Westlothiana

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Westlothiana
Westlothiana fra tidlig karbon
Westlothiana fra tidlig karbon
Vitenskapelig(e)
navn
:
Westlothiana
Norsk(e) navn:
Hører til: Urreptiler (?),
Amnioter (?),
virveldyr
Alder: Tidlig karbon, ca. 350 mil.
Antall arter: 1 art
Habitat: Kullsumper
Utbredelse: Skottland
Delgrupper:
  • Westlothiana lizziae

Westlothiana var et lite krypdyr eller krypdyraktig amfibie fra tidlig karbon og regnes som et overgangsform mellom amfibier og krypdyr.

Funnet[rediger | rediger kilde]

Typeeksemplaret av Westlothiana lizziae («firfislen fra West Lothian») ble oppdaget i et steinbrudd i Bathgate i Skottland i 1987, og gitt navn etter distriktet (West Lothian). Det lille skjelettet er fra et dyr på omtrent 20 cm lengde med både amfibietrekk og krypdyrtrekk. Denne blandingen av trekk har gjort at Westlothiana vekselvis har blitt plassert som en panserpadde, en reptilomorf (krypdyrenes nærmeste slektninger blant panserpaddene), et urreptiler eller noe midt i mellom. [1] Enkelte foretrekker å plassere dyret som søstergruppe til amniotene eller som en «basal amniot» (dvs. det første dyret som la virkelige egg med skall).[2][3]

Bygning og levevis[rediger | rediger kilde]

Westlothiana liknet en kortbein firfisle eller en slank salamander og levde i det som den gang var en kullsump for 350 millioner år siden. Der den ble funnet levde den trolig i et område ved en sjø, hvor den krøp rundt i underskogen på jakt etter insekter, edderkoppdyr og andre smådyr. Hodeskallen var av anapsid type, uten åpninger i hodeskallen bak øyet, og med åpning for et pinealøye i skalletaket. Sammen med Casineria, et annet "manglende mellomledd" fra Skottland, er den en av de aller minste krypdyrliknende amfibier som er kjent. Et voksent dyr var ikke mer enn 20 cm langt. Den beskjedne størrelsen har gjort Westlothiana til et nøkkelfossil i jakten på de første amniotene, siden amniote egg er antatt å ha utviklet seg hos svært små arter.[4][5]

Skjelettet viser en underlig blanding av bygningstrekk fra panserpadder og urreptiler. Typiske amfibie-trekk er flate pterygoider (to utløpere av kilebeinet som stikker ned i svelget), små bein og neuralbuer som er vokst sammen med pleurocentrum i ryggraden. Typiske trekk som knytter den til urreptilene omfatter blant annet stort issebein, tenner uten labyrinthodont emalje, kort humerus i forhold til femur, ankelbein som ikke er sammenvokste og en ryggrad der intercentra dominerer.[6][7]

Ruta & al. (2003) har tolket den lange kroppen og de små beina som en mulig tilpasning til å grave, tilsvarende den man kan se hos moderne skinker.[3]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Vallin, G., & M. Laurin (2004): Cranial morphology and affinities of Microbrachis, and a reappraisal of the phylogeny and lifestyle of the first amphibians. Journal of Vertebrate Paleontology no 24: side 56-72.
  2. ^ Smithson, T.R. & Rolfe, W.D.I. (1990): Westlothiana gen. nov. :naming the earliest known reptile. Scottish Journal of Geology no 26, side 137–138.
  3. ^ a b Ruta, M.; Coates, M.I. & Quicke, D.L.J. (2003): Early tetrapod relationships revisited. Biological Review no 78: side 251-345.PDF
  4. ^ Carroll R.L. (1991): The origin of reptiles. I Schultze H.-P., Trueb L., (red.) Origins of the higher groups of tetrapods — controversy and consensus. Ithaca: Cornell University Press, side 331-353.
  5. ^ Laurin, M. (2004): The Evolution of Body Size, Cope's Rule and the Origin of Amniotes. Systematic Biology no 53 (4): side 594-622. doi: 10.1080/10635150490445706 artikkel
  6. ^ Smithson & al. (1993): Westlothiana lizziae from the Viséan of East Kirkton, West Lothian, Scotland, and the amniote stem. Transactions of the Royal Society of Edinburgh. Earth sciences no 84: side 383-412. [1]
  7. ^ Paton R.L., Smithson, T.R. & Clack, J.A. (1999): An amniote-like skeleton from the Early Carboniferous of Scotland. Nature no 398: pp 508–513