Anna Magdalena Bach

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Detalj fra et bybilde fra Leipzig 1736. Kunsthistorikeren og ekspert på Bachportretter Teri Noel Towe tror de to personene ved bordet er ment å forestille J. S. og Anna Magdalena Bach[1]

Anna Magdalena Bach (pikenavn Wilcke; født 22. september 1701 i Zeitz; død 27. februar 1760 i Leipzig) var en tysk sopran og Johann Sebastian Bachs andre hustru.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Anna Magdalena Wilcke var yngste datter av Johann Kaspar Wilcke, fyrstelig hoff- og felttrompetér i Sachsen-Weißenfels.

Karriere[rediger | rediger kilde]

Sommeren 1721 kom hun til fyrst Leopold av Anhalt-Köthen hoff i Köthen. Hun var hoffets første fulltidsansatte kvinnelige kammermusiker og hadde høyere rang og bedre betaling enn vanlige hoffmusikere: 300 taler – nok til å lønne to-tre høykvalifiserte instrumentalister.[2] Kapellmester ved hoffkapellet, Johann Sebastian Bach, som hadde vært enkemann siden juli 1720, giftet seg med henne 3. desember 1721.

Anna Magdalenas navn er forbundet med Notenbüchlein für Anna Magdalena Bach, utgitt av Arnold Schering etter en original i det prøyssiske statsbiblioteket i Berlin. Dette er egentlig to notatbøker med musikkstykker; boken fra 1722 er verker av hennes berømte komponistmann, mens noteboken fra 1725 også inkluderer verker av andre, til dels fremdeles ukjente komponister.

Håndskriften hennes gjenfinnes i en rekke av Johann Sebastians verk, blant annet renskrev hun 6 cellosuiter BWV 1007–1012, Sonater og partitas for fiolin solo BWV 1001–1006, Triosonater for orgel (BWV 535–530), store deler av Das Wohltemperierte Klavier, del I og II, Kyrie og Gloria av Messe i h-moll, mange kantater og mye mer.[3]

Professor Martin Jarvis ved Charles Darwin University i Darwin, Australia, hevder at det kan være Anna Magdalena som komponerte flere verk som er tilskrevet ektemannen. Eksempelvis mener han at hun skrev cellosuitene, at hun var aktivt delaktig i komposisjonen av ariaen fra Goldbergvariasjonene (BWV 988) og at hun med stor sannsynlighet skrev det første preludiet i Det veltempererte klaver, bok I.[4] Musikkvitere og utøvere er skeptiske til teorien og peker på hvor tynne bevisene er.[4]

Den fiktive selvbiografien The Little Chronicle of Anna Magdalena Bach (1925) er skrevet av den engelske forfatteren Esther Meynell.[5] Boka gir et idyllisert bilde av Bachs familieliv og er ikke basert kilder, så den Anna Magdalena boka framstiller er sannsynligvis ganske ulik den historiske personen.

Anna Magdalena og Johann Sebastian Bach fikk følgende barn:

  • Christiana Sophia Henrietta (1723–1726)
  • Gottfried Heinrich (1724–1763)
  • Christian Gottlieb (1725–1728)
  • Elisabeth Juliana Friederica, tilnavn «Liesgen» (1726–1781)
  • Ernestus Andreas (1727–1727)
  • Regina Johanna (1728–1733)
  • Christiana Benedicta (1729–1730)
  • Christiana Dorothea (1731–1732)
  • Johann Christoph Friedrich, «Bückeburger Bach» (1732–1795)
  • Johann August Abraham (1733–1733)
  • Johann Christian, «Mailänder» (Milano) eller «Londoner Bach» (1735–1782)
  • Johanna Carolina (1737–1781)
  • Regina Susanna (1742–1809)

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ The Face of Bach
  2. ^ Wolff: «Princely Patronage»
  3. ^ Wolff: «Family and Home»
  4. ^ a b Dutter, Barbie and Nikkhah, Roya (22. april 2006). «Bach works were written by his second wife, claims academic». The Telegraph. 
  5. ^ Meynell, Esther (1925) The Little Chronicle of Anna Magdalena Bach opptrykk 2007 av Library Reprints ISBN 1422742024

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Wolff, Christoph (2001). Johann Sebastian Bach: The Learned Musician. W. W. Norton & Company. ISBN 0393322564. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]