Vatroslav Jagić

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Vatroslav Jagić.

Vatroslav Jagić (født 6. juli 1838 i Varaždin, dengang i Østerrike-Ungarn, nå i Kroatia, død 5. august 1923 i Wien) var en kroatisk språkforsker. Han regnes som en av de betydeligste slavistene i andre halvdel av 1800-tallet og som en av de siste som kunne ha oversikt over hele fagfeltet.

Liv[rediger | rediger kilde]

Jagić avsluttet gymnaset i Zagreb og studerte deretter klassisk filologi og slavistikk under Franz Miklosich i Wien. Fra 1860 til 1870 var han gymnaslærer i Zagreb. I 1871 dro han ut på en vitenskapelig reise gjennom Tyskland og Russland, og overtok i 1872 en lærestol i sammenlignende språkforskning ved universitetet i Odessa. I 1874 ble han professor i slaviske språk ved universitetet i Berlin, og i 1880 mottok han et professorat i St. Petersburg. I 1886 etterfulgte han sin lærer Franz Miklosich som professor i slavisk filologi ved universitetet i Wien.

Arbeid[rediger | rediger kilde]

Jagić offentliggjorde en rekke arbeider på forskjellige områder av slavistikken, for eksempel kroatisk språkhistorie. Han var også opptatt av vitenskapshistorie og utga brevvekslingen mellom Jernej Kopitar og Josef Dobrovský. I 1871 grunnla han fagtidsskriftet Archiv für slavische Philologie i Berlin, og var tidsskriftets redaktør gjennom 45 år. Han var også virksom som utgiver av gammelkirkeslaviske håndskrifter som Codex Zographensis og Codex Marianus.

Jagić sto i mange år i brevveksling med den norske slavisten Olaf Broch.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]