Frederik Konow Lund

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Frederik Ludvig Konow Lund
Født 20. oktober 1889
Bergen
Død 30. august 1970 (80 år)
Fana
Yrke Arkitekt
Nasjonalitet Norsk

Villa Blauw i Bergen
Villa Konow i Bergen

Frederik Ludvig Konow Lund (født 20. oktober 1889 i Bergen, død 30. august 1970 i Fana) var en norsk arkitekt. Konow Lund regnes blant Norges fremste arkitekter i første halvdel av 1900-tallet og en av Bergensskolens fremste representanter.

Utdannelse og praksis[rediger | rediger kilde]

Fra 1908 studerte han kunsthistorie ved universitetet i Kristiania. Mellom 1910–14 studerte han arkitektur ved den tekniske høyskolen i Dresden. I samarbeid med Leif Rustad praktiserte han som arkitekt i Bergen årene 1915–16 og deretter var han et år i USA. Mellom 1917–19 var han assistent hos Ole Landmark og fra 1919 etablerte han eget arkitektkontor i Bergen.

Arkitektur[rediger | rediger kilde]

Arkitektene Arnstein Arneberg, Magnus Poulsson og Frederik Konow Lund bidro til å skape en særegen regional arkitektur; Arneberg, Poulsson en østlandsk, Konow Lund en vestlandsk. Deres innsats kan sees som et bidrag til en større internasjonal bevegelse – Arts and Crafts-bevegelsen.

Konow Lunds arbeider viser slektskap med den engelske arkitekten Edwin Lutyens og den amerikanske arkitekten Frank Lloyd Wright, både i bruk av lokale materialer og planløsninger. Materialvalg, fargesetting og detaljering er forankret i vestnorsk byggeskikk med bruk av gråsteinsmur, supanel i tradisjonelle farger og med varierende bygningskropper som er tilpasset det vestnorske landskapet.

Han er mest kjent for sine eneboliger i og rundt Bergen, men utførte også flere restaureringsarbeid (Rosenkrantztårnet, Fana kirke, Nykirken og Nonneseter kloster som minnehall). To av de mest kjente husene Lund tegnet er Villa Blaauw og Villa Konow i Bergen. Konow Lund fikk Houens fonds diplom for Villa Blaauw i 1930 og Villa Konow ble fredet av Riksantikvaren i 1993.

Kråkenes[rediger | rediger kilde]

Konow Lund arvet en stor eiendom på Kråkenes i Fana bydel utenfor Bergen. Her utparsellerte han tomter og disse ble solgt med en klausul om at han skulle tegne husene. Salget av eiendommen resulterte i at Konow Lund ble økonomisk uavhengig og at Kråkenes ble et område preget av villaer av høy arkitektonisk kvalitet. Bergen kommune meldte i 2008 oppstart på en reguleringsplan for Kråkenes som har som formål å bevare rundt 48 verk av Konow Lund.

Annet[rediger | rediger kilde]

Konow Lund giftet seg med Edith Myhre (1899–1993) den 12. november 1926 og fra 1935 bodde de på det gamle lyststedet Sophies Minde ved Kråkenes. De hadde fire barn sammen, og Edith hadde to barn fra et tidligere ekteskap.

Arkivet[rediger | rediger kilde]

Arkivet etter Konow Lund blir oppbevart ved Bergen byarkiv, og inneholder materiale fra perioden mellom 1897-1970. Foruten arkitekttegninger, inneholder arkivet møtebøker, kopibøker, journaler, avisutklipp og foto. Arkivet er ufullstendig, og kan eksempelvis mangle tegninger. Kopi av tegningsmateriale etc. kan finnes i byggesaksarkivene. I Bergen byarkiv skriftserie finnes to trykte hefter, skrevet av Gerd Fosli, vedrørende innholdet i arkivet.

Arbeider[rediger | rediger kilde]

  • Bolighus, Kråkenesveien 73, Bergen, 1916. Konow Lunds debuthus.
  • Sommerhus for W. Giertsen, Godøysund, Tysnes, 1919
  • Enebolig, Kråkenesveien 42, Bergen, 1923
  • Villa Blaauw, Årstadveien 19, Bergen, 1925-27
  • Villa Askhaug for G. M. Bruun, Storetveitveien 133, Bergen, 1926. Påbygget ny soveromsfløy i 1938
  • Fana kirke, restaurering og tilbygging av nytt prestesakresti, Bergen, 1926–28 og 1953
  • Enebolig Rieber (Rieber I), Sundts vei 55, Bergen, 1929
  • Enebolig Johannessen (Hus nr. 6), Kråkenesveien 20, Bergen, 1929
  • Enebolig Kråkenes, Kråkenesveien 55, Bergen, 1931
  • Enebolig Tørresen (Hus nr. 11), Straumeveien 51, Bergen, 1931
  • Villa Bruun for G. W. Bruun, Storetveitvegen 133, Bergen, 1933
  • Tomannsbolig (Hus nr. 16), Kråkenesveien 63-65, Bergen, 1934
  • Villa Konow (Hus nr. 14) for ingeniør Francis Konow, Kråkenesveien 43, Bergen, 1935–36
  • Enebolig Hatlem (Hus nr. 15), Straumeveien 45, Bergen, 1936
  • Enebolig, Kråkenesveien 18, Bergen, 1938
  • Enebolig Nesstun, Hardangerveien 6, Nesttun (sammen med Hans Wichmann Rohde), 1940
  • Gjestgiveri i Tafjord, Sunnmøre, 1946
  • Enebolig «Gulatun» for fabrikkeier Finn Danielsen, Hopsåsen 33, Nesttun, 1946-48
  • Restaurering av Nykirken, Bergen (sammen med Hans Wichmann Rohde), fullført 1956
  • Søsterhjemmet Marias Minde og den katolske Vår Frues Kirke, Nylandsveien 31, Bergen, 1956
  • Sommerhus Wallem (ombygging av Leif Grungs funkisvilla), Erviken i Vikedal, 1955-57
  • Garasje og modernisering av Gerdt Meyer Bruuns repslageri, 1957.
  • Villa, Nedre Krohnegården 19, Bergen (sammen med sønnen Eilert Konow Lund), 1962
  • Enebolig, Kråkenesveien 33, Bergen, 1964

Se også[rediger | rediger kilde]

Kilder[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]