||
== Eksterne lenker == |
|||
* [http://www.imr.no/__data/page/3897/3_Torsk_i_oppdrett.pdf Du kan lese mer om torskeoppdrett her] |
|||
{{Commons2|Gadus morhua}} |
|||
{{Link FA|pl}} |
|||
{{Link UA|pl}} |
|||
[[Kategori:Torskefisker]] |
|||
[[af:Atlantiese kabeljou]] |
|||
[[be:Траска]] |
|||
[[be-x-old:Траска]] |
|||
[[br:Moru]] |
|||
[[ca:Bacallà]] |
|||
[[cs:Treska obecná]] |
|||
[[cy:Penfras]] |
|||
[[da:Torsk]] |
|||
[[de:Kabeljau]] |
|||
[[et:Tursk]] |
|||
[[en:Atlantic cod]] |
|||
[[es:Gadus morhua]] |
|||
[[eo:Moruo]] |
|||
[[fr:Morue de l'Atlantique]] |
|||
[[fy:Kabbeljau]] |
|||
[[gl:Bacallau]] |
|||
[[hr:Bakalar]] |
|||
[[is:Atlantshafsþorskur]] |
|||
[[it:Gadus morhua]] |
|||
[[csb:Pòmùchla]] |
|||
[[lad:Bakanyado]] |
|||
[[lt:Menkė]] |
|||
[[hu:Atlanti tőkehal]] |
|||
[[nl:Kabeljauw]] |
|||
[[nn:Torsk]] |
|||
[[pl:Dorsz atlantycki]] |
|||
[[pt:Bacalhau]] |
|||
[[ru:Треска]] |
|||
[[sr:Bakalar]] |
|||
[[fi:Turska]] |
|||
[[sv:Torsk]] |
|||
[[uk:Атлантична тріска]] |
|||
Sideversjonen fra 7. apr. 2010 kl. 10:37
| Torsk | |||
|---|---|---|---|
| |||
| Nomenklatur | |||
| Gadus morhua Linnaeus, 1758 | |||
| Populærnavn | |||
| torsk, skrei | |||
| Hører til | |||
| torskefamilien, torskefisker, strålefinnede fisker | |||
| Miljøvern | |||
| IUCNs rødliste:[1] | |||
ver 2.3  VU — Sårbar | |||
| Norsk rødliste:[2] | |||
 LC — Livskraftig | |||
| Økologi | |||
| Habitat: | hav | ||
| Utbredelse: | |||
 | |||
Atlanterhavstorsk (Gadus morhua) eller torsk, som man gjerne sier i Norge, er en fiskeart i torskefamilien. I norsk sammenheng er denne arten den kommersielt viktigste matfisken i denne familien.
Beskrivelse
Torsken kan bli opptil 150-200 cm lang og veie opp mot 60 kg. Den kjennetegnes gjennom «hakeskjegget», som egentlig er en finne. Torsken har dessuten tre ryggfinner og to gattfinner. Farger varierer med habitatet. I havområder med mye alger får gjerne skinnet et rød- eller grønnskjær, mens fisk som lever nær bunnen eller over sandbunn gjerne blir blekgrå i fargen.
I vill tilstand vil det ta fra to til ti år til torsken er kjønnsmoden. Den gyter vanligvis i mars/april, og eggene er pelagiske (flytende i vannmassen). Klekking skjer fra to til fire uker etter befruktning, avhengig av temperaturen. Torsken gyter i såkalte 'batch', det vil si at den slipper ut porsjoner med rogn i løpet av hele gytesesongen. Den kan gyte mellom 10 og 20 slike batcher. Atlanterhavstorsken kan bli mer enn 20 år gammel.
Ordet «torsk» kommer av det gammelnorske turskr som betyr turrfiskr – tørrfisk. Det finnes to varianter av arten; såkalt vandrende oseanisk torsk og norsk-arktisk torsk, også kalt skrei, og mer eller mindre stasjonær kysttorsk.
Utbredelse, habitat og bestand
Atlanterhavstorsken finnes i Atlanterhavet langs øst- og nordkysten av Nord-Amerika, langs kysten av Grønland og i Nordishavet, sør til Biscayabukten. Utbredelsesområdet inkluderer også havområdene rundt Island, Barentshavet, langs kysten av Norge og Skagerrak.
Atlanterhavstorsken skilles i to hovedtyper. Kysttorsken som lever forholdsvis stasjonært i kyststrøk og nært bunnen, og den vandrende oseaniske torsken (skrei) som i større grad lever pelagisk og dypere på åpent hav. Dybder på 500-600 meter er ganske normalt og typisk, selv om den også finnes på grunnere dyp. Atlanterhavstorsken kan noen steder også finnes i brakkvann. Den trives i vann som holder 0-20 grader Celcius (som fullvoksen helst i temperaturer under 10 grader C). Den norske torskebestanden er antatt å utgjøre 25-50 prosent av totalbestanden.
Fiske
Torskefiske har pågått langs kysten av Norge siden steinalderen. Det er kjent at sjøfarende brakte med seg tørket torsk på lange ekspedisjoner. Allerede i vikingtida eksporterte nordmenn tørket torsk til Sør-Europa, først og fremst Spania og Italia. Eksporten har pågått ubrutt gjennom mer enn 1000 år og har fortsatt stor betydning. Tørrfisken produseres i første rekke i Lofoten hvor fisket etter gytemoden skrei pågår i begynnelsen av hvert år.
Siden 1970-tallet ble torskefisket regulert i Norge. Det har imidlertid eksistert en egen Lofotlov lenge før disse reguleringene ble innført. Lofotloven regulerer fortsatt aktiviteten på innersiden av Lofoten. Hensikten er å unngå brukskollisjoner ved å definere egne områder for stående redskaper (garn og line).
Moderne regulering er begrunnet utfra risikoen for overfiske og ufornuftig beskatning. Reguleringene omfatter både fangsmengder (uttak) og fiskeaktiviteter (innsats). Torskebestanden i Barentshavet forvaltes av Norge og Russland i Den norsk-russiske fiskerikommisjonen. Norsk kvote fordeles på trålerflåten og konvensjonelle redskaper etter nøkkelen 30/70. Artsdatabanken vurderer bestanden av kysttorsk nord for Stad som truet og har ført den inn på rødlista med status EN - Sterkt truet.[3]
Fiskeforedling
Torsk har i uminnelige tider blitt foredlet og gjort holdbar som tørrfisk. Tørr vårvind gjør arbeidet uten bruk av konserveringsmidler. I nærmere tusen år har tørrfisk blitt eksportert fra Norge til marked i Europa. Før år 1700 ble klippfisk introdusert som en alternativ metode for å gjøre fisken holdbar. Både tørrfisk og klippfisk er stadig viktige eksportartikler fra Norge til verdensmarkedet.
Oppdrett
Torsk har de siste årene vært mye forsket på når det gjelder oppdrett. Her klarer man å få fram store mengder fisk (hvis man er heldig), likevel kan dødeligheten være hele 90 % opp til et gram. På yngelstadiet blir larvene først fôret med rotatorier og eventuelt artemia, før den blir tilvent en vanlig tørrfôrdiett. Etter rundt tre måneder i et klekkeri veier fisken ca ett gram, og er klar for påvekstfasen.
Se også
Referanser
- ^ Sobel, J. 1996. Gadus morhua. In: IUCN 2006. 2006 IUCN Red List of Threatened Species. Downloaded on 06 August 2007.
- ^ Artsdatabanken. 8. mai 2007 Gadus morhua. Lenke lagt til 6. august 2007
- ^ Faktablad fra Artsdatabanken. PDF
Andre kilder
Litteratur
- Pethon, Per (2005). Aschehougs store fiskebok (5 utg.). Oslo. ISBN 82-03-23247-7.
- Torsvik, Mortensen, Nedreaas (red.) Fiskeribiologi ISBN 82-529-1720-8
Eksterne lenker