Acicnemidini

Acicnemidini
Trachodes hispidus
Nomenklatur
Acicnemidini Lacordaire, 1866
Synonymi
Trachodini Gistel, 1848
Populærnavn
skogsnutebiller
Klassifikasjon
Rike		Dyr
Rekke		Leddyr
Klasse		Insekter
Orden		Biller
Familie		Snutebiller
Økologi
Antall arter:		, én art i Norge
Habitat:		terrestrisk, de fleste på bartrær
Utbredelse:		alle verdensdeler
Inndelt i

Acicnemidini er en gruppe av snutebiller.

Utseende

Små til ganske store (3 – over 20 mm) snutebiller, kraftig bygde. Kroppen er avlang, som oftest med mørk grunnfarge og mønster av lyse skjell som ofte danner uregelmessige tverrbånd. Hodet er ganske stort med en lang, slank snute som ofte er noe utvidet i den ytre halvdelen. Antennene sitter vanligvis festet nær spissen av snuten og er ganske lange og kraftige, kenbøyde med en markert kølle ytterst. Brystskjoldet (pronotum) er litt bredere enn langt, med rundede sider, mer eller mindre kraftig punktert. Dekkvingene er vanligvis mer eller mindre ovale på form, med eller uten tydelige punktrekker. Beina er lange og kraftige, leggene ender i en kraftig, innoverrettet torn som gjør at billene kan klamre seg fast til det de sitter på slik at de kan være ganske vanskelige å få løs.

Levevis

De fleste artene er knyttet til bartrær, særlig finner man mange arter på furu. Larvene utvikler seg i død ved, eller under barken på svekkede, men ennå levende trær. Larveutviklingen kan være flerårig, og de voksne billene kan også leve i flere år. De voksne billene gnager på barken på unge greiner og på nye skudd, og kan gjøre stor skade i plantefelt. Det finnes også arter som lever på jordstokker (rhizomer) av ulike urter, blant annet bjørnekjeks (Heracleum) og pestrot (Petasites). Et eksempel på en slik art er Hylobius transversovittatus, som lever på røttene av kattehale som vokser på strender. Denne arten er i Norge bare funnet noen få steder ved Oslofjorden.

Skadedyr

Det alvorligste skadedyret i denne gruppen er gransnutebillen (Hylobius abietis). Tross navnet går den like gjerne på furu, og billene som lever på furu vokser seg større enn de som lever på gran. Denne billen er ganske stor (7 – 12 mm), svart med mønster av gule skjell. De voksne billene kan overvintre flere ganger og kommer gjerne fram i april. De flyr på ettermiddagen og kvelden på varme sommerdager. Billene gnager i barken på unge trær og etterlater seg traktformede groper. Trær som er hardt angrepet kan stryke med av uttørking og soppangrep. Hunnene legger egg på røttene på ferske stubber, der larvene utvikler seg unde barken. Av denne grunnen er skadeproblemene størst på unge trær på eller ved ferske hogstflater der det finnes rikelig med stubber, mens billen sjelden når store tettheter i naturlig skog. Larveutviklingen tar 3-5 år i Nord-Europa. Artene i slekten Pissodes og andre Hylobius-arter kan av og til også gjøre noe skade på bartrær, men vanligvis bare på trær som alt er svekket av andre grunner.

Systematisk inndeling

Navnet Trachodini er eldre, men Acicnemidini ser ut til å være det vanligst brukte på denne gruppen.

Treliste

• Ordenen biller, Coleoptera Linnaeus, 1758
  • Underordenen Polyphaga Emery, 1886
    • Gruppen (infraorden) Cucujiformia Lameere, 1938
      • Overfamilien snutebiller, Curculionoidea Latreille, 1802
        • Familien snutebiller, Curculionidae Latreille, 1802
          • Underfamilien skogsnutebiller, Molytinae Schönherr, 1823
            • Stammen Acicnemidini eller Trachodini
              • slekten Acicnemidia Hubenthal, 1922
              • slekten Acicnemis Fairmaire, 1849
              • slekten †Electrotribus Hustache, 1942
              • slekten Karekizo Morimoto, 1962
              • slekten Semelima Pascoe, 1872
              • slekten Trachodes Germar, 1824 - i Norge:
                • Trachodes hispidus (Linnaeus, 1758)

Kilder

• Silfverberg, H. 1992. Enumeratio Coleopterorum Fennoscandiae, Daniae et Baltiae (Liste over Nordens biller). Helsinki.
• Zahradník, J. og Chvála, M. 1991. Teknologisk forlags store bok om insekter. N.W. Damm. Om skogsnutebiller, s. 386-392.

Eksterne lenker

• (en) Acicnemidini hos Fossilworks
• Acicnemidini – detaljert informasjon på Wikispecies