Hopp til innhold

Viktoria av Hessen-Darmstadt

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Viktoria
Markise av Milford Haven
Født5. april 1863
Windsor castle, Windsor, London
Død24. september 1950 (87 år)
Kensington Palace, London
BeskjeftigelseAristokrat, hoffdame Rediger på Wikidata
EktefelleLouis Mountbatten, 1. marki av Milford Haven
FarLudvig IV av Hessen-Darmstadt[1]
MorAlice av Hessen-Darmstadt[1]
Søsken
6 oppføringer
Princess Irene of Hesse and by Rhine (familierelasjon: yngre søster)
Elisabeth av Hessen-Darmstadt (familierelasjon: yngre søster)
Marie av Hessen-Darmstadt (familierelasjon: yngre søster)
Alexandra av Hessen-Darmstadt (familierelasjon: yngre søster)
Ernst Ludvig av Hessen-Darmstadt (familierelasjon: yngre bror)
Prince Friedrich of Hesse and by Rhine (familierelasjon: yngre bror)
BarnAlice av Battenberg
Louise Mountbatten
George Mountbatten
Lord Mountbatten
NasjonalitetTyskland
GravlagtSt. Mildred's Church, Whippingham
UtmerkelserVictoria og Albert-ordenen
Annet navnVictoria Alberta Elisabeth Mathilde Marie
TitlerHSHH Prinsesse av Hessen og ved Rihnen
HSHH Prinsesse Ludwig av Battenberg
Lady Mountbatten
Markise av Milford Haven
Enkemarkise av Milford Haven
Våpenskjold
Viktoria av Hessen-Darmstadts våpenskjold
Viktoria av Hessen-Darmstadt på Commons
No-VIKTORIA AV HESSEN-DARMSTADT

Viktoria av Hessen-Darmstadt, senere Viktoria Mountbatten, markise av Milford Haven (Victoria Alberta Mathilde Marie; født 5. april 1863, død 24. september 1950), var den eldste datteren av Ludvig IV av Hessen-Darmstadt (1837–1892) og hans første kone prinsesse Alice av Storbritannia (1843–1878).

Prinsesse Viktorias mor døde mens hennes søsken ennå var små barn, og hun inntok en slags forelderrolle overfor dem. Hun gifta seg med farens fetter, prins Ludwig av Battenberg, senere kjent som Louis Mountbatten, 1. marki av Milford Haven. Han var offiser i Storbritannias kongelige marine (Royal Navy). Ekteskapet bar preg av gjensidig kjærlighet. De bodde mange forskjellige steder i Europa, der han til enhver tid var plassert i samband med sin tjeneste. Hun var ofte på besøk hos sine kongelige slektninger rundt om i Europa. Innad i familien blei Viktoria sett på som liberal, åpenhjertig, praktisk orientert og opplyst.

Under første verdenskrig blei to av hennes søstre, som hadde gifta seg inn i den russiske tsarfamilien, drept av revolusjonære kommunister. Hun og hennes ektemann frasa seg sine tyske titler og tok til seg det britiskklingende etternavnet Mountbatten, som enkelt nok var en oversettelse av det tyske «Battenberg» til engelsk.

Hun var mormor til prins Philip, hertug av Edinburgh, dronning Elisabeth IIs ektemann.

Tidlig liv

[rediger | rediger kilde]
Viktoria med sine foreldre og sin yngre søster, Ella.

Viktoria blei født første påskedag 1863 på Windsor Castle. Den 27. april samme år blei hun båret til dåpen av sin mormor, dronning Viktoria.[2] Fram til Viktoria blei tre år gammel bodde familien ved Bessungen i Tyskland. Etter dette drog familien til Neues Palais i Darmstadt, hvor Viktoria delte rom med sin yngre søster Ella. Mens Viktoria bodde i Bessungen fikk hun privatundervisning og blei interessert i litteratur.[3]

Under den prøyssiske invasjonen av Hessen i juni 1866 blei hun sendt av gårde til England sammen med søsteren Ella. Her fikk de bo hos sin mormor inntil fiendtlighetene opphørte.[4] Hessen-Kassel, og deler av Hessen-Darmstadt, blei innlemma i Preussen som følge av invasjonen. Under den fransk-prøyssiske krig i 1870 blei det danna militære sykestuer på eiendommen til Neues Palais, og Viktoria hjalp til i suppekjøkkenet sammen med sin mor. Ved en seinere anledning fortalte hun om denne kalde vinteren, og om hvordan hun en gang hadde brent seg på armen etter å ha fått glovarm suppe over seg.[5]

Viktorias 18 måneder gamle bror, «Frittie» fikk i 1872 diagnosen hemofili. Denne diagnosen kom som et sjokk på de europeiske kongefamiliene. Det hadde gått tjue år siden dronning Viktoria fødte sønnen prins Leopold, som fikk påvist hemofili. Nå lurte man på om blødersykdommen kunne være arvelig.[6] I mai 1873 falt «Frittie» ut av et vindu og døde. Dette var den første av de mange familietragediene som Viktoria fikk oppleve.

I 1878 fikk Viktoria påvist difteri. Ella blei flytta ut av deres rom, og blei det eneste familiemedlemmet som unngikk sykdommen. Moren til Viktoria pleia henne og de andre syke i familien i flere år. Viktorias søster, Marie, døde i 1878. Akkurat idet sykdommene begynte å gi slipp på familien, blei Viktorias mor dårlig. Hun døde den 14. desember, samme dato som hennes far, prins Albert, hadde dødd 17 år tidligere.[7] Ettersom Viktoria var det eldste barnet i søskenflokken, tok hun på seg en morsrolle overfor sine yngre søsken og måtte være til støtte for sin far. Seinere skrev hun, «Min mors død var et tap som ikke kunne repareres ... Min barndom endte med hennes død, for jeg blei den eldste og mest ansvarsfulle.»[8]

Ekteskap og familie

[rediger | rediger kilde]
Viktoria med sin mann og sine barn.

Under forskjellige familieselskap hadde Viktoria ofte møtt sin fars fetter, prins Ludwig av Battenberg, et medlem av en morganatisk linje av den hessiske herskerfamilien. Prins Ludwig hadde fått britisk statsborgerskap og tjenestegjorde som offiser i Royal Navy. Vinteren 1882 møttes de igjen ved Darmstadt, og de forlova seg sommeren 1883.[9]

Etter en kort utsettelse av bryllupet som følge av hertugen av Albanys død, gifta Viktoria seg med prins Ludwig den 30. april 1884 i Darmstadt.[10] Hennes far godtok ikke at de hadde funnet hverandre. Han mente at prins Ludwig hadde for lite penger og ville ta fra ham datterens selskap, ettersom paret kom til å bo i Storbritannia. Viktoria valgte å overse farens misnøye.[11] Samme dag gifta Viktorias far seg i hemmelighet med sin elskerinne, Alexandrine de Kolmine, tidligere kone av den russiske Chargé d'affaires i Darmstadt. Hans ekteskap med en skilt kvinne av folket sjokkerte de kongelige rundt om i Europa og etter press både fra familien og diplomater, så Viktorias far seg tvunget til å avlyse sitt eget ekteskap.[12]

Over de fem neste åra, fikk Viktoria fire barn:

Navn Født Død Kommentar
Alice 25. februar 1885 5. desember 1969 Gifta seg i 1903 med Andreas av Hellas og Danmark; hadde etterkommere. Prins Philips mor.
Louise 13. juli 1889 2. mars 1965 Gifta seg i 1923 med kong Gustaf VI Adolf av Sverige (hans andre ekteskap); en dødfødt datter.
George 6. november 1892 8. april 1938 Gifta seg i 1916 med Grevinne Nadejda Mikhailovna de Torby; hadde etterkommere.
Louis 25. juni 1900 27. august 1979 Gifta seg i 1922 med Edwina Cynthia Annette Ashley; hadde etterkommere.

De bodde i mange forskjellige hus ved Chichester, Sussex, Walton-on-Thames og Schloss Heiligenberg i Jugenheim. Da prins Ludwig tjenestegjorde på middelhavsflåten, tilbrakte Viktoria noen vintre på Malta. I 1887 fikk hun påvist tyfoid, men etter å ha blitt pleia av sin ektemann var hun frisk nok til å kunne være til stede i dronning Viktorias gulljubileum i London.[13] Viktoria var interessert i vitenskap og tegna et detaljert geologisk kart over Malta. Hun deltok også i arkeologiske utgravinger både der og i Tyskland. Hun skreiv flere avhandlinger om de bøkene hun hadde lest. Bøkene omfatta et bredt spekter av emner, blant annet sosialistisk teori.[14]

Hun underviste sine barn selv og eksponerte dem ofte for nye ideer og nyvinninger.[15] Hun var underviste sin sønn Louis fram til han var ti år gammel. I 1968 kalte han henne «[...]et vandrende leksikon. Gjennom hele hennes liv lagra hun kunnskap om alle slags emner, og hun hadde den store gaven at hun gjorde alt hun lærte meg interessant. Hun var fullstendig metodisk; vi hadde timeplaner i hvert fag, jeg måtte forberede meg og så videre. Hun lære meg å nyte det å arbeide hardt og det å være grundig. Hun sa det hun mente og var åpenhjertig på en måte som var nokså uvanlig blant medlemmer av kongefamilien. Og hun var også helt fri for fordommer når det kom til politikk, hudfarger eller den slags ting.»[16]

I 1906 fløy hun med en Zeppeliner. Senere fløy hun med et biplan, selv om det ikke «[...]var laget for å frakte passasjerer. Vi satt trygt festa på en liten krakk mens vi holdt oss fast til flygerens rygg.»[17] Fram til 1914 besøkte Viktoria regelmessig sine slektninger, både i Tyskland og Russland, inkludert hennes to søstre som hadde gifta seg inn i den russiske tsarfamilien. Den ene søsteren var Ella, som hadde gifta seg med storfyrst Sergej Aleksandrovitsj, og den andre var Alix, som hadde gifta seg med tsar Nikolaj II av Russland. Viktoria var en av dem som prøvde å få Alix bort fra Rasputins innflytelse.[18] Ved utbruddet av krigen mellom Tyskland og Storbritannia i 1914 var Viktoria og hennes datter, Louise, i Russland ved Jekaterinburg. De reiste med tog og dampskip til St. Petersburg og derfra gjennom Torneå til Stockholm. De seilte seinere fra Bergen med «det siste skipet» tilbake til Storbritannia.[19]

Senere liv

[rediger | rediger kilde]

Prins Ludwig blei tvunget til å si fra seg stillinga i marinen ved starten av den første verdenskrig, da hans tyske bakgrunn var lite populær. Paret trakk seg tilbake til Kent House på Isle of Wight. Denne eiendommen hadde blitt gitt til Viktoria av hennes tante, prinsesse Louise, hertuginne av Argyll.[20] Viktoria ga myndighetene skylda for sin ektemanns oppsigelse i marinen. Hun mente at «...få hadde stor respekt eller tillit til myndighetene».[21] Winston Churchill, som på den tida hadde den høyeste sivile stillinga i marinen, hadde hun ikke stor tro på. Hun mente han ikke var til å stole på, ettersom han en gang hadde han lånt en bok på biblioteket og ikke levert den tilbake.[22]

Første verdenskrig fortsatte, og fiendtlighetene mellom Storbritannia og Tyskland økte. Som følge av denne antityske holdningen i Storbritannia, sa Georg V av Storbritannia fra seg sine tyske titler, og kort tid etter dette, 14. juli 1917 sa prins Ludwig og Viktoria fra seg sine. Samtidig anglifiserte de etternavnet Battenberg til Mountbatten.[23] Tre dager seinere blei Ludwig gjort til adelsmann av kongen, som marki av Milford Haven. Under krigen blei Viktorias to søstre, Alix, tsarina av Russland og Ella, storfyrstinne Sergej av Russland, drept i et attentat som skulle være et ledd i den russiske revolusjonen. I Tyskland blei hennes bror Ernst Ludvig, storhertug av Hessen, avsatt. Under hennes siste besøk til Russland i 1914 hadde Viktoria reist forbi samme hus i Jekaterinburg som hennes søster Alix tidligere hadde blitt myrda i.[24] Alix sitt lik blei aldri funnet i Viktorias levetid, men i januar 1921 etter en lang reise fikk Viktoria se Ellas lik i Jerusalem.[25]

Seinere dette året døde Viktorias ektemann i London. Etter å ha møtt henne i marine- og militærklubben i Piccadilly, klaga han over at han kjente seg uvel, hvorpå Viktoria forsøkte å få ham til å hvile i et rom de hadde leid i et tilbygg til klubbhuset. Hun tilkalte en doktor, som skreiv ut noen medisiner som Viktoria gikk ut for å få i et nærliggende apotek for å hente. Da hun kom tilbake var Ludwig død.[26] Som enke, tre år etter krigens slutt, flytta Viktoria inn i en residens i Kensington Palace. Ifølge hennes biograf fikk Viktoria «en samlende matriarkrolle for Europas gjenlevende kongeligheter».[27] I 1930 led hennes eldste datter Alice av et nervesammenbrudd og fikk diagnosen schizofren.[28] I det kommende tiåret fikk Viktoria ansvaret for utdanningen og oppdragelsen av hennes barnebarn Philip, hvis foreldre hadde blitt separert og mor sendt på institusjon. Prins Philip sa en gang, «jeg likte min bestemor veldig godt og hun var alltid hjelpsom. Hun var veldig flink med barn ... hun hadde en praktisk tilnærming til dem. Hun behandla dem på den rette måten, den rette kombinasjon av det rasjonelle og det følelsesmessige.»[29]

I 1937 døde Viktorias bror, Ernst Ludvig. Noe senere døde hennes svigerinne, nevø, barnebarn og to av hennes oldebarn i en flystyrt ved Ostend. Viktorias barnebarn, prinsesse Cecilie av Hellas og Danmark hadde gifta seg med Viktorias nevø, Georg Donatus av Hessen som var Ernst Ludvigs sønn. De og deres to unge sønner, Ludvig og Alexander døde alle sammen. Cecilie var gravid på dette tidspunktet og et dødfødt barn blei funnet i vraket. Cecilies yngste barn, Johanna, var ikke med i flyet. Hun blei adoptert av onkelen, prins Ludvig av Hessen-Darmstadt, men den lille jenta levde bare atten måneder lengre enn sine foreldre og eldre brødre. Hun døde i 1939 av hjernehinnebetennelse.

Flere tragedier rammet Viktorias liv etter at hennes sønn Georg døde av kreft i 1938. Under andre verdenskrig blei Viktorias residens i Kensington Palace bombet, hvorpå hun flytta til Georg VI på Windsor Castle. Hennes overlevende sønn, Louis, og to av hennes barnebarn tjenestegjorde i Royal Navy, mens hennes tyske slektninger kjempa på fiendens side. Viktoria bekymra seg mye over sine barn og barnebarn etter hvert som åra gikk. Datteren Alice forble i det okkuperte Hellas og hadde få muligheter til å kommunisere med sin mor i de fire årene krigen var på sitt mest intense.[30] Etter de alliertes seier blei hennes sønn, Louis, tilbudt embetet visekonge av India, men hun motsatte seg hans aksept av tilbudet. Hun tenkte at denne posisjonen ville medføre mye fare.[31] Til tross for hennes misnøye valgte han å tiltre stillinga.

Sommeren 1950 fikk Viktoria sykdommen bronkitt, angivelig fordi hun hadde røykt siden hun var seksten. Hun befant seg da på Ludwigs hjem ved Broadlands i Hampshire. «Det er bedre å dø hjemme»,[32] sa hun, og flytta tilbake til Kensington Palace, der hun døde, 24. september 1950. Hun blei gravlagt fire dager senere ved St. Mildred's Church i Whippingham på Isle of Wight.

Ettermæle

[rediger | rediger kilde]

Med baronesse Sophie Buxhoevedens hjelp klarte Viktoria å skrive sine memoarer. De befinner seg i Mountbatten-arkivet ved University of Southampton. De kan være en interessant kilde for historikere med kongelige personligheter som fagfelt.[33] Et utvalg av dronning Viktorias brev til sitt barnebarn Viktoria har blitt publisert med kommentarer av Richard Hough og en introduksjon av Viktorias barnebarn, Patricia Mountbatten.[34]

Viktorias sønn husket henne som en god mor: «Min mor var veldig lærenem, veldig pratsom, veldig aggressiv og argumentativ. Med sin fantastiske hjerne skjerpet hun folks vett».[35] Hennes barnebarn sier at hun var «fryktinngytende, men aldri skremmende ... en høyst ærlig kvinne, full av sunn fornuft og beskjedenhet.»[36] Viktoria skrev sin egen gravskrift ved livets slutt i et brev og i samtale med sin sønn: «Det som vil huskes når historien skrives er de gode gjerningene gjort av individet og det har ingenting å gjøre med rang eller tittel ... Jeg hadde aldri trodd at jeg skulle være kjent bare som din mor. Du er så godt kjent nå og ingen vet om meg, og det vil jeg heller ikke at de skal.»[37]

Titler og tituleringer

[rediger | rediger kilde]
  • Hennes Storhertugelige Høyhet prinsesse Victoria av Hessen-Darmstadt (1863–1884)
  • Hennes Storhertugelige Høyhet prinsesse Ludwig av Battenberg (1884–1917)
  • Lady Mountbatten (14.–17. juli 1917)
  • Markisen av Milford Haven (1917–1921)
  • Enkemarkisen av Milford Haven (1921–1950)

Stamtavle

[rediger | rediger kilde]
16. Ludvig I av Hessen-Darmstadt
8. Ludvig II av Hessen-Darmstadt
17. Louise av Hessen-Darmstadt
4. Karl av Hessen-Darmstadt
18. Karl Ludvig av Baden
9. Wilhelmine av Baden
19. Amalie av Hessen-Darmstadt
2. Ludvig IV av Hessen-Darmstadt
20. Fredrik Vilhelm II av Preussen
10. Wilhelm av Preussen
21. Frederika Louisa av Hessen-Darmstadt
5. Elisabeth av Preussen
22. Fredrik V av Hessen-Homburg
11. Maria Anna av Hessen-Homburg
23. Caroline av Hessen-Darmstadt
1. Prinsesse Viktoria av Hessen-Darmstadt
24. Frans av Sachsen-Coburg-Saalfeld
12. Ernst I av Sachsen-Coburg-Gotha
25. Augusta Reuss av Ebersdorf
6. Albert av Sachsen-Coburg-Gotha
26. Augustus av Sachsen-Gotha-Altenburg
13. Louise av Sachsen-Gotha-Altenburg
27. Louise Charlotte av Mecklenburg-Schwerin
3. Alice av Storbritannia
28. Georg III av Storbritannia
14. Edward August, hertug av Kent og Strathearn
29. Charlotte av Mecklenburg-Strelitz
7. Viktoria av Storbritannia
30. Frans av Sachsen-Coburg-Saalfeld (= 24)
15. Victoria av Sachsen-Coburg-Saalfeld
31. Augusta Reuss av Ebersdorf (= 25)

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Kindred Britain[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Hough 1984, s. 28
  3. ^ Hough 1984, s. 30
  4. ^ Hough 1984, s. 29
  5. ^ Hough 1984, s. 34
  6. ^ Hough 1984, s. 36
  7. ^ Hough 1984, s. 46–8
  8. ^ Hough 1984, s. 50, sitat på originalspråket: «My mother's death was an irreparable loss ... My childhood ended with her death, for I became the eldest and most responsible.»
  9. ^ Hough 1984, s. 57
  10. ^ Hough 1984, s. 114
  11. ^ Ziegler 1985, s. 24
  12. ^ Hough 1984, s. 117–22
  13. ^ Hough 1984, s. 158–9
  14. ^ Hough 1984, s. 213–4, 372 & 375
  15. ^ Hough 1984, s. 177
  16. ^ Terraine 1980, s. 6, sitat på originalspråket: «[…] a walking encyclopedia. All through her life she stored up knowledge on all sorts of subjects, and she had the great gift of being able to make it all interesting when she taught it to me. She was completely methodical; we had time-tables for each subject, and I had to do preparation, and so forth. She taught me to enjoy working hard, and to be thorough. She was outspoken and open-minded to a degree quite unusual in members of the Royal Family. And she was also entirely free from prejudice about politics or colour and things of that kind.»
  17. ^ Viktoria sitert etter Hough 1984, s. 215
  18. ^ Hough 1984, s. 264
  19. ^ Hough 1984, s. 289
  20. ^ Hough 1984, s. 274
  21. ^ Vickers 2000, s. 113, sitat på originalspråket: «[W]ho few greatly respect or trust»
  22. ^ Terraine 1980, s. 10
  23. ^ Eilers 1987, s. 187
  24. ^ Hough 1984, s. 288
  25. ^ Kerr 1934, s. 261
  26. ^ Hough 1984, s. 333
  27. ^ Hough 1984, s. 338, sitat på originalspråket: «became a central matriarchal figure in the lives of Europe's surviving royalty»
  28. ^ Vickers 2000, s. 200–5
  29. ^ Sitat på originalspråket: «I liked my grandmother very much and she was always helpful. She was very good with children ... she took the practical approach to them. She treated them in the right way – the right combination of the rational and the emotional.» Prins Philip sitert etter Hough 1984, s. 354
  30. ^ Hough 1984, s. 375 & 382
  31. ^ Ziegler 1985, s. 359
  32. ^ Ziegler 1985, s. 506
  33. ^ Et utdrag kan leses her: Palace Personalities – 1914 Trip to Russia – Victoria Remembers – from Hessian Tapestry ved David Duff
  34. ^ Hough (red.), 1975.
  35. ^ Earl Mountbatten of Burma sitert etter Hough 1984, s. 339. Sitat på originalspråket: «My mother was very quick on the uptake, very talkative, very aggressive and argumentative. With her marvellous brain she sharpened people's wits»
  36. ^ Lady Pamela Hicks sitert etter Hough 1984, s. 373. Sitat på originalspråket: «formidable, but never intimidating ... a supremely honest woman, full of commonsense and modesty.»
  37. ^ Sitert etter Hough 1984, s. 387. Sitat på originalspråket: «What will live in history is the good work done by the individual & that has nothing to do with rank or title ... I never thought I would be known only as your mother. You're so well known now and no one knows about me, and I don't want them to.»

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Eilers, Marlene A. (1987). Queen Victoria's Descendants (på engelsk). Baltimore, Maryland: Genealogical Publishing Co. 
  • Kerr, Mark (1934). Prince Louis of Battenberg (på engelsk). London: Longmans, Green and Co. 
  • Hough, Richard (1984). Louis and Victoria: The Family History of the Mountbattens (på engelsk) (2 utg.). London: Weidenfeld and Nicolson. ISBN 0297784706. 
  • Massie, Robert K. (1995). The Romanovs: The Final Chapter (på engelsk). New York: Ballantine Books. 
  • Sherman, Theresa (pseud. for Ilana D. Miller) (2008). The Royal Mob (på engelsk). Maryland: PublishAmerica.  [Oppkonstruerte memoarer: prinsesse Viktoria av Hessen-Darmstadt forteller historien om sitt liv og om sine søstre og søskenbarn]
  • Terraine, John, med forord av Lord Mountbatten (1980). The Life and Times of Lord Mountbatten (på engelsk). London: Arrow Books Ltd. ISBN 0099226308. 
  • Vickers, Hugo (2000). Alice, Princess Andrew of Greece (på engelsk). London: Hamish Hamilton. ISBN 0241136865. 
  • Viktoria (1975). Hough, Richard, red. Advice to a grand-daughter: letters from Queen Victoria to Princess Victoria of Hesse (på engelsk). London: Heinemann. ISBN 0434348619. 
  • Ziegler, Philip (1985). Mountbatten (på engelsk). London: Collins. ISBN 0002165430. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Viktoria_av_Hessen-Darmstadt&oldid=24534919»