Gjertrudsfuglen (eventyr)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Gjertrudsfuglen er et gammelt norsk navn på svartspett. Navnet stammer fra et utbredt legendeeventyr med samme navn.
Illustrasjon av Theodor Kittelsen til folkeventyret «Gjertrudsfuglen»

Gjertrudsfuglen, også kalt Gjertrudfuglen, er et katolsk legendeeventyr og et gammelt norsk navn på hakkespettarten svartspett. Eventyret er med i Asbjørnsen og Moes samling av Norske Folkeeventyr som første gang ble utgitt i perioden 1841-1844. Av ialt 22 kjente legendeeventyr i Norge er Gjertrudsfuglen det mest utbredte. Eventyret skal være kjent i 39 varianter.

Det korte eventyret forteller om da Vårherre og St. Peter, som vandrer på jorden, ber ei bakstekone om å få smake på ei lefse. Kona, som heter Gjertrud, klarer på tre forsøk ikke å lage liten nok lefse til tiggerne, og de får derfor ingenting. Fordi Gjertrud er så gjerrig og ikke unner dem noe, straffer Vårherre henne ved å omskape henne til gjertrudsfuglen som straks flyr opp gjennom pipa. Fuglen kan siden sees med sotsvart kropp og rød lue der den hakker etter mat mellom bark og ved og piper tørst mot regnværet.

Det religiøse eventyret har et moralsk budskap om hvordan det kan gå med den som er egoistisk, og forklarer samtidig hvorfor svartspetten er som den er. Ifølge folketroen kunne gjertrudsfuglen varsle regn og lokke folk så langt inn i skogen at de gikk deg vill.

I 1984 ble det laget en liten tegnefilm for norsk fjernsyn om Gjertrudsfuglen.

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Wikisource Wikikilden: Norske Folkeeventyr (1843-44)/Gjertrudsfuglen – originaltekst