Jakobittene: Forskjell mellom sideversjoner

Bla gjennom historikken interaktivt

← Forrige endring Neste endring →

Slettet innhold Innhold lagt til

VisuellWikitekst

På linje

Sideversjonen fra 5. des. 2015 kl. 03:16

Kardinal Henry Benedict Maria Clement Stuart (Henrik IX og I)

Jakobittene (eller jakobittisme; irsk: Seacaibíteachas, skotsk-gælisk: Seumasachas) var den politiske bevegelsen i Storbritannia og Irland som hadde som mål å gjeninnføre den katolske kong Jakob II av England fra huset Stuart og hans etterkommere på tronene i England, Skottland og Irland. Bevegelsen tok sitt navn fra Jacobus, renessanselatin for Iacomus, den opprinnelige latinske formen for James (på nordiske språk hetende Jakob). Tilhengerne gjorde opprør mot den britiske regjeringen ved flere anledninger mellom 1688 og 1746.

Etter at Jakob II ble avsatt i 1688 og erstattet av hans datter Maria II som styrte i fellesskap med sin ektemann og fetter (og nevø av Jakob II), Vilhelm III, levde stuartene i landflyktighet, hovedsakelig i Frankrike, tidvis forsøkte de å gjenerobre tronen med støte fra Frankrike og Spania. De fleste jakobittene var i Skottland, særlig på det skotske høylandet og lavlandet i nordøstlige Skottland, foruten også i Irland og deler av nordlige England, hovedsakelig i Northumberland og Lancashire. Betydelig støtte eksisterte også i Wales og sørvestlige England.

Jakobittene mente at parlamentets inngrep og endring av arverekkefølgen til de engelske og skotske tronene var ulovlige. Katolikkene håpet også på at et konge fra huset Stuart ville avslutte det protestantiske veldet og at Storbritannia igjen ville underordne seg paven og resten av det katolske Europa.

Emblemet til jakobittene var den hvite kokarde.^[1]^[2] Den hvite roses dag feires den 10. juni, årsdagen for fødselen til James Francis Edward Stuart, «den gamle pretendent», i 1688.

Jakobittiske arvinger

Jakob II og VII (6. februar 1685–16. september 1701).
Jakob III og VIII (16. september 1701–1. januar 1766), James Francis Edward Stuart, også kalt Chevalier de St. George eller «den gamle pretendent».
Karl III (1. januar 1766–31. januar 1788), Charles Edward Stuart, også kalt Bonnie Prince Charlie, The Young Chevalier, eller «den unge pretendent».
Henrik IX og I (31. januar 1788–13. juli 1807), Henry Benedict Maria Clement Stuart, hertugen av York, kardinal og dekanus for kardinalskollegiet

Andre arvinger

Siden Henriks død har ingen av de jakobittiske arvingene faktisk aktivt gjort krav på tronen. De er, med sine jakobittiske regentnavn:

Karl IV (tidligere kong Karl Emmanuel IV av Sardinia (13. juli 1807–6. oktober 1819), som nedstammet fra den yngste datteren av Karl I, konge fra 1625 til han ble henrettet i 1649)
Victor (kong Victor Emmanuel I av Sardinia) (6. oktober 1819–10. januar 1824), hans bror.
Maria III og II^[3] (prinsesse Maria Beatrice av Sardinia og senere ved ekteskap hertuginne av Modena) (10. januar 1824–15. september 1840), hans datter.
Frans I (Frans V av Habsburg-Este, hertug av Modena) (15. september 1840–20. november 1875), hennes sønn.
Maria IV og III^[3] (prinsesse Maria Theresia av Modena og senere ved ekteskap dronning av Bayern) (20. november 1875–3. februar 1919), hans niece.
Rupert (eller Robert I og IV, Kronprins Rupprecht av Bayern, senere overhode for huset Wittelsbach og bayersk tronpretendent) (3. februar 1919–2. august 1955), hennes sønn.
Albert (Albrecht av Bayern, hertug av Bayern) (2. august 1955–8. juli 1996), hans sønn.
Frans II (Frans av Bayern, hertug av Bayern) (8. juli 1996–), hans sønn.

Framtidige arvinger

Arvingen av Frans av Bayern er hans yngre bror

Prins Max av Bayern, hertug i Bayern. Deretter hans datter
Sophie av Bayern, arveprinsesse av Liechtenstein. Deretter hennes eldste sønn
Prins Joseph Wenzel av Liechtenstein, født 24. mai 1995 i London. Han er den første jakobittiske arving til den britiske tronen født på de britiske øyer siden Jakob III og VIII, «den gamle pretendent», i 1688. Joseph Wenzel vil samtidig i framtiden bli fyrste av det suverene fyrstedømmet Liechtenstein.

Referanser

^ Clarke, Ron: The White Cockade, sang med lenker
^ Ryan, Michael: «White Cockade: A Jacobite Air at the North Bridge?», The Lincoln Minute Men
^ ^a ^b Maria III/II og Maria IV/III nummereres slik fordi noen jakobitter anser Elisabeth I av England som illegitim, og derfor anser Maria av skottene som den rettmessige dronningen av England fra Maria Is død.

Litteratur

Prebble. John (1973): The Lion in the North, Penguin Books
Lavery, Brian (2001): Maritime Scotland, B T Batsford Ltd., ISBN 0-7134-8520-5
Maclean, Fitzroy (1991): Scotland, A Concise History, Thames and Hudson, ISBN 0-500-27706-0
Maclean, Fitzroy (1989): Bonnie Prince Charlie, Canongate Books Ltd. ISBN 0-86241-568-3
Szechi, Daniel (1994): The Jacobites, Britain and Europe 1688–1788, Manchester University Press. ISBN 0-7190-3774-3
Pittock, Murray G. H. (1995): The Myths of the Jacobite Clans, Edinburgh University Press. ISBN 0-7486-0715-3
Smith, Hannah (2006): Georgian Monarchy: Politics and Culture, 1714–60, Cambridge University Press
Guthrie, Neil (2014): The Material Culture of the Jacobites, Cambridge University Press. ISBN 9781107041332
Sankey, Margaret (2005): Jacobite Prisoners of the 1715 Rebellion. Preventing and Punishing Insurrection in Early Hanoverian Britain. Ashgate Publishing, Aldershot, Hampshire, England, ISBN 0-7546-3631-3.

Eksterne lenker

[1] Clarke, Ron: The White Cockade, sang med lenker

[2] Ryan, Michael: «White Cockade: A Jacobite Air at the North Bridge?», The Lincoln Minute Men

[Maria-3] Maria III/II og Maria IV/III nummereres slik fordi noen jakobitter anser Elisabeth I av England som illegitim, og derfor anser Maria av skottene som den rettmessige dronningen av England fra Maria Is død.

[1]

[2]

[3]

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
+[[Fil:Jacobite Standard (1745).svg|thumb|Rrpesentasjon av jakobittenes flagg i 1745.]]
-{{Kildeløs|Helt uten kilder.|dato=10. okt. 2015}}
-[[Fil:Yorkshire rose.png|thumb|Yorks hvite rose]]
 [[Fil:King_James_II_by_Sir_Godfrey_Kneller,_Bt.jpg|thumb|[[Jakob II av England]]]]
 [[Fil:Pretend3.jpeg|thumb|James Francis Edward Stuart (Jakob III og VIII), ''The Old Pretender'', med jakobittenes blå bånd]]
 [[Fil:Henry-benedict-stuart-cardinal-york.jpg|thumb|Kardinal Henry Benedict Maria Clement Stuart (Henrik IX og I)]]
+'''Jakobittene''' (eller ''jakobittisme''; [[irsk]]: ''Seacaibíteachas'', [[skotsk-gælisk]]: ''Seumasachas'') var den politiske bevegelsen i [[Storbritannia]] og [[Irland]] som hadde som mål å gjeninnføre den katolske kong [[Jakob II av England]] fra [[huset Stuart]] og hans etterkommere på tronene i England, Skottland og Irland. Bevegelsen tok sitt navn fra ''Jacobus'', renessanselatin for ''Iacomus'', den opprinnelige [[latin]]ske formen for James (på nordiske språk hetende Jakob). Tilhengerne gjorde opprør mot den britiske regjeringen ved [[Jakobittopprørene|flere anledninger]] mellom [[1688]] og [[1746]].
+Etter at Jakob II ble avsatt i [[1688]] og erstattet av hans datter [[Maria II av England|Maria II]] som styrte i fellesskap med sin ektemann og fetter (og nevø av Jakob II), [[Vilhelm III av England|Vilhelm III]], levde stuartene i landflyktighet, hovedsakelig i [[Frankrike]], tidvis forsøkte de å gjenerobre tronen med støte fra [[Frankrike]] og [[Spania]]. De fleste jakobittene var i [[Skottland]], særlig på [[det skotske høylandet]] og lavlandet i nordøstlige Skottland, foruten også i [[Irland]] og deler av nordlige England, hovedsakelig i [[Northumberland]] og [[Lancashire]]. Betydelig støtte eksisterte også i [[Wales]] og sørvestlige England.
-'''Jakobittene''' er den politiske bevegelsen som arbeider for restaurasjon av huset [[Stuart]] og deres rettmessige etterkommere som konger av [[England]] og [[Skottland]], også etter [[1707]], da disse ble forent til [[Storbritannia]]. Bevegelsen tar sitt navn etter [[Jakob II av England]], og var et svar på avsettelsen av Jakob i [[1688]]. Huset Stuart bodde på kontinentet etter dette, og forsøkte tidvis å gjenvinne tronen med hjelp fra Frankrike og Spania. Jakobittene hadde sin største støtte i Irland og Skottland, særlig høylandene. De hadde også en viss støtte i deler av England og Wales. Rojalister støttet jakobittene fordi de mente parlamentet ikke hadde noen myndighet til å blande seg i den kongelige suksesjon, og mange katolikker så frem til at katolisismens stilling ville bli gjenopprettet når det kom en katolsk monark på tronen. I Skottland ble jakobittenes sak en del av det gamle klansystemets siste krampetrekninger, og ble et varig romantisk minne. Jakobittenes emblem er Yorks hvite rose, og den hvite roses dag feires den 10. juni, fødselsdagen til Jakob III og VIII i 1688.
+Jakobittene mente at parlamentets inngrep og endring av arverekkefølgen til de engelske og skotske tronene var ulovlige. [[Den katolske kirke|Katolikkene]] håpet også på at et konge fra huset Stuart ville avslutte det [[Protestantisme|protestantiske]] veldet og at Storbritannia igjen ville underordne seg paven og resten av det katolske Europa.
-==Jakobittiske arvinger til tronene i England, Skottland, (Frankrike) og Irland==
+Emblemet til jakobittene var den hvite [[kokarde]].<ref> Clarke, Ron: [http://www.contemplator.com/scotland/whitcock.html The White Cockade], sang med lenker</ref><ref> Ryan, Michael: [https://www2.bc.edu/~hafner/lmm/music-articles/white_cockade_ryan.html «White Cockade: A Jacobite Air at the North Bridge?»], ''The Lincoln Minute Men''</ref> Den hvite roses dag feires den [[10. juni]], årsdagen for fødselen til [[James Francis Edward Stuart]], «den gamle pretendent», i [[1688]].
+==Jakobittiske arvinger ==
 *[[Jakob II av England|'''Jakob II og VII''']] ([[6. februar]] [[1685]]&ndash;[[16. september]] [[1701]]).
-*[[James Francis Edward Stuart|'''Jakob III og VIII''']] ([[16. september]] [[1701]]&ndash;[[1. januar]] [[1766]]), James Francis Edward Stuart, også kalt Chevalier de St. George eller ''The Old Pretender''.
+*[[James Francis Edward Stuart|'''Jakob III og VIII''']] ([[16. september]] [[1701]]&ndash;[[1. januar]] [[1766]]), James Francis Edward Stuart, også kalt Chevalier de St. George eller «den gamle pretendent».
-*[[Charles Edward Stuart|'''Karl III''']] ([[1. januar]] [[1766]]&ndash;[[31. januar]] [[1788]]), Charles Edward Stuart, også kalt ''Bonnie Prince Charlie'', ''The Young Chevalier'', eller ''The Young Pretender''.
+*[[Charles Edward Stuart|'''Karl III''']] ([[1. januar]] [[1766]]&ndash;[[31. januar]] [[1788]]), Charles Edward Stuart, også kalt ''Bonnie Prince Charlie'', ''The Young Chevalier'', eller «den unge pretendent».
 *[[Henry Benedict Maria Clement Stuart|'''Henrik IX og I''']] ([[31. januar]] [[1788]]&ndash;[[13. juli]] [[1807]]), ''Henry Benedict Maria Clement Stuart'', hertugen av York, kardinal og dekanus for kardinalskollegiet
+=== Andre arvinger ===
 Siden Henriks død har ingen av de jakobittiske arvingene faktisk aktivt gjort krav på tronen. De er, med sine jakobittiske regentnavn:
 *'''Karl IV''' (tidligere kong [[Karl Emmanuel IV av Sardinia]] ([[13. juli]] [[1807]]&ndash;[[6. oktober]] [[1819]]), som nedstammet fra den yngste datteren av [[Karl I av England|Karl I]], konge fra 1625 til han ble henrettet i 1649)
 *'''Victor''' (kong [[Victor Emmanuel I av Sardinia]]) ([[6. oktober]] [[1819]]&ndash;[[10. januar]] [[1824]]), hans bror.
-*'''Maria III og II'''<sup>1</sup> (prinsesse [[Maria Beatrice av Sardinia]] og senere ved ekteskap hertuginne av [[Modena]]) ([[10. januar]] [[1824]]&ndash;[[15. september]] [[1840]]), hans datter.
+*'''Maria III og II'''<ref name="Maria">Maria III/II og Maria IV/III nummereres slik fordi noen jakobitter anser [[Elisabeth I av England]] som illegitim, og derfor anser [[Maria Stuart|Maria av skottene]] som den rettmessige dronningen av England fra [[Maria I av England|Maria I]]s død.</ref> (prinsesse [[Maria Beatrice av Sardinia]] og senere ved ekteskap hertuginne av [[Modena]]) ([[10. januar]] [[1824]]&ndash;[[15. september]] [[1840]]), hans datter.
 *'''Frans I''' ([[Frans V av Modena|Frans V av Habsburg-Este]], hertug av Modena) ([[15. september]] [[1840]]&ndash;[[20. november]] [[1875]]), hennes sønn.
-*'''Maria IV og III'''<sup>1</sup> (prinsesse [[Maria Theresia av Modena]] og senere ved ekteskap dronning av [[Bayern]]) ([[20. november]] [[1875]]&ndash;[[3. februar]] [[1919]]), hans niece.
+*'''Maria IV og III'''<ref name="Maria"/> (prinsesse [[Maria Theresia av Modena]] og senere ved ekteskap dronning av [[Bayern]]) ([[20. november]] [[1875]]&ndash;[[3. februar]] [[1919]]), hans niece.
 *Rupert (eller '''Robert I og IV''', [[Rupprecht av Bayern|Kronprins Rupprecht av Bayern, senere overhode for huset Wittelsbach og bayersk tronpretendent]]) ([[3. februar]] [[1919]]&ndash;[[2. august]] [[1955]]), hennes sønn.
 *'''Albert''' ([[Albrecht av Bayern]], hertug av Bayern) ([[2. august]] [[1955]]&ndash;[[8. juli]] [[1996]]), hans sønn.
 *'''Frans II''' ([[Frans av Bayern]], hertug av Bayern) ([[8. juli]] [[1996]]&ndash;), hans sønn.
+===Framtidige arvinger===
-<sup>1</sup>Maria III/II og Maria IV/III nummereres slik fordi noen jakobitter anser [[Elisabeth I av England]] som illegitim, og derfor anser [[Maria Stuart|Maria av skottene]] som den rettmessige dronningen av England fra [[Maria I av England|Maria I]]s død.
-===Fremtidige arvinger===
 Arvingen av Frans av Bayern er hans yngre bror
 * Prins Max av Bayern, hertug i Bayern.  Deretter hans datter
 * [[Sophie av Bayern]], arveprinsesse av [[Liechtenstein]]. Deretter hennes eldste sønn
-* Prins [[Joseph Wenzel av Liechtenstein]], født [[24. mai]] [[1995]] i London. Han er den første jakobittiske arving til den britiske tronen født på de britiske øyer siden Jakob III og VIII, ''The Old Pretender'', i 1688. Joseph Wenzel vil samtidig i fremtiden bli fyrste av det suverene fyrstedømmet Liechtenstein.
+* Prins [[Joseph Wenzel av Liechtenstein]], født [[24. mai]] [[1995]] i London. Han er den første jakobittiske arving til den britiske tronen født på de britiske øyer siden Jakob III og VIII, «den gamle pretendent», i 1688. Joseph Wenzel vil samtidig i framtiden bli fyrste av det suverene fyrstedømmet Liechtenstein.
+== Referanser ==
+{{Reflist|1}}
+== Litteratur ==
+* Prebble. John (1973): ''The Lion in the North'', Penguin Books
+* Lavery, Brian (2001): ''Maritime Scotland'', B T Batsford Ltd., ISBN 0-7134-8520-5
+* Maclean, Fitzroy (1991): ''Scotland, A Concise History'', Thames and Hudson, ISBN 0-500-27706-0
+* Maclean, Fitzroy (1989): ''Bonnie Prince Charlie'', Canongate Books Ltd. ISBN 0-86241-568-3
+* Szechi, Daniel (1994): ''The Jacobites, Britain and Europe 1688–1788'', Manchester University Press. ISBN 0-7190-3774-3
+* Pittock, Murray G. H. (1995): ''The Myths of the Jacobite Clans'', Edinburgh University Press. ISBN 0-7486-0715-3
+* Smith, Hannah (2006): ''Georgian Monarchy: Politics and Culture, 1714–60'', Cambridge University Press
+* Guthrie, Neil (2014): ''The Material Culture of the Jacobites'', Cambridge University Press. ISBN 9781107041332
+* Sankey, Margaret (2005): ''Jacobite Prisoners of the 1715 Rebellion. Preventing and Punishing Insurrection in Early Hanoverian Britain''. Ashgate Publishing, Aldershot, Hampshire, England, ISBN 0-7546-3631-3.
+== Eksterne lenker ==
+* [http://www.biggrowl.co.uk/JACOBITE.HTM The Jacobites]
+* [http://jacobite.ca/ The Jacobite Heritage]
+* [http://www.bbc.co.uk/history/british/launch_tl_british.shtml Interactive Timeline of British History], BBC
+* [http://www.electricscotland.com/history/genhist/index.html General History of the Highlands]
+* [http://www.yourphotocard.com/Ascanius/Home.htm Ascanius; or, the Young Adventurer]
+{{Autoritetsdata}}
 [[Kategori:Storbritannia]]
 [[Kategori:Skottlands historie]]