Wilhelm Friedrich Ernst Bach

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Wilhelm Friedrich Ernst Bach (født 24. mai 1759 i Bückeburg, død 25. desember 1845 i Berlin) var en tysk komponist i musikerfamilien Bach. Han var den eneste av Johann Sebastian Bachs barnebarn som oppnådde berømmelse som komponist.

Liv[rediger | rediger kilde]

Wilhelm Friedrich fikk den første musikkundervisningen av sin far, Johann Christoph Friedrich Bach. Etter 1778 fikk Wilhelm undervisning av onkelen Johann Christian Bach i London, og opparbeidet seg et ry som solist og klaverlærer i byen. Etter onkelens død i 1782, reiste Wilhelm til Paris og Nederland, og ble senere Musikdirektor i Minden. Etter at han i 1789 ble kalt til Berlin av kong Fredrik Vilhelm III av Preussen var han cembalist hos dronning Frederike von Hessen-Darmstadt. Etter hennes død i 1805 hadde han samme stilling hos dronning Louise av Mecklenburg-Strelitz og var dessuten musikklærer for den prøyssiske prinsen.

Etter at dronning Luise døde i 1811, trakk han seg fra alle sine embeter. Prins Heinrich, bror av kong Fredrik Vilhelm III av Preussen, bevilget ham en livslang pensjon på 300 Reichstaler.

Da det gamle Bach-minnesmerket i Leipzig ble avduket 23. april 1843, var Wilhelm Friedrich Ernst Bach til stede som Johann Sebastian Bachs siste mannlige etterkommer. Under denne tilstelningen ble han kjent med Robert Schumann og Felix Mendelssohn Bartholdy. Schumann skrev i sitt tidsskrift Neue Zeitschrift für Musik at Bach var «[…] en fremdeles sprek 84-åring med snøhvitt hår og uttrykksfulle trekk som var kommet fra Berlin sammen med hustru og to døtre. Ingen kjente til ham, selv ikke Mendelssohn, som hadde bodd i Berlin lenge og befattet seg så mye med J.S. Bach.»[1]

Wilhelm Friedrich Ernst Bach er gravlagt på II. Sophien-Friedhof i Berlin-Mitte.

Musikk[rediger | rediger kilde]

Av Bach er det bevart klavermusikk, blant annet tre klaverkonserter, én konsert for to klaver og annet. Dessuten to symfonier, to orkestersuiter, én divertimento, én sekstett, én triosonate for to fløyter og cello, lieder og kantater. Dreyblatt i F-dur er et spesielt seks-hendig stykke der ytterstemmene spilles av en utøver som sitter i midten, flankert av to kvinnelige ledsagere som spiller midt på klaviaturet.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Noter[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Der Gefeierte des Tages war außer Bach der einzige seiner noch lebenden Enkel, ein noch rüstiger Greis von 84 Jahren mit schneeweißem Haar und ausdrucksvollen Zügen, der mit Frau und zwei Töchtern von Berlin herüber gekommen war. Niemand hatte von ihm gewußt, selbst Mendelssohn nicht, der so lange in Berlin gelebt, der sich gewiß nach Allem, was Bach betrifft, emsig umgethan ….»

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]