Volga-Bulgaria

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Kart over Volga-Bulgaria.

Volga-Bulgaria var en historisk stat som eksisterte fra det syvende til det trettende århundre i området rundt elvene Volga og Kama i det som i dag er Russland.

Det finnes begrenset med skriftlige samtidige kilder om Volga-Bulgaria, og mesteparten av kildematerialet om staten kommer fra arabiske, persiske og russiske kilder.

Volga-bulgarerne var etterfølgere av protobulgarerne, og var opprinnelig av tyrkisk opprinnelse. De kom til området under ledelse av khanen Kotrag, etter å ha utvandret fra området rundt Azov, fra det som ofte blir kalt Det storbulgarske rike. Volga-bulgarerne assimilerte seg sannsynligvis med lokalbefolkningen, som var av finsk-ugrisk og også muligens slavisk opprinnelse. Volga-bulgarerne konverterte til islam i 922 etter misjonsvirksomhet av Ibn Foslan.

Volga-Bulgaria var ingen stat i moderne forstand, men kan heller kalles et halvnomadisk forbund. Volga-bulgarerne var sannsynligvis også delvis underlagt khazarene. Volga-Bulgaria hadde minst to byer, Bolgar og Suvar, som i stor grad livnærte seg av handel mellom finsk-ugriske og russiske grupper i nord og Østromerriket og Bagdad-kalifatet i syd.

I 1237 kom Volga-Bulgaria under mongolenes kontroll, og ble senere med i Den gyldne horde. Senere ble området lagt under Kazan-khanatet, før dette ble innlemmet i Russland i 1552. Dette førte til at den Volga-bulgarske kulturen gradvis ble assimilert inn i andre kulturer i området.