Wikipedia:Tinget/Arkiv/2011-24

Arkiv

Dette er et arkiv over inaktive diskusjoner fra Wikipedia:Tinget. Vennligst ikke gjør endringer her. Ønsker du å fortsette en gammel diskusjon, ta det opp på den aktive diskusjonssiden.

Arkiv

Tidligere arkiv

Arkiv fra før 2007
Arkiv fra 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023

2024

januar
februar
mars
april

«Mal:Wikipedianer»

Er vår praktisering av denne malen helt uproblematisk? Noen av diskusjonssidene som får denne malen tilhører brukere med minimalt med redigeringer, med uklare brukernavn og ofte uten brukerside. Eksempelvis har «Frank Aarebrot» en redigering (og det er en justering av «egen artikkel»). Er det nok til å bli kalt «Wikipedianer»?

Bruker:Bahalvorsen er vi så sikre på at er musiker Børge-Are Halvorsen, at han også presenteres som Wikipedianer på egen diskusjonsside (også denne wikipedianeren har få redigeringer). Så lenge denne brukeren ikke har opprettet en brukerside der han/hun presenterer seg som den han/hun er mener jeg dette er problematisk. Vet vi sikkert at bruker Faarebrot er Aarebrot og bruker Bahalvorsen er Halvorsen? Vet vi videre at disse brukerne i tilfelle ønsker å bli identifisert som «wikipedianere»?

Jeg mener at så lenge en bidragyter ikke oppretter en brukerside der identitet fremkommer skal vi være avholdne med å identifisere brukernavn, tydelige eller utydelige.

Det er også på sin plass med en definisjon på hva en «Wikipedianer» er, men den tar jeg på malens diskusjonsside. - mvh Mr. Hill 7. jun 2011 kl. 11:01 (CEST)

Ligger ikke dette innlegget i gal ende? Skal ikke nye ligge helt nederst? 159.171.54.76 7. jun 2011 kl. 16:58 (CEST)

Godt observert, IP'en! Jeg flyttet diskusjonstråden nederst. TorSch 7. jun 2011 kl. 17:25 (CEST)

Jeg synes Mr Hill har et godt poeng her; eller to gode poeng! Mvh --M Haugen 7. jun 2011 kl. 22:48 (CEST)

I følge malens retningslinje for bruk skal «Malen bare brukes om wikipedianere som er offentlig kjent og har brukt fullt navn på Wikipedia (enten som brukernavn eller selv opplyst om det f.eks. på sin brukerside).» Av de fem første jeg finner med denne malen er det kun Dr. Waldemar Rognes som kan defineres som innenfor bruken av malen. Dette bør vi rydde opp i med det første (jeg tar gjerne jobben). - Mr. Hill 8. jun 2011 kl. 00:35 (CEST)

Det var i alle fall en tid et krav om at vedkommende skulle være mer enn en sporadisk skribent, men ser ut som om det forsvant ett eller annet sted. Såvidt jeg husker var også kravet at enten skulle koplingen mellom brukernavn og person være offentlig kjent eller så skulle bidragene komme under fullt navn. I dagligtale sier vi ofte «og» men mener «eller». — Jeblad 8. jun 2011 kl. 09:23 (CEST)

Er vi da enige i at eksempelvis Bruker:Bahalvorsen og Bruker:Faarebrot ikke er offentlig kjent at er Børge-Are Halvorsen og Frank Aarebrot? (Jeg ser jo at det mye som tyder på at de er det, men det holder ikke mht personvern.) Mens Waldemar Rognes etter all sannsynlighet er Bruker:Waldemar. - Mr. Hill 9. jun 2011 kl. 08:55 (CEST)

Jeg har ikke sagt noe om bruk av malen ifm disse brukerne, men jeg er litt utilpass med at malen brukes uten reelt eller sporbart grunnlag. — Jeblad 9. jun 2011 kl. 11:04 (CEST)

Justeringer i bruk av malen er foretatt. Videre diskusjon tas på malens diskusjonsside. - Mr. Hill 13. jun 2011 kl. 02:21 (CEST)

Når kildene er feil

Som kjent bør man belegge opplysninger i Wikipedia med kilder. Hva gjør man så når kildene er feil? Konkret eksempel: Mellom Kristiansand og Grimstad er det bygd ny firefeltsveg. Vegen som ble bygd er i følge kildene 38 km. Derfor er det også lagt inn 38 km som lengde i lista over motorveger i Norge. Men det er ikke 38 km med motorveg mellom Kristiansand og Grimstad, skiltet motorvegstrekning er rundt 35 km. ZorroIII 8. jun 2011 kl. 21:19 (CEST)

Når man har to kilder som motsier hverandre (og begge regnes som etterettlige) fører man begge deler, og oppgir eventuell grunn til uoverensstemmelsen. Se for eksempel artikkelen om fossilet Westlothiana som har blitt utsatt for tilkninge ri mange rettninger. Petter Bøckman 8. jun 2011 kl. 22:24 (CEST)

Enig med Petter Bøckman, og tilføyer at det kan være ulike måter å måle på her - har ofte forundret meg over avstander angitt på veiskilt ;) noorse 9. jun 2011 kl. 00:02 (CEST)

Personlig stoler jeg mer på Vegvesenet enn Google Maps. Mvh JanFredrikB^(d) 9. jun 2011 kl. 00:30 (CEST)

Selvfølgelig er Statens vegvesen er bedre kilde enn en måling jeg har gjort selv og jeg kan således ikke endre fra 38 km til 35 km i lista, selv om realitetene er noe annet enn det kildene sier. ZorroIII 9. jun 2011 kl. 07:16 (CEST)

Målt veilengde og beregnet veilengde på kart gir ofte forskjeller, men hvorfor ikke bare oppgi hvilken kilder som oppgir hvilken resultater? Ellers tror jeg at jeg ville stolt på Statens Vegvesen for jeg regner med at de har målt veien og ikke bare beregnet lengden i og med at de skal betale for den på ett eller annet vis. — Jeblad 9. jun 2011 kl. 00:31 (CEST)

Slik jeg forstår saken så er veien X antall meter lang, men motorveien Y meter lang (da ikke hele veien er motorvei). Kilden som refererer til hvor lang motorveien er da feil, den viser hvor lang veien er (X) og ikke motorveien (Y). --KEN 9. jun 2011 kl. 00:35 (CEST)

Det virker ikke sånn på meg: «38,3 km firefelts motorveg» – Statens vegvesen (i referansen det diskuteres). Mvh JanFredrikB^(d) 9. jun 2011 kl. 01:34 (CEST)

Dette synes jeg ser ut som et godt eksempel på hvorfor referanser er viktig. Noe KEN her viser ved at forskjellige instanser/parter/kilder har sine egne måter å omtale "fakta" på, og som etter mitt syn er med å forvirre/villede lesere/brukere av Wikipedia på. Disse brukerne/leserne av WP må da selv vurdere kildeopplysningen utifra hvor kilden selv har sine informasjoner fra, og hvor etterettelig(/ev. ved bruk av eksterne elektroniske/analoge hjelpemidler) denne informasjonsopplyser er i sitt arbeid for å finne denne faktaopplysning. Mvh --Migrant 9. jun 2011 kl. 01:49 (CEST)

Generelt er Statens Vegvesen til tider ganske unøyaktig når de omtaler noe. Begreper brukes om en annen (motorveg og firefeltsveg for eksempel), lengder rundes av osv. ZorroIII 9. jun 2011 kl. 07:16 (CEST)

Så vidt jeg forstår utbyggers kart (lenke funnet på /www.agderops.no) er det 37974 meter fra Vesterled bru til vestsida av Notangen bru, og så fortsetter vegen et stykke, tatt på øyemål oppmot en halv kilometer. Hilsen GAD 9. jun 2011 kl. 07:20 (CEST)

Motorvegstrekninga er skiltet fra Timeneskrysset, lengden motorveg blir da 35761 m. ZorroIII 9. jun 2011 kl. 07:36 (CEST)

Vi er nå muligens ved sakens kjerne. Det er forskjell på «veg med motorvegstandard» og «motorveg». Ifølge skiltnormalen (side 110) er det motorveg når en skilter med motorvegskilt (skilt 502), og videre: «Motorveg kan etableres på vegstrekninger som er bygget i samsvar med vegnormalenes krav til motorvegstandard, og det finnes eller anlegges et tilfredsstillende parallellvegnett for de kjøretøy- og trafikantgruppene som ikke er tillatt på motorvegen.» Kan det være slik at Agder OPS har bygd 38,3 km veg med motorvegstandard, men at bare en del av dette er etablert som motorveg med skilting deretter? Hilsen GAD 9. jun 2011 kl. 08:04 (CEST)

Dette viser hvor viktig kildekritikk er. Særlig når det ligger element av vurderinger inne i opplysningene eller omtaler historiske fenomen (veien kan tross alt måles opp på nytt). Hvem som sier noe kan være like viktig som hva som sies. Et faktum er ikke alltid entydig, og kan avhenge av både perspektiv og premisser. Men det er ikke noe i veien for å si at kildene spriker, belegge dette med aktuelle referanser, og gjerne redegjøre kort for dette (f. eks. ulike perspektiv og premisser som ligger til grunn), dersom dette poenget er viktig for artikkelen. Slik det er i denne artikkelen, ref GAD. PaulVIF 9. jun 2011 kl. 08:06 (CEST)

Kildene er entydige, motorvegen er 38 km. De eneste kildene jeg har funnet for at motorvegen er 35 km er kartmålinger, tolkninger av kart og tripptelleren på bilen min, kilder som ikke akkurat er gode å bruke som referanse i en artikkel. ZorroIII 10. jun 2011 kl. 07:17 (CEST)

Kilder med feil bør ikke hindre oss i å beskrive virkeligheta. Om hundre bøker sier at et hus er rødt, mens jeg kan se ut av vinduet at det er blitt malt gult ... Mitt forslag: La det stå 38 – og opplys i ei note at hva målinger på kart viser og ei eventuell forklaring du måtte ha på avviket (jf mitt forrige innlegg). Hilsen GAD 10. jun 2011 kl. 08:10 (CEST)

Dette er strålende at tas opp, da det etter min mening belyser flere punkt som skiller Wikipedia fra andre typer kanaler. Som PaulVIF meget godt påpeker så kan ting endre seg i hostorisk perspektiv, det samme gjelder hvilke definisjoner som ligger til grunn for målingen. Jeg fikk faktisk revet i stykker min barnetro på at Mount Everest er 8848 moh. etter å ha lest Wikipedia-artikkelen på engelsk WP (vi opplyser faktisk 8850, mens den engelske sier 8848 en:Mount_Everest som «hovedmål».). Les dette strålende avsnittet som vi nok burde ha fått inn i vår artikkel: en:Mount_Everest#Measurement. Dette illustrer veldig godt hvordan vi bør håndtere slike ting som dette. Vi bør beskrive ting ut fra hva solide kilder beskriver.

• Å basere seg på egenmålinger er veldig farlig og strider antagelig mot våre grunnprinnsipp. Det er vel sagt flere ganger at vi baserer oss på verifiserbare opplysninger publisert av solide kilder, helst gjennomført av fagpersoner. Om hundre kilder hevder et hus er rødt, men du observerer at det er gult, så kan vi ikke skrive at huset er gult. Kanskje er du fargeblind, har en eller annen forstyrrelse el.l. I denne saken kan det være veldig farlig å skrive noe annet enn det som finnes i publiserte kilder om det er uenighet om saksforholdet. Det vil ikke se godt ut om vi inndirekte beskylder noen for svindel (fått betalt for 38 km. motorvei, men har bare faktisk laget 35 km. ) Slike opplysninger hører hjemme i en blogg, kronikk i avisen el.l., og så kan vi gripe fatt i det om det omtales av solid kilde (hva er en solid kilde? Man bør da tenke over disse aspektene «The word "source" as used on Wikipedia has three related meanings: the piece of work itself (the article, book), the creator of the work (the writer, journalist), and the publisher of the work (The New York Times, Cambridge University Press).» som de så fint sier i en:Wikipedia:Identifying reliable sources).
• Virkeligheten er mangefasettet og det er viktig at forskjellige syn fremkommer som PaulVIF påpeker over. Igjen viser Mount Everest-artikkelen dette veldig godt. Vi beskriver hva forskjellige folk har målt på forskjellige tidspunkt, med forskjellige instrument, med forskjellige definisjoner til grunn og beskriver dette. Vi sier ikke hva som er sant eller galt.

nsaa (disk) 10. jun 2011 kl. 11:24 (CEST)

Om kildene skriver at huset er rødt og du ser at det er gult så kan du ta et bilde av huset og legge i artikkelen som da blir en ny kilde. En sjekker når kildene opplyser at huset var rødt d.v.s. når kildene var skrevet og skriver at i år xxxx var huset rødt, men bildet viser at det nå i år xxxx det er gult. I kulturminneforskning er bilder viktige kilder fordi de viser hvordan ting forandrer seg over tid, og i dette tilfellet vil det være en slik utvikling. I slike tilfeller vil bilder være like sikre kilder som skrevet tekst, de er bare en annen type kilder. --Nina 10. jun 2011 kl. 11:53 (CEST)

Et godt poeng. Bildet kan vi bruke, men å skrive inn fortokninger av bildet kan vi ikke uten å ha en solid kilde for tolkningen. Om påstanden at huset er gult er tolkning er vel noe som må tas konkret på artikkelen om en slik sit. oppstår. Regner med at vi ikke kan skrive at Treholdtkofferten sier noe om saken bare ved å se på bildet. [1], men at vi må benytte solider kilder som tolker og setter dette i en sammenheng (både tids- og kontekstmessig). nsaa (disk) 10. jun 2011 kl. 12:38 (CEST)

Må ikke bildet være publisert (og ikke kun på Commons) før vi kan bruke det? Hvor etterprøvbare er kilder som kun er publisert på Commons? — the Sidhekin (d) 13. jun 2011 kl. 19:41 (CEST)

Ellers er et poeng, at egne målinger v hj a bilers turtellere bare vil gi tilnærmet rett avlesning ved bruk av justert (kalibrert) speedometer, fartsskriver og fartsskiver (lovlig avvik max 1%). Vanlige småbilspeedometre er laget med slingringsmonn for forskjellige dekksdimensjoner o.a. og har derfor ingen presisjon å bygge avstandsmålinger med. Det blir det bare ca- tall av. --Bjørn som tegner 10. jun 2011 kl. 14:36 (CEST)

Ja, og av den grunn kommer jeg heller ikke til å endre lengden til 35 km med kilde "egen trippteller", jeg kommer ikke til å endre i det hele tatt før jeg finner en akseptabel og holdbar kilde som støtter mitt syn på lengden motorveg. ZorroIII 10. jun 2011 kl. 22:07 (CEST)

Samkjøring av navnsetting av land

Neste uke er ukens konkurranse land. Slik jeg ser det, er det ukonsekvent bruk av normer for navnsetting av land her på berget. Det gjelder Amerikas forente stater og Burma (for ordens skyld er landenes nåværende navn på wikipedia brukt), kan ta med Rhodesia/Zimbabwe i samme slengen. Argumentene for å bruke Burma foran Myanmar ser utdaterte ut, og diskusjonen har vært preget av personer som åpenbart har hatt en politisk agenda for å presse gjennom navnsetting til Burma på bekostning av Myanmar, som landet har vært kjent som i en årrekke, og som også, inntil nylig, har vært landets offisielle navn. Dette begrunnes med bl.a. at den "legitime" regjeringen (siste som ble folkevalgt) ønsket å bruke Burma, og at norsk media bruker Burma. Overført må disse argumentene kunne brukes for navnsetting av USA til USA, da dette er overlegent den mest brukte formen på alle plan. Amerikas forente stater er riktignok den norske oversettelsen av landet fulle offisielle navn, men dette er svært sjelden i bruk. Jeg hører til nød noen bruker Statene, med USA er navneformen som er desidert mest brukt. Dersom man ønsker å gå for Burma, burde man helt klart også bruke USA i tilsvarende artikkel om USA.

Et annet argument for å bruke Burma istedetfor Myanmar, har vært at den sist valgte lovlige regjeringen ønsket at man skulle bruke det, og at man ved å liste opp artikkelens offisielle navn, støtter man et militærdiktatur som har satt landets nåværende navn. Lignende argumenter kan brukes om Zimbabwe, tidligere Rhodesia, og Kongo, tidligere Zaïre. Ingen vil tvilholde på de gamle navnene her, uansett årsak.

Jeg etterlyser konsekvente normer for navnsetting. En konsekvens av dette er at jeg mener at enten Burma må flyttes til Myanmar, hvor artikkelen opprinnelig sto, eller så bør Amerikas forente stater flyttes til USA. Grrahnbahr 11. jun 2011 kl. 16:34 (CEST)

Det er ikke alle som synes Språkrådet er en solid kilde, men her er i alle fall ei liste derfra: http://sprakrad.no/nb-no/Sprakhjelp/Rettskrivning_Ordboeker/Navn_paa_stater/. Den hjelper dessverre ikke så mye når det gjelder Burma/Myanmar. Hilsen GAD 11. jun 2011 kl. 17:06 (CEST)

Er ikke tvil om at Burma er den alternative formen, og at USA vil være den riktige formen framfor Amerikas forente stater, i henhold til språkrådets sider. Grrahnbahr 11. jun 2011 kl. 20:56 (CEST)

Satt opp flytteforslag på Amerikas forente stater, se diskusjon. Mvh JanFredrikB^(d) 11. jun 2011 kl. 22:02 (CEST)

Er et bra forslag. Det samme ble gjort i 2004, men det har vel skjedd et og annet siden den gangen, om ikke annet, så her på wp:no. Grrahnbahr 11. jun 2011 kl. 23:38 (CEST)

Tall fra Atekst

• Burma : 3 917 treff – Myanmar : 421 treff
• Kongo : 9 213 treff – Zaïre : 250 treff (Kongo som søkebegrep alene er upålitelig)
• Zimbabwe : 3 897 treff – Rhodesia : 207 treff
• Amerikas forente stater : 101 treff – USA : 168 241 treff

Etter min mening trumfer mest brukte navn så lenge det er korrekt å bruke dette. — Jeblad 12. jun 2011 kl. 01:53 (CEST)

Mulig mest brukt i media. Treff i A-tekst tar vel ikke hensyn til artiklenes alder? Har gjort søk på google: Myanmar site:.no 1.330.000 treff, Burma site:.no 1.280.000 treff. Minus med denne er at den tar med enkelte fremmedspråklige sider, på norsk domene. Det som er interessant, er at topptreff for Myanmar er offisielle sider fra myndighetene (de norske) og andre objektive aktører, mens treff for Burma i første omgang er komitteer og andre aktivistsider. Jeg skal ikke dekreditere media, men de har andre hensyn å ta enn å være korrekt med tanke på bruk av navn, som lesere og demokratisk verktøy. Wikipedia trenger ikke være et demokratisk verktøy på samme måte som aviser (selv om wikipedia som kunnskapsformidler indirekte er nyttig for demokratiet), men kunnskapsformidler. Grrahnbahr 12. jun 2011 kl. 08:32 (CEST)

Noe av det som er spesielt for redaksjonsarkiv slik som Atekst er at en kan gjøre utvalg innenfor tidsserier. Søkene er i dette tilfellet satt til siste tre år for å få frem endringer. Det er mulig å gjøre noe lignende i kvasir sitt nyhetssøk. Dette går i nyhetsbasen til Opoint og søkene kan settes til å gå innenfor et tidsrom. — Jeblad 13. jun 2011 kl. 11:15 (CEST)

Mal:SUL Boks

Hei, det er mulig dette skal være på Wikipedia:Ønskelisten men ettersom dette ikke er spørsmål om en encyklopedisk-artikkel så er det kansje ikke rett plass? Til saken: Er det noen (som er bedre på sånt her enn meg) som kan lage en norsk Mal:SUL Boks? Sammenlign med sv:Mall:SUL Box og en:Template:User SUL Box. Hubba 12. jun 2011 kl. 00:21 (CEST)

Done. — Jeblad 12. jun 2011 kl. 01:43 (CEST)

Wow, raskt jobba. Takk... Hubba 12. jun 2011 kl. 02:38 (CEST)

Tror nok jeg ville skrevet Denne brukeren i stedet for svesismen Den her brukeren. Men jeg lar Jeblad selv avgjøre. TorSch 12. jun 2011 kl. 09:13 (CEST)

Det er en wiki, men jeg kan godt gjøre endringen om du vil det. ;) — Jeblad 12. jun 2011 kl. 10:26 (CEST)

Forskjellen, Jeblad: Hadde jeg gjort endringen hadde jeg signalisert at vi var uenige. Når du selv gjør endringen, signaliserer du at vi er enige. For meg er ikke dette uvesentlig. TorSch 13. jun 2011 kl. 08:56 (CEST)

Jeg synes det er flott at man spør forsiktig og forsøker å ikke tråkke folk for mye på tærne. Du vet aldri hvor du finner en øm tå, og er man usikker er det bedre å spørre en gang for mye. Som du ser her fikk du et meget vennlig svar fra Jeblad slik jeg oppfatter det. Selv tok jeg den friheten å flytte malen etter spørsmål på disk.siden. Ja vi er en wiki, og alle kan bidra og forsøke og løfte forskjellige aspekt. Ingen eier artikler, maler eller annet. Men man må tale at andre har andre meninger om bruk og hva som er rett og lytte til dette. Så jeg er veldig glad for at du kommuniserer og spør slik :-) nsaa (disk) 13. jun 2011 kl. 10:14 (CEST)

Notis om kandidatartikkel: Atenco

Artikkelen Atenco er nominert til WP:AA. Se Wikipedia:Kandidatsider/Atenco
Dette er en notis for å informere om viktige hendelser som påvirker Wikipedia-prosjektet, ikke et diskusjonsinnlegg. --M Haugen 18. jun 2011 kl. 11:05 (CEST)

Skille kommune/adminsenter

Jeg har lagt merke til at artiklene om administrasjonssentere er forsøkt skilt ut i egne artikler, noe som vises i artikkelen om Norges kommuner. Siden det ser ut som det har vært lite diskusjon på i artikkelen og at jeg mener diskusjonen er av mer prinsipiell karakter, velger jeg å ta det opp her. De fleste av kommunene i Norge, som deler navn med adminitrasjonssenteret er i dag mindre kommuner eller kommuner hvor administrasjonssenteret utgjør store deler av befolkningen i kommunen. Jeg synes derfor ikke artiklene burde skilles. Jeg tror det bare vil medføre flere rødlenker og stubbartikler. Lillingen 15. jun 2011 kl. 13:40 (CEST)

Dette har blitt diskutert tidligere, men jeg kan ikke huske at vi har kommet til noen enighet. Det er fordeler og ulemper med begge løsningene. For selve teksten er det kanskje best med én artikkel, mens det for ting som infobokser og kategorier kanskje er best med flere. Ters 16. jun 2011 kl. 06:55 (CEST)

Dette er et problem for et lite antall kommuners vedkommende: De minste kommunene, hvor sentralpunktet (med skole, kommunehus, sykehjem og/eller lignende) er for lite til å kvalifisere som tettsted. Det blir en spesiell form for kildeløs POV å konstruere et tettsted når det ikke er kilder for det.

Det følgende, som for eksempelets skyld er hentet fra Mosvik, regner jeg med at kan generaliseres til å gjelde flere kommuner med innbyggertall <1000. «Tettstedet Mosvik» finnes ikke, og da blir det søkt av wikipedia å konstruere tettstedet og lage en artikkel om Mosvik (tettsted) eller Mosvik (administrasjonssentrum) bare for å lage en komplett artikkelsuite. Det lille som er å si om sentrumsfunksjoner i Mosvik er allerede sagt i avsnittet Mosvik#Geografi.

Man kan selvsagt dekke seg bak at artikkelen er laget om skolekretsen eller postnummeret, men i flere av de eksemplene jeg kjenner er det allerede sammenfall mellom skolekrets, postnummer og kommune. Jeg tror at vi i slike tilfeller bør unngå «artikkelopprettelsessyndromet», og samle informasjonen i kommuneartikkelen. Mvh --M Haugen 16. jun 2011 kl. 18:13 (CEST)

Jeg ser ikke helt problemet, og kan ikke se at vi «konstruerer et tettsted». SSB har fem grunnkretser for Mosvik (hvorav én sannsynligvis er «sentrum», jeg kan ikke si hvilken siden jeg ikke er kjent der), og jeg kan tenke meg at alle fem uten problemer kan få en egen artikkel dersom noen sitter på brukbare kilder. OK, de fleste slike blir kanskje magre à la Laksøybygda eller Hoston i lang tid fremover, men jeg ser ikke helt problemet. Det virker som du har en implisitt forutsetning om at en geografisk avgrenset bebyggelse må være et tettsted for å ha egen artikkel, men jeg kan ikke se at vi har noe slikt krav. Dersom de i Mosvik kommune som bor i «sentrum» har en eller annen for for egen identitet som skiller dem fra andre bygder og grender i kommunen ser jeg ikke noe problem med en egen artikkel. Men jeg har også full forståelse for at andre vurderer det ulikt. Hilsen --Kjetil_r 16. jun 2011 kl. 18:36 (CEST)

Hvorvidt administrasjonssenteret er et tettsted eller ikke har ikke noe særlig med saken å gjøre. Selv ganske store tettsteder deler i dag artikkel med kommunen med samme navn, mens små administrasjonssentre med eget navn gjerne har egen artikkel. Jeg husker at dette var en regel en gang, men jeg husker ikke hvor den lå og eventuelt fortsatt ligger. Spørmålet er vel om vi er best tjent med en fellesartikkel, eller flere artikler for de to eller flere nært knyttede teamaene. En ulempe med fellesartikkel er at den trenger flere infobokser (kommune, tettsted, øy) for å presentere nøkkelfakta for alle typene. Det kan også bli krøll i interwikiene. Men det er også ulemper med det andre alternativet. Noen av artiklene vil bli veldig tynne, eller så blir det mye duplisering av innhold. Hvis en kommune er ei øy, så vil kommunens geografi, demografi, historie og så videre være det samme som øyas. I tillegg så blir det en jobb å sørge for at wikilenker peker til rett artikkel.

Forøvrig, angående Mosvik, så er ikke det lenger noen kommune om et halvt års tid. Hva er det da som er viktig å omtale i artikkelen, den historiske kommunen eller det som fortsatt er gjeldende, men av mindre «viktighet» enn en kommune?Ters 16. jun 2011 kl. 21:41 (CEST)

Jeg tror ikke vi bare skal tenke for mye på infobokser og interwikiene, men heller på internlenkene og de som skal lese artiklene. Noen eksempler på artikler jeg synes at godt kunne vært flettet inn i kommuneartikkelen, er tettstedsartiklene om Tynset (tettsted), Elverum (tettsted) og Tolga (tettsted). Her er kommuneartikkelene ganske fyldig, mens tettstedsartiklene består av 2-3 linjer. Lillingen 17. jun 2011 kl. 17:24 (CEST)

Over tid vil nok skillet mellom kommuner og tettsteder tvinge seg fram uansett. Grrahnbahr 18. jun 2011 kl. 10:08 (CEST)

Jeg tror Grrahnbahr har rett, og jeg tror dessuten at det vil være en forbedring. Artikkelen om kommunen kan da ta for seg det som har med hele kommunen å gjøre, og overlate alle tettstedene til sine egne artikler også når det er administrasjonssenteret. Den som da kommer hit for å finne informasjon om administrasjonssenteret, vil da finne det. Hvor mange innbyggere er det der? Det er et eksempel på informasjon som er av interesse, men som kan være vanskelig å finne i en artikkel om kommunen med samme navn. At en artikkel er lengre gjør den ikke automatisk bedre. En kort artikkel som er nyttig for brukeren er bedre enn en lang som ikke er det. Haros 18. jun 2011 kl. 21:14 (CEST)

Må alt være likt her da? Er det i så fall for å få ei pen liste? På meg virker skillet mellom Ski kommune og Ski (by) noe kunstig. Og jeg er enda mer skeptisk til at Tromsø skal få søsterartiklene Tromsø (by) og Tromsø (sentrum). Hilsen GAD 19. jun 2011 kl. 00:29 (CEST)

Tromsø i dagligtale brukes primært om byen. Tromsø er et godt eksempel på en by som ligger i en større kommune, så slik jeg ser det, er det naturlig med artikler for henholdsvis byen og kommunen. Tromsø kommune, er såvidt jeg vet, en bykommune hvor hele kommunen er definert en del av Tromsø, men samme er for Mo i Rana, Norges største by målt i areal, hvor deler av saltfjellet per kommunens egen definisjon er en del av byen Mo i Rana. Tromsø kommune er ca fire-fem ganger så stor som Oslo kommune, målt i areal. Når noen finner for godt at de ønsker å lage en artikkel om Tromsø, flyttes artikkelen om kommunen til Tromsø kommune, og det kan opprettes egen artikkel om Trømsø uten parantes, med viderelenking i toppen som viser at Tromsø har flere betydninger, og en artikkel som er bygd opp i henhold til stilmanual for byer. En naturlig overgang, hvor man flytter kommunenavnet når artikler om kommunesenteret er på plass, er en løsning som gjør at man ikke får røde lenker på rare plasser. Det kan godt være at det er kommuner som er unaturlige med egen artikkel for tettstedet, men i de fleste tilfeller vil det være naturlig å skille mellom by og kommune. De har greid å gjøre dette med svenske kommuner på svensk wikipedia, og kommunestrukturen er ganske lik den norske (ser ut til at de har gjennomgående større kommuner, både i areal og innbyggertall, men byer har ofte samme navn som kommunene, og Stockholm som by er ikke slått sammen med Stockholm kommune). Grrahnbahr 19. jun 2011 kl. 01:01 (CEST)

Jeg er «skyldig» i opprettelsen av flere artikler av typen Tolga (tettsted), Elverum (tettsted), Tynset (tettsted) (der kommunens navn og administrasjonssenterets navn er det samme) og hensikten var nettopp å få et skille mellom kommunen og byen/tettstedet. En kommune er ikke det samme som en by/et tettsted, og derfor kan jeg ikke se det kunstige med egne artikler om to forskjellige emner. Om administrasjonssenteret i en kommune er et tettsted eller ikke har lite med dette prinsippet å gjøre. Er ellers veldig enig i hva Ters, Grrahnbahr, Kjetil_r og Haros skriver. Mvh. Knuteinar 19. jun 2011 kl. 01:30 (CEST)

(tilbake til marg) Her gjelder det å holde tunga rett i munnen. Vi har en fyldig artikkel om begrepet «tettsted». Her framgår at dette i dag er et dynamisk begrep med en streng statistisk/geografisk definisjon, som gjør at en kommune kan bestå av flere tettsteder og et tettsted av (deler av) flere kommuner. Vi har også fylkesvise lister over tettsteder. Her framgår blant annet at det i Tromsø finnes seks tettsteder (og naturligvis en masse områder utenom tettsted). I lista har fem av disse egne artikler, mens det for tettstedet Tromsø bare lenkes til kommuneartikkelen. En egen artikkel om tettstedet Tromsø vil sannsynligvis måtte omfatte Tromsdalen, Kroken og muligens Tønsvika, men ikke Movika. Den vil omfatte det meste av Kvaløysletta, men stoppe før Kaldfjord. Som en geografisk beskrivelse av tettstedet er dette naturligvis kurant, men å putte på ytterligere informasjon (historie, natur, klima, kjente personer, skoler) virker sært på meg.

Grrahnbahr sier at noe uklart at Tromsø by ligger i en større kommune, og at det er byen som definerer begrepet i dagligtalen. Dette trenger i så fall dokumentasjon. Jeg er ukjent med at Tromsø by er noe annet enn kommunen. Og hva er det da? Området innafor den gamle bygrensa (før kommunesammenslåinga), tettbebyggelsen i sentrum, det sammenhengende bebygde området rundt sentrum, heile Tromsøya, tettstedet – eller noe annet? Hva skulle hensikten være med å ha en slik artikkel? Mitt forslag er:

• En hovedartikkel om Tromsø (altså om kommunen), som behandler alle aspekter ved kommunen og byen
• En kortartikkel om Tromsø (tettsted), som gir en geografisk avgrensing av dette med noen få tilleggsopplysninger
• En kortartikkel om Tromsøya, som gir naturgeografiske opplysninger om øya og informasjon om hvorfor det var naturlig å anlegge en by der og hvordan bruk/bebyggelse har endra seg
• Kanskje en kortartikkel om kommunen Tromsø før sammenslåinga, slik vi har artikler om de gamle bydelene i Oslo
• Kanskje en kortartikkel om Tromsø sentrum, dersom det skulle være naturlig å definere dette som et strøk, for eksempel for å angi lokalisering av gater og bygninger

For andre kommuner vil det sikkert være rimelig med andre tilnærminger. Hovedpoenget mitt er i grunnn bare at det ikke virker meningsfylt å opprette et begrep (med artikkel) «administrasjonssenteret Tromsø» bare for å unngå ei rød lenke i tabellen over norske kommuner. Hilsen GAD 19. jun 2011 kl. 08:50 (CEST)

I dette forslaget legges det opp til by=kommune, men hva med de kommunene som består av to byer? (Selv om dette etter min mening strider mot lovens definisjon av by.) En annen ting man kan spørre seg om er om et tettsteds historie kan strekke seg tilbake til før tettstedsbegrepet oppstod. Sånn sett er det kanskje bedre å si at artiklene er om bebyggelser, og så nevne i dem at de er klassifisert som tettsteder. Dette vil være spesielt nyttig for steder som ligger på vippen og veksler mellom å være tettsted eller ikke kanskje hvert år. Tettsteder som omfatter flere bebyggelser som normalt oppfattes som separate vil da være et unntak. Og apropos dette: Hva med de tilfellene hvor kommunens administrasjonssentrum ikke er et selvstendig tettsted? Spesielt der tettstedet er flerkommunalt vil det jo ikke være helt korrekt å si at dette tettstedet er administrasjonssenter for noen av kommunene. Ters 19. jun 2011 kl. 10:47 (CEST)

Jeg kan være med på at en deling kanskje tvinger seg fram over tid, men slik det er nå og med det som står om de fleste kommuner ender vi bare opp med flere tynne artikler. Då får vi heller dele opp, når vi har nok informasjon til å ha to artikler. Jeg er derimot enig i at hvis en deling skal finne sted, burde tettstedet stå som f.eks "Tromsø" og kommunen som "Tromsø kommune". — Dette usignerte innlegget ble skrevet av Lillingen (diskusjon · bidrag) (Husk å signere dine innlegg!)

kode i informasjonsramme

Hei. Noe er galt med ramma til Ole Gunnar Solskjær. Det står noe om frameless i den. — Dette usignerte innlegget ble skrevet av 77.18.68.102 (diskusjon · bidrag) (Husk å signere dine innlegg!)

Hei. Jeg rettet koden. Se gjerne diff for å se på hva jeg endret på. –Mathias-S 19. jun 2011 kl. 18:34 (CEST)