Tom Ewell

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Tom Ewell
Tom Ewell
Promobilde fra 1958.
Født Samuel Yewell Tompkins
29. april 1909
USA Owensboro, Kentucky, USA
Død 12. september 1994 (85 år)
USA Woodland Hills, California, USA
Ektefelle Judith Abbott (1946–1947)
Marjorie Sanborn (1948–1994)
Aktive år 1934–1986
IMDb IMDb
Beste skuespiller - Musikal eller komedie
1956 Gresskar i nød

Tom Ewell (født Samuel Yewell Tompkins 29. april 1909, død 12. september 1994) var en amerikansk Golden Globe- og Tony Award-vinnende skuespiller.

Han hadde en lang karriere både på Broadway og i Hollywood. Hans mest suksessfulle rolle var hovedrollen i Broadway-teaterstykket The Seven Year Itch, en rolle han gjentok i filmatiseringen av teaterstykket, Gresskar i nød.

Ewell døde 85 år gammel.

Biografi[rediger | rediger kilde]

Samuel Yewell Tompkins ble født 29. april 1909 i Owensboro i Kentucky. I 1931 flyttet han til New York der han ble medlem i Actors Studio. Han studerte sammen med Montgomery Clift og Karl Malden. I 1934 debuterte han på Broadway i teaterstykket They Shall Not Die. I 1940 hadde han sin filmdebut i They Knew What They Wanted.

Fra 1942 til 1946 tjenestegjorde Ewell som løytnant i United States Navy. I 1947 hadde han suksess med Broadway-teaterstykkene John Loves Mary og Small Wonder. I Hollywood hadde han for det meste komiske biroller i filmer. Han deltok også i fire episoder av TV-serien Actor's Studio og to episoder av TV-serien NBC Presents. Han ble for alvor lagt merke til i Hollywood etter rollen hans i filmen Adams ribben i 1949 og rolletilbudene ble flere.

I 1951 spilte han mot June Lockhart i Lawrence Rileys biografiske teaterstykke Kin Hubbard, basert på livet til tegneserieskaperen og humoristen Kin Hubbard. I dette teaterstykket debuterte også Ewell som produsent.

Hans mest suksessfulle rolle kom i 1952 da han spilte hovedrollen i Broadway-teaterstykket The Seven Year Itch. Han spilte Richard Sherman, en mann som etter å ha vært gift i sju år, blir fristet til å være utro. Den kvinnelige hovedrollen, som bare ble kalt Jenta, ble spilt av Vanessa Brown. Teaterstykket gikk i nesten tre år og Ewell ble belønnet med en Tony Award for rolletolkingen sin. I filmatisering av teaterstykket, Gresskar i nød, fra 1955, spilte han samme rolle. På grunn av sensuren i Hollywood, som forbød filmer å fremstille utroskap på en humoristisk måte, måtte manuset tones kraftig ned. En stor forandring i handlingen ble dermed at Richard Sherman aldri innleder et forhold med jenta, slik som det opprinnelig var skrevet. Den kvinnelige hovedrollen ble spilt av Marilyn Monroe. Scenen der Ewell titter på Monroe mens luften fra en t-banerist blåser kjolen over hodet hennes, ble filmet 15. september 1954 i Manhattan. 4000 skuelystne hadde møtt opp for å få det med seg, og jublet for hver gang skjørtet blåste opp. Senere viste det seg at scenen ikke kunne brukes i filmen på grunn av all støyen fra de skuelystne, så den måtte spilles inn på nytt i studio. Filmen ble en stor suksess med omtrent åtte millioner dollar inntjent og Ewell ble belønnet med en Golden Globe for rolletolkingen sin.[1]

I 1956 spilte han i filmen Hun kan'ke for det, mot Jayne Mansfield, som også ble en stor suksess. Samme året hadde han en hovedrolle, sammen med Bert Lahr, i den amerikanske premieren av teaterstykket Mens vi venter på Godot på Coconut Grove Playhouse i Miami.

Etter at teater- og filmkarrieren hans virket å ha nådd toppen, fokuserte han mer på TV, og i årene som fulgte hadde han gjesteroller i en rekke TV-serier. I 1977 ble han nominert til Emmy for rollen som Billy Truman i Baretta. Ewell uttalte at å jobbe i den serien hadde gitt han mer tilfredsstillelse, enn noe annet prosjekt tidligere i karrieren. Hans siste jobb som skuespiller var en gjesterolle i Jessica Fletcher i 1986.

I et intervju i 1983 uttalte Ewell at teateret var den eneste arenaen hvor skuespillere kunne være kreative. Dette var fordi filmer ble til fra hånden til regissørene, mens TV ble til fra teknikerne. Han poengterte at han ikke så på noen av filmene sine som spesielle, med unntak av Gresskar i nød. Han roste også om sin motspiller i filmen, Marilyn Monroe, og sa at han «beundret» henne og at hun var «en fantastisk person å jobbe med». Ewell hevdet at han aldri hadde sett noen av filmene sine, inkludert Gresskar i nød, men at han hadde sett glimt av seg selv på skjermen når konen hans så på TV. Årsaken til dette var fordi han, ifølge seg selv, led at et mindreverdighetskompleks og orket ikke å se seg selv ettersom han var for selvkritisk.

Ewell døde den 12. september 1994 i Woodland Hills i California.

Filmografi (utvalg)[rediger | rediger kilde]

Priser og nominasjoner[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Riese, Randall og Hitchens, Neal (1988). The Unabridged Marilyn. Bantam Press. ISBN 0-552-99308-5., s. 475

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]