Andreas av Hellas og Danmark

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Andreas av Hellas og Danmark

Prins Andreas av Hellas og Danmark (født 20. januarjul./ 1. februar 1882greg., død 3. desember 1944) av huset Schleswig-Holstein-Sonderburg-Glücksburg var sønn av Georg I (1845–1913), konge av hellenerne, og av storhertuginne Olga Konstantinova (1851–1926) av Russland.

Fødsel og tidlig liv[rediger | rediger kilde]

Andreas ble født i Athen, og fikk opplæring i engelsk av sine hushjelpere under oppveksten, men nektet å prate noe annet enn gresk med sine foreldre;[1] et språk han behersket bedre enn sine søsken.

Ekteskap og barn[rediger | rediger kilde]

Prins Andreas giftet seg med Hennes Høyvelbårenhet Alice av Battenberg den 6. oktober 1903 i Darmstadt. Påfølgende dag ble to religiøse bryllupsseremonier holdt: én luthersk i den evangeliske slottskirken, og én gresk-ortodoks i det russiske kapellet i Mathildenhöhe.[2] Prinsesse Alice var datter av Hans Høyvelbårenhet Louis av Battenberg (senere 1. marki av Milford Haven) og storhertuginne Victoria av Hessen og ved Rhinen, datter av HKH prinsesse Alice av Storbritannia. Slik var prinsesse Alice også oldebarn til dronning Victoria og prins Albert og i arvefølgen til den britiske tronen. Prins Andreas var også i den britiske arvefølgen, dog mye lenger ned på listen, grunnet hans mors opphav fra Georg II gjennom hans eldste datter, prinsesse Anne av Oranien. Tilfeldigvis stammet hans far også fra Georg II gjennom to andre døtre: Louise og Mary.

Prins og prinsesse Andreas hadde fem barn:

Tidlig karrière[rediger | rediger kilde]

Andreas gikk på kadettskole og stabsskole i Athen,[3] men deltok ikke i Balkankrigene mens han jobbet i feltsaniteten.[4] I 1914 hadde Prins Andreas (i likhet med mange europeiske prinser) militære æresposisjoner i både de tyske og russiske rikene, så vel som prøyssisk, russisk, dansk og italiensk ridderskap.[5]

Under første verdenskrig fortsatte han med å besøke Storbritannia, på tross av anonyme anklager i underhuset om at han var en tysk agent.[6]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Vickers, p.309
  2. ^ The Times (London), Thursday 8 October 1903, p.3
  3. ^ The Times (London), Monday 4 December 1922, p.17
  4. ^ The Times (London), Wednesday 19 March 1913, p.6
  5. ^ Marquis of Ruvigny, The Titled Nobility of Europe (Harrison and Sons, London, 1914) p.71
  6. ^ The Times (London), Friday 23 November 1917, p.10