Vladimir Tretchikoff
| Vladimir Tretchikoff | |||
|---|---|---|---|
| Født | Владимир Григорьевич Третчиков 13. desember 1913 Petropavlovsk, Kasakhstan | ||
| Død | 26. august 2006 (92 år) Cape Town, Sør-Afrika | ||
| Beskjeftigelse | Kunstmaler  | ||
| Ektefelle | Natalie Telpougoff | ||
| Barn | Mimi Tretchikoff | ||
| Nasjonalitet | Sør-Afrika | ||
Vladimir Tretchikoff (russisk: Владимир Григорьевич Третчиков, Vladimir Grigorjevitsj Trettsjikov; født 13. desember 1913, død 26. august 2006) var en russisk maler som hadde stor kommersiell suksess.[1] Hans maleri «Kinesisk pike» (også kjent som «Den grønne kvinne») fra 1952, portrett av en kvinne i kinesisk kjole, er et av de mest solgte kunsttrykk på 1900-tallet og solgte mer enn en halv millioner kopier.[1][2]
Tretchikoff var selvlært kunstner som malte realistiske figurer, portretter, stilleben og dyr, mange av dem emner fra hans tidlige liv i Kina, Singapore og Indonesia, og senere liv i Sør-Afrika. Hans verker har vært meget populære hos folk flest, men er ofte vurdert av kunstkritikere og kunsthistorikere som typisk eksempel på kitsch; han fikk også det nedlatende tilnavnet «Kongen av kitsch».[1][3] Han arbeidet i olje, akvarell, kull og blyant, men han er best kjent for reproduksjoner av sine bilder som solgte i stor antall verden over. Hans kunsttrykk ble så populære at det ble sagt at Tretchikoff var den rikeste kunstneren etter Picasso.[2]
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Tretchikoff flyktet etter oktoberrevolusjonen i Russland sammen med sin familie til Mandsjuria. Han bodde senere også i Shanghai og Singapore.
Da den andre verdenskrig spredte seg til Stillehavsregionen ble Tretchikoff propagandakunstner for det britiske informasjonsdepartementet. Hans hustru Natalie og datter ble i 1941 evakuert til Cape Town i Sør-Afrika på grunn av den japanske fremmarsjen. I februar 1942 var han om bord et skip som evakuerte departementspersonell til Sør-Afrika. Skipet ble bombet av japanerne, og 42 overlevende, blant dem Tretchikoff, rodde først til Sumatra, som allerede var okkupert av den japanske hæren, og videre til Java, noe som tok 19 dager, kun for å oppdage at også dette stedet var besatt av Japan. Han ble holdt fengslet i Serang på Java, hvor han tilbrakte tre måneder i isolasjon etter å ha protestert ved at han som russisk borger ikke kunne holdes som krigsfange av Japan. Han ble siden løslatt og tilbrakte resten av krigen i Jakarta hvor han arbeide med kunst under overvåking av en japansk kunstner. Her møtte han Leonora Schmidt-Salomonson, kalt Lenka, som ble en av hans kjente modeller og siden hans elskerinne.[4] I 1946 ble han gjenforent med sin familie i Sør-Afrika.
Han ble raskt berømt i Sør-Afrika takket være en bok som samlet hans portretter av asiatiske kvinner og bilder av blomster. Han holdt vellykte utstillinger i Cape Town og Johannesburg. Berømmelsen spredte seg til USA hvor han ble invitert til en kunstturné. Rundt 57 000 så hans utstilling i Los Angeles og 52 000 i San Francisco. I Seattle var det en rivaliserende utstilling med Picasso og Mark Rothko som fikk færre besøkende. Deretter dro han videre til Canada hvor han hadde større suksess. Det ble fulgt opp med en større utstilling i 1962 ved Harrods i London. Han besluttet at Harrods' kunstgalleri ikke hadde den størrelse som var nødvendig, men ble gitt privilegiet å få flyttet sin utstilling til første etasje. Mer enn 205 000 besøkende kom til utstillingen.[2]
Tretchikoff malte hovedsakelig portretter, stilleben og dyr. Arbeidene ble kjent verden rundt ettersom de ble reprodusert i stor skala som kunsttrykk. Hans mest kjente verk er «Kinesisk pike» (1950), et portrett av den da 17 år gamle kineser Monika Pon-su-san,[5] kjent for den blåaktige tonen i huden hennes.[6]. Han hadde kommet over henne, datteren av en restauranteier, ved et besøk til amerikanske San Francisco. Tretchikoff spurte om han kunne få male henne og hun ble den berømte «Kinesisk pike».[1]
Et annet kjent verk er «Døende svane» (1949).
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b c d «Vladimir Tretchikoff, 93; Painter Was Known as `the King of Kitsch'», Los Angles Times, Obituaries, 30. august 2006.
- ^ a b c Gorelik, Boris (2013): Incredible Tretchikoff. Art / Books. ISBN 978-1-908970-08-4.
- ^ «The King of Kitsch: Vladimir Tretchikoff», 24. juni 2012. Viser også flere av hans bilder.
- ^ Gorelik, Boris: «In love and war» Arkivert 2015-04-02, hos Wayback Machine., 27. oktober 2013.
- ^ «Face to face with the woman who is Tretchi's 'Chinese Girl'», Mail & Guardian (Johannesburg), 20. mai 2011.
- ^ «Chinese Girl portrait goes to auction», BBC, 25. januar 2013
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Offisielt nettsted
- Geller, Uri (11. august 2002): «Lady in green» Arkivert 3. august 2014 hos Wayback Machine., The Sunday Times Magazine