Setesdalsk
Setesdalsk eller setesdalsmål[1] er dialekten innenfor det norske språket som snakkes i distriktet Setesdal i Agder fylke i Norge, med unntak av Evje og Hornnes kommune hvor de snakker venneslamål. Denne dialekten skiller seg fra flere nærliggende (for eksempel andre sørlandske dialekter og dialekter i Vest-Telemark) med annerledes uttrykk og ord.[1]
Setesdalsk har beholdt mange gamle trekk, men har også nyutviklinger som ikke finnes i andre norske dialekter.[1] I 1672–1677 var det samlet en del ord fra Raabyggelaget i 70 sider i en bok som het Ordsamling fraa Robyggjelaget fraa slutten av 1600-talet. Ordene er fortsatt forståelige idag for de som snakker Setesdalsk.[2]
Sammenligning mellom nynorsk og setesdalsk[rediger | rediger kilde]
Grammatikken i setesdalsk har beholdt bøyingen fra gammelnorsk i tallord, som bøyes etter grammatisk kjønn, «tvei gúta», «tvæ jentur», og «tvau born».[3][4] Den gammelnorske endingen «-r», som i hestr, har gått over til den «hengende e-en», eller en svarabhakti,[1] som i «hest'e». Dette er bare i hannkjønnsord.[1][5] Som i dialektene i Vest-Agder og Vest-Telemark, har «fjell» og andre ord som slutter på «ll» blitt til «dd»,[1] men når det ordet har et tillegg så går den tilbake til «ll», som i «fjødd», men «fjøllsendi».[5] Foran labiale og velare konsonanter har «l»-en gått bort, som i «kåv'e» «kalv», og «fókk» «folk», på samme måte som i engelsk.[1] Ord som slutter på «-al», «-ar» (det vil si på nynorsk skrivemåte) har blitt til -ɔːr/-ɔːl som i «sommår»,[6] «gåmål'e»,[7] og «håmåri».[8][1] Aspirasjon på trykksvake stavelser har blitt beholdt i setesdalsk.[9]
I eldre Setesdalsk, helt til 1915–1920, hadde man svarabhakti på personnavn, som i «Kjæm'e du, Knut'e?».[5]
Skriftspråk[rediger | rediger kilde]
Selv om setesdalsk ikke har offisielt skriftspråk, så har vallemal.no lagd et skriftspråk for å beskrive en rekke lyder.[10]
En apostrof brukes når en del av ordet går vekk når det kommer et konsonantstartende ord etter ordet, som i «ha' på», og «har i». Apostrofen brukes også for svarabhaktivokalen «e». «ā» betyr en lang a på slutten av et ord.[11]
Lyder[rediger | rediger kilde]
Vokaler[rediger | rediger kilde]
Lange vokaler er blitt til diftonger. Det finnes både synkende og stigende diftonger, og setesdalsk har flest diftonger av alle dialektene i det nordiske språkområdet.
| Bokstav | IPA-symbol |
|---|---|
| a | ɒ~ä |
| au | ɒu |
| e | ɛ~e |
| é | ɛɪ |
| è | ɪɛ |
| ei | ɒɪ~æɪ |
| i | ɪ~i |
| o | ɔ~o |
| ó | ɔʊ |
| ò | ʊɔ |
| u | ʉ~u |
| ú | ɛu~ɛʉ |
| y | ʏ~y |
| ý | uɪ |
| ø | ø |
| ǿ | øʏ |
| å | ɔ~o |
Konsonanter[rediger | rediger kilde]
Konsonantene uttales likt som på øvrig norsk, men «sj» uttales som [sj][12] og «tj» uttales som [(t)ç],[13] eller [tj] i midten av ord.[14]
Tekster[rediger | rediger kilde]
|
Fair'e åkkås, dú som æ i himmelen!
|
IPA: fɒɪr.ɛ ɔkːɔs dɛu sɔm ɛː i hɪmːelen
|
|
Nórdavinden å sólí drógest om kvæ som vår’ sterkast’e
|
IPA: nɔʊrɒvɪnden ɔ sɔʊlæɪ drɔʊgest ɔm kʰvɛːm sɔm väːr stærkast.ə
|
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b c d e f g h dialekter i Setesdal, snl.no
- ^ Innsamling av Valle-mål gjennom tidene Arkivert 2. april 2015 hos Wayback Machine., vallemal.no
- ^ tvó, vallemal.no
- ^ Møt Sigurd Brokke i «Dialektriket», nrk.no
- ^ a b c Dei ulike ordklassane Arkivert 2. april 2015 hos Wayback Machine., vallemal.no
- ^ sommår, vallemal.no
- ^ gåmål'e, vallemal.no
- ^ håmåri, vallemal.no
- ^ eplekake, vallemal.no
- ^ Uttale av vokalane Arkivert 2. april 2015 hos Wayback Machine., vallemal.no
- ^ Stavemåtar Arkivert 2. april 2015 hos Wayback Machine., vallemal.no
- ^ sjampó, vallemal.no
- ^ tjóv'e, vallemal.no
- ^ forsitje seg, vallemal.no
- ^ Nordavinden å sólí[død lenke], vallemal.no