Herman Løchen
| Herman Løchen | |||
|---|---|---|---|
,_utsnitt_fra_maleri_med_hustru_Anna_Margretha_Jenssen_L%C3%B8chen.jpg) | |||
| Født | 24. aug. 1822[1][2][3] Drøbak[1] | ||
| Død | 2. mai 1876[1][2] (53 år) Inderøy[1] | ||
| Beskjeftigelse | Politiker | ||
| Embete |
| ||
| Ektefelle | Anna Margretha Jenssen Løchen (1848–ukjent)[4] | ||
| Barn | Håkon Løken Antonie Løchen Gudrun Løchen Drewsen Olaug Løken | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Herman Løchen (født 24. august 1822 i Drøbak, død 2. mai 1876 i Inderøy) var brukseier på Sundnes bruk i Inderøy, stortingsrepresentant for Nord-Trøndelag 1857-58 og ordfører i Inderøy 1854–1861.[5][6][7]
Herman Løchen hadde også en rekke andre roller og verv som lokalpolitiker og samfunnsengasjert: forkjemper for dampskipsrute og jernbane til Innherred, fiskekultur-pinoer,[7] industriutvikler[6][8] og foregangsmann i landbruket.[9][10][11] Sammen med blant andre Ole Richter, Lorents D. Muus, Sivert Bragstad og Peter Hægstad var han initiativtaker til Inderøy Sparebank i 1863.[12] Sammen med blant andre Richter og Muus satt han fra 1868 til 1871 i byggekomiteen for Sakshaug kirke; han skrev også en salme til grunnsteinsnedleggelsen i 1869.[13] Sammen med svogeren Benedict Jenssen, Ole Richter og Hans Jelstrup fra Levanger sto han også bak etableringen av Indherreds Dampskibs-Selskab i 1856.[14]
Han eide også mølle i Steinkjer, sagbruk på Snåsa, skoger i Snåsa og Stod, noen gårder i Inderøy, etablerte meieri og landhandel og eksporterte storfe til England.[7] Det var i Løchens tid som ordfører at det i 1861 ble bygget bru over Straumen, det tidevannsterke sundet inn til Børgin.[15]
Han var utdannet i brennerivirksomhet i Tyskland og arbeidet ved flere av faren Ole E. Løchens fabrikker før han i 1847 kjøpte Sundnes på Inderøy.[16] Han giftet seg i 1848 med Anne Margrethe Jenssen, datter av Anthon P. Jenssen på storeiendommen Vinje bruk i nabosognet Mosvik, hvor han tidligere selv hadde arbeidet ved brenneriet. Han gikk konkurs i 1875, som følge av en konjunkturnedgang i Trøndelag.[5] Samtidig ble han syk, og døde etter et halvt års sykeleie.
Løchen hadde omgang med noen av samtidens fremste menn.[6] Peter Christen Asbjørnsen var gjest her, og hentet flere eventyr fra familien[17][18][19] og Aasmund Olavsson Vinje skildret gården Sundnes i sine Ferdaminne.[20] Sønnen Håkon Løken har i tre selvbiografiske romaner og en ufullført memoarbok skildret barndomshjemmet;[21] også døtrene Antonie Løchen og Gudrun Løchen Drewsen har skrevet om barndommen og familien.[22]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b c d Norsk biografisk leksikon, nbl.snl.no, besøkt 21. desember 2016[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Stortinget og statsraadet: 1814–1914. B. 1 D. 2 : Biografier L-Ø : samt tillæg, side(r) 572[Hentet fra Wikidata]
- ^ Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Herman_Løchen[Hentet fra Wikidata]
- ^ Norsk biografisk leksikon, nbl.snl.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b «(no) Herman Løchen». Norsk biografisk leksikon.
- ^ a b c Olaus Schmidt (1938). «Løchen, Herman». Norsk biografisk leksikon. Bind 8 : Kristensen-Løwenhielm (1. utg.). Oslo: Aschehoug. s. 571-573.
- ^ a b c Ole Hegge. «Herman Løchen, 'gjesten' som Inderøy vil minnas». Eynni Idri, årbok for Inderøy museums- og historielag, 1999. Side 46-56
- ^ Hjulstad, Hans (1954). Aktieselskabet Sundnæs brænderi 1844-1944.
- ^ Wekre, Eivind (1973). Melkeomsetningen i Trondheim gjennom hundre år: Trøndermeieriet A/L 1948-1972. Trondheim: Trøndermeieriet. s. 19. ISBN 8270730068.
- ^ Foss, Olaf (1930). Nord-Trøndelag Landbruksselskap: Det Inderøiske Landhusholdningsselskap 1776, Det Trondhjemske Landhusholdningsselskap 1830, Nordre Trondhjems Amts Landhusholdningsselskap 1860. Steinkjer: Nord-Trøndelag landbruksselskap. s. 80.
- ^ Rydningsmænd: korte biografier. Kristiania: Norges vel. 1913. s. 9.
- ^ Inderøy sparebank: 1864-1964. [Inderøy]: [Sparebanken]. 1964. s. 12, 23, 36.
- ^ Hegge, Ole (1971). Sakshaug kyrkje 100 år: ein reportasje og eit oversyn. Inderøy sokneråd. s. 5, 14.
- ^ Wengstad, J. Kr. (1926). Indherreds Aktie dampskibsselskab inntil år 1926. Steinkjer. s. 9.
- ^ Verdal, Aake O. (1972). Fleire glitt og skimt. Trondheim: Rune. s. 51. ISBN 8252300219.
- ^ Valebrokk, Eva (2000). Flere vakre gårder: nye vandringer i vår kulturarv. [Oslo]: Damm. s. 108-111. ISBN 8251206006.
- ^ Sigrid Haavik. «Peter Christen Asbjørnsen og Inderøya». Eynni Idri, årbok for Inderøy museums- og historielag, 1999. Side 64-71
- ^ Liestøl, Knut (1947). P.Chr. Asbjørnsen: mannen og livsverket. Oslo: Tanum. s. 216.
- ^ Norsk eventyrbibliotek. Bind 3 : Kongsdottera i koppartårnet, eventyr frå Trøndelag. Oslo: Samlaget. 1970. s. 238.
- ^ Vinje, A.O. (1818-1870) (1967). Ferdaminne frå sumaren 1860. Oslo: Gyldendal. s. 174–6.
- ^ Egge, Peter (1948). Minner. Oslo: Gyldendal. s. 236–7.
- ^ Drewsen, Gudrun Løchen (1937). Man minnes mangt. Oslo: Aschehoug.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Artikkelen har ingen egenskaper for politikerdatabaser i Wikidata