Grimms lov

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Grimms lov (også kjent som den germanske lydforskyvning) var den første ikke-trivielle, systematiske lydforskyvning som noensinne ble oppdaget. Oppdagelsen av loven utgjorde et vendepunkt i språkvitenskapens utvikling, idet den innførte rigorøse metoder i den språkhistoriske forskningen. «Loven» ble oppdaget av Friedrich von Schlegel i 1806 og Rasmus Rask i 1818, men ble omarbeidet i 1822 av Jacob Grimm, den eldste av brødrene Grimm, i hans Deutsche Grammatik. Loven fastslår at det finnes overensstemmelser mellom tidlige germanske lukkelyder og frikativer og lukkelydene i visse andre indoeuropeiske språk.

Slik den er formulert i dag, beskriver Grimms lov utviklingen av nedarvede urindoeuropeiske lukkelyder i urgermansk. Den består av tre deler som må betraktes som tre påfølgende faser i en utviklingskjede.

  1. Urindoeuropeiske ustemte lukkelyder blir til ustemte frikativer.
  2. Urindoeuropeiske stemte lukkelyder blir ustemte.
  3. Urindoeuropeiske stemte, aspirerte lukkelyder mister aspirasjonen og blir til stemte lukkelyder.

Detaljer[rediger | rediger kilde]

Fase Forandring Germanske (forandrede) ekempler Ikke-germanske (uforandrede) beslektede ord
1 *p→f Norsk: fot, nederlandsk: voet, tysk: Fuß, gotisk: fōtus, islandsk: fótur, dansk: fod, engelsk foot Gammelgresk: πούς (pūs), latin: pēs, sanskrit: पाद (pāda) litauisk: pėda
*t→þ Norsk: tredje, gammelhøytysk: thritto, gotisk: þridja, islandsk: þriðji, engelsk: third Gammelgresk: τρίτος (tritos), latin: tertius, gælisk treas litauisk: trys
*k→h Norsk: hund, nederlandsk: hond, tysk: Hund, gotisk: hunds, islandsk, færøysk: hundur, engelsk: hound Gammelgresk: κύων (kýōn), latin: canis, gælisk
*→hw Norsk: hva, gotisk: ƕa, nederlandsk: wat, islandsk hvað, dansk hvad, engelsk: what latin: quod, gælisk ciod
2 *b→p Engelsk: peg Latin: baculum
*d→t Norsk: ti, nederlandsk: tien, gotisk: taíhun, islandsk: tíu, svensk: tio, engelsk: ten Latin: decem, gælisk deich, litauisk: dešim
*g→k Norsk: kald, nederlandsk: koud, tysk: kalt, islandsk: kaldur, dansk: kold, svensk: kall, engelsk: cold Latin: gelū
*→kw Norsk: kvikk, gotisk: qius, islandsk: kvikur, engelsk: quick Latin: vivus «levende», gresk: βίος (bios) «liv», gæliskbeò «levende», litauisk: gyvas, guvus
3 *→b Norsk: bror, nederlandsk: broeder, tysk: Bruder, gotisk: broþar, islandsk: bróðir, dansk, svensk: broder, engelsk: brother Gammelgresk: φρατήρ (phrātēr), sanskrit: भ्राता (bhrātā), litauisk: brolis
*→d Norsk: dør, frisisk: doar, nederlandsk: deur, gotisk: daúr, islandsk: dyr, svensk: dörr, engelsk: door, Gammelgresk: θύρα (thýra)
*→g Norsk: gås, frisisk: goes, nederlandsk: gans, tysk: Gans, islandsk: gæs, færøysk: gás, engelsk: goose, Gammelgresk: χήν (khēn)
*gʷʰ→gw

Se også[rediger | rediger kilde]