Trikken i Pyongyang

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Trikken i Pyongyang
Vogn av typen T6B5K
Vogn av typen T6B5K
Basisdata
Transporttype Trikk
Sted Pyongyang by
Åpnet 1923/1991
Drift
Eier og operatør Pyongyang by
Sporlengde 53,5 km
Antall linjer 3
Antall passasjerer na
Trikken i Pyongyang
Chosŏn'gŭl 궤도 전차
Hanja 軌道電車
McCune-Reischauer Kwedo Chŏnch'a
Revidert romanisering Gwedo Jeoncha
Trikk på Yamatomachigata i Pyongyang, ca. 1930.
Vogn av modell Tatra T6B5
Vogn av typen VBZ Be 4/4.

Trikken i Pyongyang består av tre ulike trikkelinjer i den nordkoreanske hovedstaden Pyongyang.

Historie[rediger | rediger kilde]

Før Koreakrigen (1950–1953) eksisterte det tre trikkesystemer i Korea, i Seoul, Busan og i Pyongyang. Under krigen ble trafikken i Pyongyang lagt ned, mens systemene i Seoul og Busan overlevde krigen. De ble imidlertid lagt ned senere ettersom trafikken gradvis ble overført til busser1960-tallet.

Behovet for offentlig kollektivtransport er betydelig større i Nord-Korea, sammenlignet med Sør-Korea, blant annet fordi privatbilisme stort sett er ikke-eksisterende. Kollektivtrafikken måtte dessuten på grunn av oljemangel fokusere på elektrifiserte løsninger, som undergrunnsbane og trolleybuss. Etterhvert som bussrutene ble overfylte, ble det bestemt at en skulle bygge ut et trikkenett for å øke kapasiteten. Den første trikkelinja ble åpnet i 1991.

Gjennom 1990-tallet har det vært flere strømbrudd, som har gått ut over trikkelinjenes regularitet. I 2003 ble den østligste delen av linje 1 mellom P'yŏngyang-yŏk og Songsin stengt, fordi brua over Taedongelva ble for skrøpelig.

Det var tidligere forbudt for utenlandske turister å kjøre med trikken, men enkelte turoperatører legger nå inn en trikketur i programmet.

Vognmateriellet er produsert av det tsjekkoslovakiske selskapet Tatra så lenge landet var kommunistisk. Flere ulike modeller er i bruk, inkludert lavgulvtrikker.

I 1999 ble det også åpnet en trikkelinje i den nordkoreanske byen Ch'ŏngjin.

Linjer[rediger | rediger kilde]

Det er tre trikkelinjer som er i drift på tilsammen 53,5 km lengde.

  • Linje 1: P'yŏngyang-yŏk (평양역; 平壤驛) — Man'gyŏngdae (만경대; 萬景臺). Linja går øst-vest gjennom byen og åpnet 15. april 1991 og er 20 km lang.
  • Linje 2: T'osŏng (토성; 土城) — Rangrang (락랑; 樂浪) — Munsu (문수; 紋繍). Linja går sør-nord gjennom byen i hovedsak på sør og østbredden av Taedongelva og åpnet i 1992 og er 14 km lang.
  • Linje 3: Sŏp'yŏngyang (서평양; 西平壤) — Rangrang (락랑; 樂浪). Linja går øst-vest, i hovedsak i byens sentrum og åpnet i 1992 og er 16 km lang.

Hver av trikkelinjene har egne trikkestaller. Per 2006 kostet en trikkebillett 5 won.

Kŭmsusanlinja[rediger | rediger kilde]

Pyongyang har en egen trikkelinje som blir benyttet i Kumsusan minnepalass, der Kim Il-sung ligger begravet. Denne linja er bare for palassets besøkende og er ikke knyttet sammen med byens øvrige trikkenett. Det kreves ikke betaling for denne linja. Den benytter en egen sporvidde og egne vogner produsert i Sveits.

Se også[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Hayato Kokubu, Shōgun-sama no Tetsudō: Kitachōsen Tetsudō Jijō (将軍様の鉄道 北朝鮮鉄道事情; "Railway of the Dear Leader: The Railway Situation in North Korea"), 2007. (ISBN 4103037318)

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]