Arthur Arntzen

Arthur Arntzen
Født	10. mai 1937; Tromsø
Død	19. des. 2025 (88 år); Tromsø
Beskjeftigelse	Skuespiller, skribent, journalist, musiker
Parti	Venstre
Nasjonalitet	Norge
Gravlagt	Ishavskatedralen (2026)
Utmerkelser	10 oppføringer Troms fylkeskommunes kulturpris (1987); Tromsø kommunes kulturpris (1989); Årets tromsøværing (1989); Spellemannprisen i underholdning (1991; for verk: Latterkula); Petter Dass-medaljen (1992); Solprisen (1992); Leonardstatuetten (1999); Ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden (2000); Jack Berntsens kulturpris (2005); Alf Prøysens Ærespris (2005)
IMDb	IMDb
	Arthur Arntzen på Commons

Arthur Andreas Berg Arntzen (1937–2025) var en norsk komiker, forfatter, dramaturg, skuespiller, journalist og musiker.

Arthur Arntzen var kjent for revy- og TV-figuren «Oluf i Raillkattlia» gjennom 50 år. Han ble særlig kjent for å gjøre nordnorsk humor og dialekt landskjent gjennom sin populære bokserie om Oluf-karakteren og persongalleriet i Raillkattlia, samt humoropptredener i NRK.

Arntzen var bosatt i Tromsdalen i Tromsø.

Bakgrunn og oppvekst

Foreldrene Petter Berg Arntzen og Olga f. Moshaug kom fra Lavangen, men dro til Tromsø før fødselen. De livnærte seg av dagarbeid og vaskejobber og flyttet mye rundt Tromsøya. I selvbiografien Småkarer under frostmåne, som han skrev sammen med Arvid Hanssen, forteller Arntzen om en oppvekst i materiell fattigdom, men likevel preget av humor og varme som ga ham mange lyse minner.^[5]^[6] I ungdomslaget Freidig i Tromsdalen, der familien da bodde, opptrådte han med innslag om figuren Oluf. Han hentet noe av inspirasjonen fra to sesonger som dreng på gården Bakkeringen i Balsfjord, og fra mange kvelder på Nattkafeen i Tromsø der han satt og lyttet til samtalene rundt seg.

Rollefiguren «Oluf»

I 1967 utga Arthur Arntzen den første boka med sin komiske skikkelse «Oluf Rallkattli» eller «Oluf i Raillkattlia», en frittalende småbruker fra Tromsdalen som kommenterer fenomener i samtida. Arntzen opptrådte siden selv i rollen som Oluf, karakteristisk iført «oluf-lue», svart loslue med øreklaffene ut, i revyer og en lang rekke innslag i NRKs radio- og fjernsynssendinger på 1970- og 80-tallet. Det ble også utgitt flere lyd- og videoinnspillinger med rollefiguren. Boksalget i serien om Oluf har kommet opp i over 600 000.^[7]

I 1989 ble Oluf-bøkene omarbeidet til et skuespill for Hålogaland teater. Dette ble teaterets største suksessforestilling noensinne, og TV-versjonen ble også en tilsvarende suksess. Også Arntzens siste skuespill, Den fordømte nordlendingen, omhandlet nordnorsk humor.

Arntzens revyfigur Oluf ble fra 1981 spilt i tospann med skuespiller Asle Myrvoll (1942–2017) i rollen som den mindre begavede, voksne sønnen Lars. Håkon Karlsen (1922–2007) og Tore Skoglund (1947–2024) var også ofte med som Olufs samtalepartnere.

Karriere

1960–1964: journalist i avisa Tromsø
1964–1968: journalist ved Tromsø-kontoret til avisa Lofotposten
1968–1989: journalist ved Tromsø-kontoret til avisa Dagbladet
1989–: ansatt ved Universitetet i Tromsø

I 1994 utnevnte Ole Danbolt Mjøs, daværende rektor ved Universitetet i Tromsø, Arntzen til en honorær universitetsstilling for å jobbe med blant annet kultur og humor. Dette ble av noen spøkefullt omtalt som «flirologi» eller «artigamanuensis»

Arntzen skrev en rekke bøker, om blant annet nordnorsk fortellertradisjon, humor, kunst, lyrikk og fotball.

Heder, utmerkelser og priser

I 1997 ble en byste av Arntzen sammen med rollefiguren Oluf avduket utenfor Kulturhuset i Tromsø. Monumentet var utført av kunstneren Nils Aas og finansiert av Norprofil, en kulturforening for utflyttede nordlendinger.

I 2017 ble Elvestrandvegen i nærheten av Ishavskatedralen i Tromsdalen omdøpt til Arthur Arntzens veg. Et enstemming kommunestyre gikk inn for se bort fra praksisen med ikke å oppkalle gater etter personer som fremdeles var i live.^[8]

Utmerkelser

Ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden (2000)^[9]
Petter Dass-medaljen for «saftig nordnorsk humor» (1992)
TUILs hederstegn for lang og tro tjeneste (1990)

Priser

1966: TUILs statuett som årets beste spiller
1968: TILs «Fair play»-pris
1970: Æresruss i Tromsø
1987: Troms fylkeskommunes kulturpris
1989: Trivselsprisen fra Bladet Tromsø
1989: «80-årenes nordlending» (kåret av Nordlys’ lesere)
1989: «Årets tromsøværing» (kåret av Bladet Tromsøs lesere)
1989: Nynorsk litteraturpris' hederpris ^[10]
1989: Tromsø kommunes kulturpris
1990: Kulturpris fra Mackølets Venner for fremme av nordnorsk humor
1990: «Årets Nordprofil» fra nordnorske lag i Oslo
1990: Noregs Mållags hederspris for bruk av dialekt i skrift og tale
1990: «Norges humørspreder nr. 1» (kåret av Allers’ lesere)
1990: Stomperud-statuetten fra Norsk Ukeblad for å ha spredd glede
1990: Nominert til Amandaprisen for TV-produksjonen Oluf
1991: Æresmedlem i Lundeklubben
1991: Spellemannprisen i klassen underholdning for albumet Latterkula
1992: «Da Capo-heder» fra NRK for fremragende underholdning
1992: «Solprisen» som landets fremste humørspreder fra Rjukan
1992: «Sølvreinen» fra Tromsø kommune, for innsats for byen
1992: «Gullnøkkel» fra Tromsø kulturhus – gratis adgang på livstid
1994: Æresambassadør for Bodø
1994: Utnevnt til «Æresfaun» av Festspillene i Nord-Norge
1994: «Norges mest populære person» (kåret av MMI og Dagbladet)
1996: Solidaritetsprisen fra Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO)
1996: Ærespris fra Norsk revyfestival
1997: Folkehelseprisen fra Nasjonalforeningen for folkehelsen
1997: Draugen-prisen fra Lofoten, for fremme av nordnorsk kystkultur
1997: «Dagbladgutten» for fremragende journalistikk fra Dagbladet
1998: «Æresrallar» av malmbyen Narvik
1999: «Århundredets humorist» (kåret av Nitimen)
1999: Æresborger av Vågan kommune for arbeidet med statuen «Fiskerkona»
1999: Leonardstatuetten
1999: «Tromsø Kulturhus heder» for 40 år i kulturens tjeneste
2001: «Tidenes type» for figuren Oluf under Komiprisen (kåret av NRK og VGs lesere)
2002: Æresmedlem i Samlaget^[9]
2005: Alf Prøysens ærespris
2012: «Årets tromsdaling»
2005: Jack Berntsens kulturpris
2015: Agenda Nord-Norges Ærespris^[11]

I tillegg har han mottatt en rekke sølv/gull/diamant/platina-plater for salg av LP, kassett og CD.^[12]

Bibliografi

Som forfatter

1967: Han Oluf, illustrert av Dagfinn Bakke
1967: Ho Emma, illustrert av Dagfinn Bakke
1970: Han Lars, illustrert av Dagfinn Bakke – ny utgave i 1987
1972: Rallkattlia, illustrert av Dagfinn Bakke – gjenutgitt i 1973 og ny utgave i 1988
1973: Rallkattlia, illustrert av Dagfinn Bakke
1974: Oluf R, illustrert av Dagfinn Bakke – ny utgave i 1988
1976: Dutte, med forord av Bjørge Lillelien
1976: Super-Oluf, illustrert av Dagfinn Bakke – ny utgave i 1988
1980: Rapport fra Rallkattlia, illustrert av Dagfinn Bakke – ny utgave i 1989
1986: Æ lyg ikkje, illustrert av Dagfinn Bakke – ny utgve i 1994
1987: Oluf og Emma, illustrert av Dagfinn Bakke
1987: Han Lars, illustrert av Dagfinn Bakke
1987: Nye Oluf, illustrert av Dagfinn Bakke
1988: Rallkattlia, illustrert av Dagfinn Bakke
1988: Oluf R, illustrert av Dagfinn Bakke
1988: Super-Oluf, illustrert av Dagfinn Bakke
1989: Den siste Oluf, illustrert av Dagfinn Bakke
1989: Æ sei ikkje meir, illustrert av Dagfinn Bakke
1989: Rapport fra Rallkattlia, illustrert av Dagfinn Bakke
1990: Oluf samla, illustrert av Dagfinn Bakke
1990: Småkarer under frostmåne (selvbiografi) – sammen med Arvid Hansen, illustrert av Dagfinn Bakke, ny utgave i 2000
1992: Det svær æ på – illustrert av Dagfinn Bakke
1994: Æ lyg ikkje – illustrert av Dagfinn Bakke
1994: Æ gjer meg ikkje – illustrert av Dagfinn Bakke
1996: Den fordømte nordlendingen – teatermanus
1996: Dokker kan flire – med forord av Nils Magne Knutsen, illustrert av Dagfinn Bakke
1997: Oluf for evig – utvalg ved Arvid Hanssen, illustrert av Dagfinn Bakke
1998: Den fordømte nordlending : et historisk tellbakeblikk – illustrert av Dagfinn Bakke
1999: Absolutt Arntzen – utvalg og forord ved Morten Harry Olsen, illustrert av Dagfinn Bakke
2000: Småkarer under frostmåne (selvbiografi) – sammen med Arvid Hansen, illustrert av Dagfinn Bakke
2003: Det latterlige alvor – illustrert av Dagfinn Bakke
2005: Oluf i sitt ess – med forord av Kjell Snerte, illustrert av Dagfinn Bakke
2009: Vi sto han av! : Oluf i utval – illustrert av Dagfinn Bakke

Bidrar på

1993: Tor Jonssons beste – av Tor Jonsson, utvalg og forord ved Arthur Arntzen, ny utgave i 1999
1994: Og langsomt kom lyset – av Kaare Espolin Johnson og Arthur Arntzen, illustrert av Arntzen
1999: Å, eg veit meg eit land – Finn Stenstad og Arthur Arntzen (red.), med Ola Røe
1999: Tor Jonssons beste – av Tor Jonsson, utvalg og forord ved Arthur Arntzen
1999: Sin neste som seg selv : Ole D. Mjøs 60 år 8. mars 1999 – Øyvind Norderval, Jens-Ivar Nergård, Arthur Arntzen (red.), med og om Ole D. Mjøs
2005: Minner i stein av Jonny Hansen med Jan Åke Andersen (fotored.), forord av Arthur Arntzen
2007: Eventyr, tårer og latter : historia om Arthur Arntzen – av Kjell Snerte med Arthur Arntzen

Diskografi

1970: Ja, du Oluf
1973: Han Oluf – med Håkon Karlsen
1973: Han Oluf i selskap med ho Emma, han Lars og Håkon Karlsen – utgitt på nytt i 1992
1977: Erindringer 1 – utgitt på nytt i 1992
1980: Han Oluf igjæn – utgitt på nytt i 1992
ca 1981: Oluf og 10 top-hits – reklamekassett for Vesta-Hygea
ca 1981: Oluf på ny
ca 1981: Olufs Dagbladkassett
ca 1981: Olufs sommerDagblad
1981: Mølje og sodd
1984: Oluf's kattastrofe
1988: Olufs jubileumsfarse
1991: Latterkula
1991: På kryss og tvers med Oluf og Lars
1995: Livet med Oluf (samleplate)

Medvirker på

1991: «No Må Du Skjærpe Dæ Gutt!» av Bjørn Jens
2005: Latterboksen!, med Harald Heide Steen jr. og Rolv Wesenlund

Filmografi

1990: Oluf, TV-spesial (NRK)
1993: Oluf
1997: Den fordømte nordlendingen, teaterstykke skrevet av Arntzen, med Arntzen, Kristian Figenschow, Finn-Arve Sørbøe og John Sigurd Kristensen – vist på NRK og utgitt på VHS og DVD
1999: 40 år med Oluf, med Tore Skoglund m.fl.
2006: Oluf i eget bokbad, bokbad med Tore Skoglund – DVD, hefte med tekstene Arntzen/Oluf leser og CD (lydbok) følger med
2007: 50 år med Oluf, med Tore Skoglund m.fl. – DVD

Medvirker på

1975: Tut og kjør – i rollen som Oluf
1990: Kaffen er servert (NRK), medvirker i én episode
1998: Først & sist (NRK), medvirker i én episode
1998: Mekti va ordan… (NRK), dokumentarprogram om Arvid Hanssen
2008: Ansikt til ansikt (NRK), medvirker i én episode

Referanser

^ Autorités BnF, BNF-ID 123238934, besøkt 31. desember 2019^{[Hentet fra Wikidata]}
^ VG, Catherine Gonsholt Ighanian, Preben Sørensen Olsen, Yngve Kvistad, Thomas Andreassen, Tore Ulabrand Johansen, «Arthur «Oluf» Arntzen er død», verkets språk norsk, utgitt 19. desember 2025, besøkt 20. desember 2025^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b VG, Eline Grønvoll, Svein Harald Lian, Hanne Kreutz-Hansen, «Arthur Arntzen bisettes: – Døde med et smil om munnen», verkets språk norsk, utgitt 7. januar 2026, besøkt 10. januar 2026, «… sovnet inn på Otium sykehjem, der han bodde de siste to årene.»^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Norsk biografisk leksikon, Norsk biografisk leksikon ID Arthur_Arntzen^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Fjellheim, Skjalg (23. desember 2025). «Arthur Arntzen (1937–2025)». www.dagogtid.no (på norsk nynorsk). Besøkt 19. januar 2026.
^ Kristoffersen, Ivan (20. desember 2025). «Arthur Arntzen». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 7. januar 2026.
^ Austigard, Edmund (11. januar 2026). «Nekrolog: Arthur Arntsen braut ned utbreidde fordommar mot nordnorsk». www.aftenposten.no. Besøkt 19. januar 2026.
^ «Nå får Arthur Arntzen likevel en veg oppkalt etter seg». iTromsø. Tromsø. 28. januar 2016. s. 6.
^ ^a ^b Kristoffersen, Ivan (28. september 2014). «Arthur Arntzen». Norsk biografisk leksikon (på norsk). Besøkt 20. januar 2019.
^ «Nynorsk litteraturpris - Noregs Mållag». www.nm.no. Arkivert fra originalen 6. mars 2016. Besøkt 17. desember 2016.
^ «Nordnorsk ærespris til Arthur Arntzen». NRK. Besøkt 6. november 2015.
^ Hansen, Jonny (11. mai 2012). «For et humorliv!». Folkebladet. Besøkt 16. januar 2026.

Litteratur

Bøker om Arntzen

1990: Småkarer under frostmåne av Arthur Arntzen og Arvid Hanssen, illustrasjoner av Dagfinn Bakke, Cappelen ISBN 8202129796
1996: Den Fordømte nordlendingen : en historisk betraktning av Arthur Arntzen av Jens Harald Eilertsen (red.) – teaterprogram
1997: Han Arthur av Ivan Kristoffersen, illustrasjoner av Kaare Espolin Johnson, Samlaget ISBN 8252149987
2000: Småkarer under frostmåne av Arthur Arntzen og Arvid Hanssen, illustrasjoner av Dagfinn Bakke, Cappelen ISBN 8202201284

Eksterne lenker

(en) Arthur Arntzen – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Arthur Arntzen på Internet Movie Database
(no) Arthur Arntzen hos Sceneweb
(en) Arthur Arntzen hos The Movie Database
(en) Arthur Arntzen på Discogs
(en) Arthur Arntzen på Discogs
(en) Arthur Arntzen på MusicBrainz
(no) Digitalt tilgjengelig innhold hos Nasjonalbiblioteket: bøker av Arthur Arntzen, bøker om Arthur Arntzen
(no) Publikasjoner av Arthur Arntzen i BIBSYS
(no) Bilder av Arthur Arntzen

[hash-58c32a1d738839cd25c0d81bc5702add61f4251b-1] Autorités BnF, BNF-ID 123238934, besøkt 31. desember 2019^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-c0e85c54a1fe2d7d3bb975d0b0e516b7e40dc877-2] VG, Catherine Gonsholt Ighanian, Preben Sørensen Olsen, Yngve Kvistad, Thomas Andreassen, Tore Ulabrand Johansen, «Arthur «Oluf» Arntzen er død», verkets språk norsk, utgitt 19. desember 2025, besøkt 20. desember 2025^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-087b9f413ba3668549ea3f3ced5d902ee2ea583a-3] VG, Eline Grønvoll, Svein Harald Lian, Hanne Kreutz-Hansen, «Arthur Arntzen bisettes: – Døde med et smil om munnen», verkets språk norsk, utgitt 7. januar 2026, besøkt 10. januar 2026, «… sovnet inn på Otium sykehjem, der han bodde de siste to årene.»^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-5e4336874a92ef2d21ba1c44fefc50027aad4c6a-4] Norsk biografisk leksikon, Norsk biografisk leksikon ID Arthur_Arntzen^{[Hentet fra Wikidata]}

[5] Fjellheim, Skjalg (23. desember 2025). «Arthur Arntzen (1937–2025)». www.dagogtid.no (på norsk nynorsk). Besøkt 19. januar 2026.

[6] Kristoffersen, Ivan (20. desember 2025). «Arthur Arntzen». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 7. januar 2026.

[7] Austigard, Edmund (11. januar 2026). «Nekrolog: Arthur Arntsen braut ned utbreidde fordommar mot nordnorsk». www.aftenposten.no. Besøkt 19. januar 2026.

[8] «Nå får Arthur Arntzen likevel en veg oppkalt etter seg». iTromsø. Tromsø. 28. januar 2016. s. 6.

[:0-9] Kristoffersen, Ivan (28. september 2014). «Arthur Arntzen». Norsk biografisk leksikon (på norsk). Besøkt 20. januar 2019.

[10] «Nynorsk litteraturpris - Noregs Mållag». www.nm.no. Arkivert fra originalen 6. mars 2016. Besøkt 17. desember 2016.

[11] «Nordnorsk ærespris til Arthur Arntzen». NRK. Besøkt 6. november 2015.

[12] Hansen, Jonny (11. mai 2012). «For et humorliv!». Folkebladet. Besøkt 16. januar 2026.

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]

[7]

[8]

[9]

[10]

[11]

[12]