Matilda av Flandern

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Matilda av Flandern

Matilda av Flandern (ca. 1031 – 2. november 1083) var dronning av England som hustru av Vilhelm I av England, også kalt for «Bastarden» og «Erobreren». Hun var datter av grev Boudewijn V av Flandern og Adelheid av Frankrike (Adèle) (1000-1078/9), datter av Robert II av Frankrike.

Matilda (eller Maud)var svært lav av vekst, 122 cm, faktisk Storbritannias minste voksne dronning gjennom alle tider i henhold til Guinness rekordbok. I henhold til en legende fortalte Matilda representantene til Vilhelm, hertug av Normandie, den senere kong Vilhelm I av England, som var kommet for å spørre om hennes hånd i ekteskap at hun var av altfor høy byrd (nedstammet fra kong Alfred av England) for å overveie å gifte seg med en bastard. Da Vilhelm hørte dette red han rasende fra Normandie til Brugge, fant henne på veg til kirken, trakk henne ned fra hesten etter flettene og kastet henne overende i gaten foran forskremte tilskuere, og red deretter hjem.

En annen versjon av den samme fortellingen slår fast at Vilhelm red til huset Matildas far i Lille, trakk henne ned på gulvet (igjen etter flettene), og slo henne (eller brutalt skremte henne) før han gikk igjen. Naturlig nok ble grev Baldwin fornærmet over dette, men før de trakk sverd mot hverandre fikk Matilda roet gemyttene ved å beslutte å gifte seg med ham.[1] Selv ikke en pavelig bulle grunnet blodsslektskap fikk ikke frarådet henne fra dette. De ble gift i 1053.

Det har vært rykter om at Matilda hadde vært forelsket i Englands ambassadør i Flandern, en angelsakser ved navn Brihtric som hadde avslått hennes tilnærmelser. Uansett sannheten i dette, år senere da hun var blitt Englands dronning skal hun ha benyttet seg av sin autoritet til å få Brihtrics eiendommer konfiskert og kastet ham i fengsel hvor han døde. Det er mulig at en populær og kanskje ikke helt sann historie om et hevnmotiv er blitt knyttet til det faktum at mange angelsaksiske adelsmenn mistet sine landområder og ellers led en hard skjebne etter 1066.

Da Vilhelm Bastarden forberedte seg på å invadere England fikk Matilda rustet et skip døpt Mora av egne midler som hun overrakte ham. I mange år har det vært spekulert om hun hadde noe med skapelsen av Bayeux-teppet å gjøre, et 70 meter langt brodert veggteppe som visuelt fortalte historien om invasjonen i 1066. Teppet blir kalt for «La Tapisserie de la Reine Mathilde» i Frankrike, men historikerne har ikke funnet bevise for dette. Isteden synes det som om teppet ble bestilt av Vilhelms halvbror Odo, biskop av Bayeux, og ble gjort av angelsaksere i Kent.

Til tross for Matildas ringe størrelse fødte hun Vilhelm 11 barn, og han er antatt å ha vært trofast mot henne, i det minste opp til den tiden da deres sønn Robert Curthose gjorde opprør mot Vilhelm og Matilda tok sin sønns side mot sin ektemann. Etter at hun døde i 1083 i en alder av 51 år ble Vilhelm stadig mer tyrannisk og folk skal ha bebreidet dette på Vilhelms tap av sin hustru. I motsetningen til oppfatningen om at hun ble gravlagt i St. Stephen's, også kalt l'Abbaye-aux-Hommes i Caen i Normandie, hvor Vilhelm til slutt ble begravd, er hun begravd i l'Abbaye aux Dames som er i kirken Sainte-Trinité, også i Caen. Av spesiell interesse er gravhellen fra 1000-tallet, en glinsende svart stein dekorert med hennes gravskrift som marker hennes grav i enden av kirken. Det er av spesielt ettersom gravmarkeringen for Vilhelms ble erstattet så nylig som på begynnelsen av 1800-tallet. År senere ble deres graver åpnet, deres bein målt og således bevist deres fysiske størrelser.

Matilda nedstammet i syv generasjoner direkte fra kong Alfred av England, av senere historikere kalt for Den store. Hennes ekteskap til Vilhelm styrket hans krav til den engelske trone på grunn av henne. Hver eneste monark av England er direkte etterkommer fra henne, inkludert dagens dronning Elisabeth II.

Barn[rediger | rediger kilde]

Det er noe tvil over hvor mange døtre det var. Denne listen inkluderer en del oppføringer som kan være tvilsomme.

  1. Robert Curthose (ca. 1054 – 1134), hertug av Normandie, gift med Sybil av Conversano, datter av Geoffrey av Conversano.
  2. Adeliza (eller Alice) (ca. 1055 – ?), hun skal ha vært trolovet med Harald II av England (Det råder en viss tvil om hennes eksistens)
  3. Cecilia (eller Cecily) (ca. 1056 – 1126), abbedisse i Den hellige treenighet, Caen
  4. Vilhelm Rufus (10561100), konge av England
  5. Richard (1057 – ca. 1081), drept av en kronhjort i New Forest
  6. Adela (ca. 1062 – 1138), gift med Stephen, greve av Blois og mor til Stefan av England
  7. Agatha (ca. 1064 – ca. 1080), trolovet med (1) Harald av Wessex, (2) Alfons VI av Castilla
  8. Constance (ca. 1066 – 1090), gift med Alan IV Fergent, hertug av Bretagne; forgiftet, muligens av sine egne tjenere
  9. Matilda (stor tvil om hennes eksistens)
  10. Henry Beauclerc (10681135), kong av England, gift med (1) Matilda (eller Edith) av Skottland, datter av Malcolm III av Skottland, (2) Adeliza av Louvain

Gundred (ca. 1063 – 1085), hustru av William de Warenne (ca. 1055 – 1088), ble tidligere antatt å ha vært ytterligere en av Matildas døtre, også spekulert om hun av var Vilhelms datter, en stedatter, og selv en adoptert datter. I midlertidig har forbindelsen til Vilhelm nå blitt klart tilbakevist[2]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Hilliam, Paul (2005): William the Conqueror: First Norman King of England. New York City, New York: Rosen Publishing Group, 20. ISBN 1-4042-0166-1.
  2. ^ Weis, Fredk. Lewis et al: The Magna Charta Sureties 1215, (5th edition, Baltimore, 2002, side 188), hvor hun er beskrevet som en datter av «Gherbod flamlenderen». Orderic Vitalis kaller Gundred for søster av Gerbod flamlenderen, og i 1888 skrev Edmund Freeman et sammendrag som gjorde det hele klarere, se Freeman, Edward A.: «The parentage of Gundrada, wife of William of Warren», English Historical Review 3 (1888):680-701): «Vi kan nå si uten en enest tvil at Gundrada ikke var en datter av Vilhelm I av England». Hovedsakelig, i opprinnelige dokumentet hvor Vilhelm blir vist som far til Gundred ble det ikke oppgitt noe slektskap, men en senere håndskrift har tilføyd «min datter» til det.


Forgjenger:
 Edith av Wessex 
Dronning av England
Etterfølger:
 Edith av Skottland