Winchesterkatedralen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Winchesterkatedralen
Winchesterkatedralen
Sted Winchester, Hampshire
Byggeår Påbegynt i 1079
Endringer Flere ombygninger
Arkitektur
Periode Normannisk og gotisk
Materiale Stein fra Isle of White
Mål 170m langt
Tårn Firkantet sentraltårn fra 1202
Kor Retrokor fra 1189-1202 i sen-gotikk
Skip Midtskip fra 1394, ombygget av William Wynford
Wikimedia Commons Winchesterkatedralen på Commons

Winchesterkatedralen, engelsk Winchester Cathedral) ligger i Winchester, Hampshire og er en av Englands største katedraler og et tydelig eksempel på normannisk arkitektur i England. Katedralen er sete for Winchester bispedømme for Den anglikanske kirke.

Katedralen er viet til Den hellige treenighet, Peter, Paulus og den hellige Svithun.

Den eldste delen av dagens kirke er krypten som ble påbegynt i 1079. Det kraftige, firkantete sentraltårnet ble påbegynt i 1202 og har en tydelig normannisk stil. Kirken ble ombygget på 1300-tallet, da særlig under ledelse av William av Wykeham, på 1400-tallet og på 1500-tallet. Restaureringsarbeid ble foretatt i årene 1905 til 1912 av T.G. Jackson, da det var fare for at bygningen skulle rase sammen.

Grunnen under katedralen står ofte under vann, og dette medfører at krypten over er oversvømmet. Under restaureringsarbeidene på begynnelsen av 1900-tallet forsterket dykkeren William Walker en del av den nedsunkne grunnen med mer enn 25 000 sekker med betong, 115 000 betongblokker og 900 000 teglsteiner. Han arbeidet seks timer daglig i årene fra 1906 til 1912 i totalt mørke på seks meters dyp og forhindret at kirken raste sammen. Walker ble senere dekorert med Royal Victorian Order for sin innsats.

Katedralen er en del av et tidigere kloster, hvor den første kirken kalles Old Minster og ble bygget i 642. Dette var en angelsaksisk katedral, og gikk inn i klosterdannelsen i 971. Benediktinerorden Priory of St Swithun, som ble lagt ned i 1539 i forbindelse med oppløsningen av Englands klostre. Det er funnet tekstiler i kirken fra saksiske konger, blant andre Edwy den rettferdige og hans hustru Ælfgifu som begge ble begravet ved Old Minster. Like utenfor ble også Svithun av Winchester begravet, da han ikke ønsket å bli begravet inne i kirken. Old Minster ble revet i 1093.

Katedralen inneholder en helligdom over Svithun av Winchester og Alfred den stores gravsted. Vilhelm II av England (sønn til Vilhelm Erobreren) ble begravet i katedralen 11. august 1100 etter å ha blitt drept i en jaktulykke i det nærliggende New Forest.

Krypten blir fortsatt ofte oversvømmet av vann, og denne inneholder en statuen «Sound II» av Antony Gormley fra 1986. I tillegg står det en byste av dykkeren William Walker.

I den sørlige transept er det et såkalt «Fishermen's Chapel», som er gravstedet til Izaak Walton. Walton, som døde i 1683, var forfatter av The Compleat Angler og en venn av John Donne. I koret er det en klokke fra HMS «Iron Duke», som var flaggskipet for admiral John Jellicoe under slaget ved Jylland i 1916.

Det såkalte Epiphany Chapel har en rekke prerafaelittisk glassmalerier, utført av Edward Burne-Jones og produsert i William Morris' verksted. Løvdekorasjonene over og under hvert bildevindu er typiske for William Morris og i hvert fall et av de avbildede figurene har en står likhet med Morris' hustru Jane Burden, som sto modell særlig for Dante Gabriel Rossetti, men også for andre medlemmer av Det prerafaelittiske broderskap.

Viktige hendelser i tilknytning til kirken i Winchester[rediger | rediger kilde]

Plan over kirken, de normanniske delene i rødt

Trivia[rediger | rediger kilde]

Katedralen i Winchester er nok en av de få katedralene som har fått en popsang tilegnet seg, da gruppen The New Vaudeville Band i 1966 ga ut sangen «Winchester Cathedral» og denne fikk høye listeplasseringer samme år. Sangen «Cathedral» med Crosby, Stills & Nash handler også om katedralen i Winchester.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]