Konjugasjon
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Konjugert og konjugasjon kommer fra latin conjugatus, conjugare som betyr "å binde noe sammen i et par[1].
I språkvitenskapen konjugeres verb, og i matematikk og fysikk kobles to ting i en resiprok relasjon.[2][3]
Se også [rediger]
- Språkvitenskap/grammatikk om konjugasjon (bøying av verb) konjugasjon (grammatikk)
- Konjugert i matematikken, en oversikt: Konjugert (matematikk)
- Konjugert og konjugasjon i andre vitenskaper:
Dette er en pekerside, og inneholder kun pekere til forskjellige betydninger av dette ordet. Hvis du har fulgt en lenke hit, kan du kanskje gå tilbake og rette den så den peker direkte til riktig artikkel. Se alle artikler som begynner med Konjugasjon.
Referanser [rediger]
- ^ Fra Online Etymological Dictionary http://www.etymonline.com/ hentet 08.12.2012 http://www.etymonline.com/index.php?allowed_in_frame=0&search=conjugate&searchmode=none
- ^ Bokmålsordboka (1993), Universitetsforlaget ISBN 82 00 21 763 9
- ^ The Shorter Oxford English Dictionary (1973), Oxford University Press, ISBN 0 19 861126 9