Tsjerkeska

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Tsjerkessisk soldat uniformert i papakha («kosakklue») og tsjerkeska, figursydd mannsfrakk med patronlommer, som fortsatt brukes som tradisjonell mannsdrakt i Kaukasus. Støvlene er myke uten heler og såler.
Semiretsje-kossak fra Kasakhstan i Den keiserlige russiske armé 1911 uniformert i tsjerkeska og papakha («kosakklue»). Jurt i bakgrunnen.
Georgiere i tradisjonell tsjoka med atsjalutsji (skjorte), sjarvali (støvelbukser), lærstøvler og dolk under feiringen av Mzchetoba i Tbilisi 2007.

Tsjerkeska (russisk for «tsjerkesser-frakk»), også kalt tsjoka og annet, er en type lang, figursydd frakk eller kaftan som er dekorert med patronlommer på brystet. Plagget har tradisjonelt blitt brukt av menn i Kaukasus.

Navn[rediger | rediger kilde]

Plagget kalles ჩოხა,ტალავარიgeorgisk, чоаtsjetsjensk, çuxaaserbajdsjansk, Черкеска (tsjerkeska) på russisk og цухъхъа (cuqqa) på ossetisk. På engelsk er betegnelsen gjerne chokha, på tysk Tschocha. Ordet tsjoka stammer ikke fra georgisk, men fra et tyrkisk folk.

Bruk, utforming og typer[rediger | rediger kilde]

Tsjerkessere ca. 1890 uniformert i tsjerkeskaer og «kosakkluer». Mannen i midten er trolig en ottomansk embetsmann i fess.

Tsjerkeska eller tsjoka har vært vanlig i Georgia fra 800- til 1800-tallet og i Aserbajdsjan fra 1600-tallet til 1900-tallet. Hvordan tsjerkesken så ut hadde en betydning, da det var vanlig å gå i dem. Desto mer dekorert, desto rikere var den som gikk i den. Det var vanlig med svart farge etter som det var dyrt å få tak i fargestoff.

Nesten hver eneste av de etniske gruppene i Kaukasus har sin egen type. De varier ikke sterkt, men det finnes forskjeller.

Det finnes fire typer tsjoka i Georgia: «Kartli-Kakheti tsjoka» (Kvemo Kartli og Kakheti er østgeorgiske provinser), «Khevsur tsjoka« (hovedsakelig i Mtskheta-Mtianeti-provinsen i Georgia), «adsjarisk tsjoka» (vanligst vest i Georgia, i provinser som Adsjaria og Guria) og «vanlig kaukasisk tsjoka».

I Georgia har tsjoka lenge bare blitt båret av menn. I de seinere åra har det også kommet en omstridt variant for kvinner.

Patronlommer[rediger | rediger kilde]

De merkelige holderne eller avlange lommene på brystet av tsjerkesken stammer fra dengang kosakkene og de kaukasuske soldatene ble bevæpnet med munningsladevåpen. Da hadde hver holder rommet et hylster som inneholdt krutt nok til ett skudd. Da bakladevåpen kom i bruk, beholdt en holderne som en dekorativ del av drakta der det fra da av isteden ble båret små pinner med ornamenterte sølvdupper som passet til de sølvbeslåtte våpnene. Til daglig ble det imidlertid brukt pinner som hadde hvite dupper i den ene enden og svarte dupper i den andre. I krigstid vendte de svarte endene oppover.

Drakta ellers[rediger | rediger kilde]

Tsjerkeska eller tsjoka finnes i ulike regionale varianter i Kaukasus. Tradisjonell drakt består ellers av khinjali (dolk), atsjalutsji (akhalukhi, en skjorte), masrebi (kulene) og kabalakhi (en løs hette) eller nabdis kudi (en høy pelslue). De kaukasiske kosakkene brukte forøvrig ikke sporer, men hadde bløte støvler uten heler, båret sammen med sjarvali, «støvlebukser».

Se også[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg
Wikimedia Commons har multimedieinnhold relatert til