Tosca

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Tosca er en opera i tre akter av Giacomo Puccini med libretto av Luigi Illica og Giuseppe Giacosa. Librettoen baserer seg på Victorien Sardous drama i fem akter La Tosca. Puccini så dette stykket på fransk med Sarah Bernhardt i hovedrollen i Milano i 1889. Forestillingen gjorde et dypt inntrykk på ham selv om han ikke forsto språket. Han begynte raskt planleggingen av en opera, men han kom ikke i gang med arbeidet før i januar 1898. Dette kom blant annet av at rettighetene først var blitt solgt til komponisten Alberto Franchetti. Parallelt med komponeringen dro Puccini også til blant annet Paris der han traff Sardou, og til Roma for å se stedene der handlingen foregikk. Premieren på Tosca fant sted i Teatro Costanzi i Roma den 14. januar 1900.

Handling[rediger | rediger kilde]

Handlingen foregår i Roma i juni 1800.

Interiør fra Sant'Andrea della Valle

Akt I[rediger | rediger kilde]

Første akt finner sted i kirken Sant'Andrea della Valle. Den politiske fangen Angelotti har flyktet fra fengslet Castel Sant'Angelo og har søkt tilflukt i slektskapellet i kirken. Hans søster markisen Attavanti har tidligere vært i kirken og bedt for at han skulle løslates og samtidig uten å vite det stått modell for kunstneren Mario Cavaradossis portrett av madonnaen. Samtidig med at Angelotti gjemmer seg i kapellet kommer kunstneren til kirken for å fortsette arbeidet med portrettet. Han tar en pause og sammenligner portrettet med sin elskede, operadivaen Floria Tosca, Recondita armonia (Åh, skjulte harmoni). En kirketjener som har assistert ham forlater kirken, og deretter kommer Angelotti ut fra kapellet. Cavaradossi og Angelotti er venner fra tidligere og kunstneren lover å hjelpe flyktningen.

Tosca avbryter dem når hun kommer til kirken for å avtale et møte med Cavaradossi etter hennes opptreden om kvelden, hun roper Mario! Mario! Mario! og Angelotti rekker å gjemme seg. Hun er imidlertid svært sjalu og fatter mistanke ettersom hun hørte Cavaradossi snakke med noen da hun kom, og hun kjente til portrettet av madonnaen. Hun mistenker ham for å ha en annen kvinne. Cavaradossi forsikrer henne om at det ikke er tilfelle, og til slutt forlater hun kirken.

Angelottis flukt er oppdaget, og det skytes med kanoner fra Castel Sant'Angelo. Cavaradossi gjemmer Angelotti i sin villa. Mens de forlater kirken fylles den av folk som feirer seieren over Napoleon ved Marengo, også selve baronen og politisjefen Scarpia med sine menn kommer Un tal baccano in chiesa! (Hvem bråker her i kirken?). Han oppdager at familien Angelottis kapell er åpent og finner der en vifte. Tosca kommer tilbake til kirken for å forklare for Cavaradossi at hun ikke har tid til å treffe ham som avtalt. Istedet vokser hennes sjalusi når Scarpia viser henne viften, opprørt forlater hun deretter kirken. Scarpia gir da sine menn ordre om å følge etter henne. Tre sbirri, una carrozza (Tre politi, en vogn/Ta med deg tre sbirrer, skynd deg), Scarpia: Va' Tosca, nel tuo cuor s'annida Scarpia (Gå, Tosca, i ditt hjerte bor nå Scarpia), koret: Adiutorium nostrum (Min hjelp står i Guds navn), Scarpia: A doppia mira tendo il voler (Dobbel triumf kan jeg kanskje oppnå).

Palazzo Farnese

Akt II[rediger | rediger kilde]

Scarpias rom i Palazzo Farnese (i virkeligheten Frankrikes ambassade helt siden 1635). Scarpia spiser middag alene mens musikk fra konserten der Tosca skal synge høres gjennom vinduet. Hans medhjelper Spoletta fører inn Cavaradossi som er tatt til fange. Scarpia forhører fangen, men han avslører ingenting. Scarpia sender bud på Tosca, og når hun kommer ber Cavaradossi henne om ikke å si noe. Cavaradossi sendes ut for å tortureres, men når hun hører hans skrik avslører hun Angelottis gjemmested. Cavaradossi slepes ut fra torturkammeret.

En annan av Scarpias menn, Sciarrone, kommer for å fortelle at Napoleons nederlag ved Marengo har snudd til seier. Cavaradossi hører det og utbryter Vittoria! (Seier!) før han føres til fengslet.

Tosca spør hva prisen er for at Cavaradossi skal kunne settes fri. Scarpias svar er: hun selv. Hun forsøker da å bevege ham Vissi d'arte, vissi d'amore ("Jeg levde for kunst, jeg levde for kjærlighet" – også kalt Toscas bønn). Spoletta forteller deretter at Angelotti begikk selvmord da han ble pågrepet på nytt. Tosca ser da ingen annen utvei enn å gi etter. Scarpia gir ordre om at kunstneren skal skinnhenrettes, og Tosca får ham til å skrive en passerseddel slik at hun deretter kan flykte med Cavaradossi. Mens Scarpia skriver passerseddelsen oppdager hun en kniv, og når Scarpia kommer for å ta sin rett stikker hun ham ihjel.

Castel Sant'Angelo

Akt III[rediger | rediger kilde]

Taket på fengselet Castel Sant'Angelo der Cavaradossi skal henrettes. Klokkene ringer og en gjetergutt synger en sang, Lo de' sospiri. Cavaradossi føres til retterstedet. Fangevokteren informerer ham om at han har en time igjen å leve. Kunstneren ber om å få oppfylt et siste ønske: å få skrive et avskjedsbrev til sin elskede. Han synger da den kjente TårnarienÈ lucevan le stelle (Og stjernene skinte, og jorden duftet").

Tosca kommer og beretter at hun har myrdet Scarpia, at Cavaradossi skal skinnhenrettes og at hun har skaffet en passerseddel slik at de kan flykte. Hun instruerer ham hvordan han skal falle og at han må ligge urørlig til soldatene har gått. De synger en duett Senti, l'ora è vicina (Vent. Stunden er nær.) Cavaradossi: Amaro sol per te m'era il morire (Jeg kjente ingen redsel for døden), Tosca: Amore che seppe a te vita serbare (Vår varme kjærlighet gir deg livet tilbake), finaleduett: Trionfal... di nova speme (I triumf, med nytt håp.)

Når klokken slår kommer eksekusjonspatruljen og stiller seg opp. De avfyrer sine våpen, og Cavaradossi faller. Tosca venter til patruljen har gått før hun går fram til ham, innser at han er død og at Scarpia har lurt henne. Nå har mordet på Scarpia blitt oppdaget og hans menn kommer for å gripe henne. Tosca kaster seg ned fra taket O Scarpia, avanti a Dio! (O Scarpia, Gud straffer deg!).

Forsiden på den originale librettoen fra 1899.

Roller[rediger | rediger kilde]

  • Hovedroller
    • Floria Tosca, en kjent sangerinne – sopran
    • Mario Cavaradossi, en kunstmaler – tenor
    • Baron Scarpia, romersk politisjef – baryton
    • Cesare Angelotti, republikansk rebell – bass
    • En kirketjener – baryton
    • Spoletta, en soldat – tenor
    • Sciarrone, en av baron Scarpias menn – bass
    • En gjetergutt – guttesopran
  • Andre roller
    • En fangevokter – bass
    • Soldater, politimenn, damer, byfolk, korgutter – kor

Diskografi (utvalg)[rediger | rediger kilde]

Filmografi (utvalg)[rediger | rediger kilde]