Krim

Andre betydninger: Kortform av ordet kriminallitteratur.

Ukraina i grønt og Krim-halvøya i mørkegrønt.

Koordinater: 45°N 34°Ø Krim (ukr. Автономна Республіка Крим – Avtonomna Respublika Krym, krim. Qırım Muhtar Cumhuriyeti, russ. Автономная Республика Крым – Avtonomnaja Respublika Krym ) er en autonom republikk i Ukraina. Navnet på halvøya kommer fra krimtatarisk Qırım, «åsen min».

Geografi og klima [rediger]

Krimfjellene langs sørkysten

Satellittbilde av Kertsjstredet

Krim er en 26 000 km² stor halvøy som ligger nord i Svartehavetog eneste landforbindelse er over Perekopneset i nord. Mot øst strekker den lange Kertsjhalvøya seg mot Kertsjstredet, som skiller Asovhavet fra Svartehavet.

Landskapet i nord består av stepper, og i sør hever Krimfjellene seg opp til 1 545 m.o.h. som beskytter kysten mot nordlige vinder og har rikelig nedbør og frodig skog. Klimaet er mildt i sør og vegetasjonen subtropisk med dyrkning av oliven, morbær og sypresser.

I Jalta er middeltemperatur i kaldeste måneder (januar og februar) 3,5 °C, i varmeste måneder (juli, august) 24 °C.

Demografi [rediger]

Krim har rundt 2,7 millioner innbyggere. Ifølge folketellingen i 2007 var 58 % etniske russere, 24 % ukrainer samt 12 % krimtararer. De største byene er Simferopol (ukr. Сімферополь , tat. Aqmescit , russ. Симферополь ) og Sevastopol (ukr. og russ. Севастополь, tat. Aqyar, base både for den ukrainske og russiske Svartehavsflåten — Чорноморський флот / Чёрноморский флот).

Historie [rediger]

Antikken [rediger]

Krims store arealer med dyrket mark var viktig og gjorde Krim attraktivt for andre, slik det fungerte som et europeisk «kornkammer».

Krim har derfor vært en viktig del av europeisk historie siden antikken og har skiftet eier flere ganger, fra å være gresk koloni til romersk og bysantinsk og senere underlagt den italienske bystaten Genova. Grekerne kom allerede på 600-tallet f.Kr. anla flere bykolonier. Den greske statsdannelsen Det bosporanske rike besto her fra 400-tallet til det kom i avhengighet av kong Mitridates VI av Pontos rundt 110 f.Kr. og av romerne i 63 f.Kr..

I folkevandringstiden ble Krim invadert av både gotere og khazarer, mens sørkysten var under kontroll av det bysantinske rike.

Krim-khanatet [rediger]

Utdypende artikkel: Krim-khanatet

Senere ble noen av byene kontrollert av Republikken Genova, før en tyrkisk folkegruppe, senere kjent som Krim-tatarene invaderte området på 1200-tallet, og dannet Krim-khanatet i det indre av Krim i 1441 med hovedstad i Bakhtsjysaraj.

Tatarene stoppet Genovas forsøk på å skaffe seg herredømme i 1475 ved hjelp av det osmanske rike og ble etter dette en vasallstat mot å få frigitt khanen Meñli I Giray som hadde blitt tatt til fange av osmanerne. Khanatet hadde imidlertid en ganske utstrakt grad av selvstyre under osmanerne, mens osmanerne kontrollerte sørkysten.

Under russisk styre [rediger]

Området etter Küçük Kaynarca-traktaten

██ Det russiske keiserrike

██ Det osmanske rike

██ Annektert av Det russiske keiserrike

██ Krim-khanatet som uavhengig

Krim kom under russisk styre under Katarina den store, da fyrst Grigorij Potemkin erobret området under den russisk-tyrkiske krig i 1768–1774 Området ble det del av Det russiske keiserrike gjennom Küçük Kaynarca-traktaten. og det siste tatarske khanatet, Krim-khanatet ble knust. Fra 1783 og videre framover gjennomført en systematisk innvandring av russere, ukrainere og tyskere på Krim for å svekke krim-tatarerenes stilling i området.

Utdypende artikkel: Krimkrigen

Store deler av halvøyas infrastruktur og næringsveier ble ødelagt under Krimkrigen (1853–1856).

Utdypende artikkel: Den russiske borgerkrigen

Området var også krigsskueplass under den russiske borgerkrigen, hvor kontrollen over halvøya vekslet flere ganger mellom Den røde armé og Den hvite armé. Halvøya var general Pjotr Wrangel siste skanse mot bolsjevikene ledet av Nestor Makhno i 1920.

Deportasjoner [rediger]

Under Josef Stalin ble krimtatarene deportert fra Krim til Sibir og Sentral-Asia under andre verdenskrig, men fikk fra 1988 som følge av Perestrojka lov til å flytte tilbake. Det bor i 2008 mer enn 240 000 krimtatarer på Krim. Opp gjennom de seneste århundrer har Krim vært befolket av flere ulike etniske grupper. Krimtyskerne ble deportert til Sibir i august 1941 med den øvrige etniske tyske befolkningen i Sovjetunionen som følge av den tyske invasjonen av Sovjetunionen i juni samme år. På dette tidspunktet bodde det rundt 60 000 personer av tysk herkomst på Krim. Også disse fikk lov til å vende tilbake etter Perestrojka.

Sevastopol [rediger]

Sevastopol er Krims viktigste øknomiske senter

Utdypende artikler: Sevastopol, Beleiringen av Sevastopol og Slaget om Sevastopol

Byen Sevastopol på Krimhalvøya har om lag 360 000 innbyggere, og byen ble nesten totalt ødelagt under beleiringen av byen i løpet av Krimkrigen, herunder slaget ved Balaklava i oktober 1854.

I perioden 1942–1944 var Sevastopol okkupert av tyskerne.

Næringsliv [rediger]

På steppen nord for Krimfjellene dyrkes det hvete og bomull og langs kysten i sør dyrkes det frukt, vindruer og tobakk. Det er derfor en omfattende vinproduksjon langs sørkysten. Ved kysten drives også fiske.

Industriproduksjonen er hovedsakelig foredling av jordbruksvarer, mens det ved Kertsj også er tungindustri hvor det utvinnes jernmalm og olje på Kertsjhalvøya. I lagunesjøen Syvasj i nordøst utvinnes det salt.

Turismen er en viktig næringsvei og på sørkysten finnes en rekke bade- og kursteder, blant annet i Jalta og Feodosija.