Arne Løchen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Arne Løchen (født 1850 i Vang i Hedmark, død 1930) var en norsk filosof.[1]

Etter ex.phil. 1870 begynte han å studere filosofi under veiledning av Georg Vilhelm Lyng, og reiste til Paris i 1877 for å høre Hippolyte Taines forelesninger. Samme året fikk han H.K.H. Kronprinsens gullmedalje for en avhandling om «Sprogets væsen og oprindelse». I 1886 tok han doktorgrad i filosofi med skriftet «Om J. Suart Mills logik. En kritisk studie» (1885). I 1900 ble han professor i filosofi etter Marcus Jacob Monrads bortgang i 1897, og satt i embetet til 1921. Han var også medbestyrer ved Psykologisk institutt 1912-21.

Han var tvillingbror til Einar Løchen, statsråd og justitiarius i Høyesterett. Hans eldre bror, Olaf, var borgermester i Trondheim. Løken-slekten stammer fra gården Løken i Fet, Akershus.

Verv og premier[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

filosofistubbDenne filosofirelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.