Symreslekta

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Symreslekta
hvitveis eller hvitsymre
hvitveis eller hvitsymre
Vitenskapelig(e)
navn
:
Anemone
L., 1753
Norsk(e) navn: Symre
Hører til: soleiefamilien,
Ranunculales,
egentlige tofrøbladede planter
Antall arter: 120
Utbredelse: tempererte strøk både i nord og sør
Habitat: skog, kratt og grasmark
Arter:

Symreslekta (Anemone) er en slekt med omtrent 120 arter i soleiefamilien. De er nært beslekta med blåveisslekta (Hepatica) og kubjelleslekta (Pulsatilla), og noen botanikere slår disse to slektene sammen med Anemone. Symrene er flerårige urter, med fem eller flere kronbladaktige blomsterdekkblad. Mange av artene er populære hageplanter.

Noen kjente arter[rediger | rediger kilde]

  • Alpesymre (A. narcissiflora) En art fra Alpene, som dyrkes i hager.
  • Gulveis (A. ranunculoides)
  • Hvitveis (A. nemorosa)
  • Høstanemone (A. hupehensis) Dette er en art fra Kina og Japan, som blomstrer om høsten. Den dyrkes i hager, og har rosa blomster.
  • Kronsymre (A. coronaria) Dette er en art fra Middelhavsområdet med store blomster i mange farger. Den dyrkes i hager, men overlever ikke vinteren utendørs i Norge.
  • Filtsymre (A. sylvestris) Dette er et karakteristisk art for steppene i Øst-Europa og Sentral-Asia, men den finnes vest til Frankrike og på Gotland i Sverige. Skogsymre blir ca. 40 cm høy, og dyrkes ofte i hager.
  • Vårsymre (A. blanda) Denne arten vokser i fjellene på Balkan. Den dyrkes i hager, og har hvite, rosa eller blå blomster.
Commons Commons: Category:Anemone – bilder, video eller lyd