Wilhelm Friedrich Ernst Bach
Wilhelm Friedrich Ernst Bach (født 24. mai 1759 i Bückeburg, død 25. desember 1845 i Berlin) var en tysk komponist i musikerfamilien Bach. Han var sønnesønn av Johann Sebastian Bach, og den eneste av hans grandsønner som oppnådde berømmelse som komponist.
Wilhelms far var Johann Christoph Friedrich Bach (Bückeburg-Bach) som gav ham undervisning i unge år. Etter 1778 fikk han undervisning av onkelen Johann Christian Bach i London, og opparbeidet seg et ry som solist og klaverlærer i byen. Etter onkelens død i 1782 reiste han til Paris og Nederland, og ble til slutt Musikdirektor i Minden. Kong Friedrich Wilhelm II. av Prøyssen tilkalte Wilhelm til Berlin i 1789, hvor han ble cembalist hos dronning Frederike von Hessen-Darmstadt. Etter hennes død i 1805 ble han dronning Louise av Mecklenburg-Strelitz' cembalist og hoffkapellmester, samt musikklærer for den prøyssiske prinsen.
Wilhelm Friedrich Ernst Bach trakk seg fra alle sine embeter i 1811. Han er gravlagt på Friedhof II der Sophiengemeinde Berlin.
Bevarte verker:
- tre klaverkonserter
- en konsert for to klaverer
- et klaverstykke for seks hender
- to symfonier
- to orkestersuiter
- En del lieder og kantater
