Hopp til innhold

Arthur Arntzen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Arthur Arntzen
Født10. mai 1937[1]Rediger på Wikidata
Tromsø
Død19. des. 2025[2]Rediger på Wikidata (88 år)
Tromsø[3]
BeskjeftigelseSkuespiller, skribent, journalist, musiker Rediger på Wikidata
PartiVenstre
NasjonalitetNorge
GravlagtIshavskatedralen (2026)[3]
Utmerkelser
IMDbIMDb

Arthur Andreas Berg Arntzen (1937–2025) var en norsk komiker, forfatter, dramaturg, skuespiller, journalist og musiker.

Arthur Arntzen var kjent for revy- og TV-figuren «Oluf i Raillkattlia» gjennom 50 år. Han ble særlig kjent for å gjøre nordnorsk humor og dialekt landskjent gjennom sin populære bokserie om Oluf-karakteren og persongalleriet i Raillkattlia, samt humoropptredener i NRK.

Arntzen var bosatt i Tromsdalen i Tromsø.

Bakgrunn og oppvekst

[rediger | rediger kilde]

Foreldrene Petter Berg Arntzen og Olga f. Moshaug kom fra Lavangen, men dro til Tromsø før fødselen. De livnærte seg av dagarbeid og vaskejobber og flyttet mye rundt Tromsøya. I selvbiografien Småkarer under frostmåne, som han skrev sammen med Arvid Hanssen, forteller Arntzen om en oppvekst i materiell fattigdom, men likevel preget av humor og varme som ga ham mange lyse minner.[5][6] I ungdomslaget Freidig i Tromsdalen, der familien da bodde, opptrådte han med innslag om figuren Oluf. Han hentet noe av inspirasjonen fra to sesonger som dreng på gården Bakkeringen i Balsfjord, og fra mange kvelder på Nattkafeen i Tromsø der han satt og lyttet til samtalene rundt seg.

Rollefiguren «Oluf»

[rediger | rediger kilde]

I 1967 utga Arthur Arntzen den første boka med sin komiske skikkelse «Oluf Rallkattli» eller «Oluf i Raillkattlia», en frittalende småbruker fra Tromsdalen som kommenterer fenomener i samtida. Arntzen opptrådte siden selv i rollen som Oluf, karakteristisk iført «oluf-lue», svart loslue med øreklaffene ut, i revyer og en lang rekke innslag i NRKs radio- og fjernsynssendinger på 1970- og 80-tallet. Det ble også utgitt flere lyd- og videoinnspillinger med rollefiguren. Boksalget i serien om Oluf har kommet opp i over 600 000.[7]

I 1989 ble Oluf-bøkene omarbeidet til et skuespill for Hålogaland teater. Dette ble teaterets største suksessforestilling noensinne, og TV-versjonen ble også en tilsvarende suksess. Også Arntzens siste skuespill, Den fordømte nordlendingen, omhandlet nordnorsk humor.

Arntzens revyfigur Oluf ble fra 1981 spilt i tospann med skuespiller Asle Myrvoll (1942–2017) i rollen som den mindre begavede, voksne sønnen Lars. Håkon Karlsen (1922–2007) og Tore Skoglund (1947–2024) var også ofte med som Olufs samtalepartnere.

I 1994 utnevnte Ole Danbolt Mjøs, daværende rektor ved Universitetet i Tromsø, Arntzen til en honorær universitetsstilling for å jobbe med blant annet kultur og humor. Dette ble av noen spøkefullt omtalt som «flirologi» eller «artigamanuensis»

Arntzen skrev en rekke bøker, om blant annet nordnorsk fortellertradisjon, humor, kunst, lyrikk og fotball.

Heder, utmerkelser og priser

[rediger | rediger kilde]

I 1997 ble en byste av Arntzen sammen med rollefiguren Oluf avduket utenfor Kulturhuset i Tromsø. Monumentet var utført av kunstneren Nils Aas og finansiert av Norprofil, en kulturforening for utflyttede nordlendinger.

I 2017 ble Elvestrandvegen i nærheten av Ishavskatedralen i Tromsdalen omdøpt til Arthur Arntzens veg. Et enstemming kommunestyre gikk inn for se bort fra praksisen med ikke å oppkalle gater etter personer som fremdeles var i live.[8]

Utmerkelser

[rediger | rediger kilde]

I tillegg har han mottatt en rekke sølv/gull/diamant/platina-plater for salg av LP, kassett og CD.[12]

Bibliografi

[rediger | rediger kilde]

Som forfatter

[rediger | rediger kilde]

Bidrar på

[rediger | rediger kilde]

Diskografi

[rediger | rediger kilde]

Medvirker på

[rediger | rediger kilde]

Filmografi

[rediger | rediger kilde]

Medvirker på

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Autorités BnF, BNF-ID 123238934, besøkt 31. desember 2019[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ VG, Catherine Gonsholt Ighanian, Preben Sørensen Olsen, Yngve Kvistad, Thomas Andreassen, Tore Ulabrand Johansen, «Arthur «Oluf» Arntzen er død», verkets språk norsk, utgitt 19. desember 2025, besøkt 20. desember 2025[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b VG, Eline Grønvoll, Svein Harald Lian, Hanne Kreutz-Hansen, «Arthur Arntzen bisettes: – Døde med et smil om munnen», verkets språk norsk, utgitt 7. januar 2026, besøkt 10. januar 2026, «… sovnet inn på Otium sykehjem, der han bodde de siste to årene.»[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Norsk biografisk leksikon, Norsk biografisk leksikon ID Arthur_Arntzen[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Fjellheim, Skjalg (23. desember 2025). «Arthur Arntzen (1937–2025)». www.dagogtid.no (på norsk nynorsk). Besøkt 19. januar 2026. 
  6. ^ Kristoffersen, Ivan (20. desember 2025). «Arthur Arntzen». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 7. januar 2026. 
  7. ^ Austigard, Edmund (11. januar 2026). «Nekrolog: Arthur Arntsen braut ned utbreidde fordommar mot nordnorsk». www.aftenposten.no. Besøkt 19. januar 2026. 
  8. ^ «Nå får Arthur Arntzen likevel en veg oppkalt etter seg». iTromsø. Tromsø. 28. januar 2016. s. 6. 
  9. ^ a b Kristoffersen, Ivan (28. september 2014). «Arthur Arntzen». Norsk biografisk leksikon (på norsk). Besøkt 20. januar 2019. 
  10. ^ «Nynorsk litteraturpris - Noregs Mållag». www.nm.no. Arkivert fra originalen 6. mars 2016. Besøkt 17. desember 2016. 
  11. ^ «Nordnorsk ærespris til Arthur Arntzen». NRK. Besøkt 6. november 2015. 
  12. ^ Hansen, Jonny (11. mai 2012). «For et humorliv!». Folkebladet. Besøkt 16. januar 2026. 

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
Bøker om Arntzen

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]