Simon Mann

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Simon Mann

Simon Mann (født 26. juni 1952 i Aldershot i England) er en britisk-sørafrikansk sikkerhetsekspert, leiesoldat og tidligere offiser i den britiske hæren. Han har vært leder for sikkerhetsfirmaene Executive Outcomes og Sandline International. Mann ble i 2008 utlevert fra Zimbabwe og dømt til over 34 års fengsel i Ekvatorial-Guinea – som skal sones i det beryktede Black Beach-fengselet – for sin rolle i et påstått forsøk på å avsette president Teodoro Obiang Nguema Mbasogo i 2004. Mann ble høsten 2009 løslatt fra Black Beach-fengselet ved benåding.

Karrière[rediger | rediger kilde]

Mann var sønn av velhavende foreldre, gikk på Eton College og studerte ved Royal Military Academy Sandhurst. Han tjenestegjorde i Scots Guards og Special Air Service, og var stasjonert på Kypros, i Tyskland, Norge og Nord-Irland, før han sluttet som offiser i 1985. Han fortsatte imidlertid som reserveoffiser og tjenestegjorde i Golfkrigen.

Fra 1985 arbeidet han innen datasikkerhet, men etter Golfkrigen ble han knyttet til oljeindustrien, og spilte en viktig rolle i etableringen av Sandline International, som i begynnelsen hovedsakelig var aktivt i Angola og Sierra Leone.

Kuppforsøk i Ekvatorial-Guinea[rediger | rediger kilde]

7. mars 2004 ble Mann og 69 leiesoldater arrestert i Harare, etter at deres Boeing 727 ble stormet under en mellomlanding. Under landingen skulle de laste våpen. Mann hevdet at våpnene skulle brukes til å beskytte diamantgruver i Kongo. Han ble likevel dømt til syv års fengsel i Zimbabwe for å ha kjøpt våpen for å gjennomføre et statskupp i Ekvatorial-Guinea. Straffen ble senere redusert til fire år. Etter å ha sonet straffen ble Mann imidlertid utlevert til Ekvatorial-Guinea den 30. januar 2008. President Obiang uttalte at han ville benåde Mann dersom han tilstod alt og navnga alle bakmennene. Denne benådningen skjedde imidlertid ikke. I stedet ble Mann dømt til 34 år og fire måneders fengsel, som etter alt å dømme skal sones i Black Beach-fengselet, som er kjent for vanskjøtsel og mishandling av fanger. I følge Mann hadde Mark Thatcher og den britiske millionæren Eli Calil finansiert kuppforsøket, mens den libanesiskfødte opposisjonspolitikeren Severo Moto skulle overta makten i landet. Han hevdet også at Sør-Afrika og Spania hadde samtykket i kuppforsøket.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]