Arne Løchen
Arne Løchen (født 1850 i Vang i Hedmark, død 1930) var en norsk filosof.[1]
Etter ex.phil. 1870 begynte han å studere filosofi under veiledning av Georg Vilhelm Lyng, og reiste til Paris i 1877 for å høre Hippolyte Taines forelesninger. Samme året fikk han H.K.H. Kronprinsens gullmedalje for en avhandling om «Sprogets væsen og oprindelse». I 1886 tok han doktorgrad i filosofi med skriftet «Om J. Suart Mills logik. En kritisk studie» (1885). I 1900 ble han professor i filosofi etter Marcus Jacob Monrads bortgang i 1897, og satt i embetet til 1921. Han var også medbestyrer ved Psykologisk institutt 1912-21.
Han var tvillingbror til Einar Løchen, statsråd og justitiarius i Høyesterett. Hans eldre bror, Olaf, var borgermester i Trondheim. Løken-slekten stammer fra gården Løken i Fet, Akershus.
Verv og premier [rediger]
- H.K.H. Kronprinsens gullmedalje 1877
- medredaktør av Nyt Tidsskrift 1892–95
- Videnskapsselskapet i Kristiania innvalgt 1898
- ridder av Dannebrogordenen 1916
Referanser [rediger]
Eksterne lenker [rediger]
|
|||||||||||