Stor vannkalv

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Stor vannkalv
 Foto: Holger Gröschl
Vitenskapelig(e)
navn
:
Dytiscus marginalis
Linnaeus, 1758
Norsk(e) navn: stor vannkalv
Hører til: vannkalver,
Adephaga,
biller,
holometabole insekter
Habitat: terrestrisk og limnisk
Utbredelse: Europa,
nord i Asia
Både larver og de voksne er rovdyr
Larven puster ved å stikke bakkroppsspissen over vannflaten


Stor vannkalv (Dytiscus marginalis) er en bille og tilhører familiegruppen vannkalver.

I Norge finnes den nord til Nordland. Det finnes flere lignende arter, den litt mindre arten Dytiscus lapponicus som finnes over hele landet.

Framføttene hos hannen har en utvidelse med mange små sugeskåler.

Utseende[rediger | rediger kilde]

Stor vannkalv har en oval fasong slik som hos alle vannkalver. Hode, bryst og bakkropp danner én kurve, noe som reduserer vannmotstanden når de svømmer. Hodet er bredt og noe skovlformet (med en mer eller mindre skarp fremkant). Brystet (pronotum) er bredere enn langt. Kroppen er nokså flattrykt, mye bredere enn høy. Hannene har glatt overflate på dekkvingene, mens hunnen har langsgående riller. Fasettøynene er relativt små og ikke utstående. Antennene er trådformede.

Den er mellom 30 og 35 millimeter lang som voksen. Larven er i sine siste larvestadier omtrent dobbelt så stor.

Fargen er svart med gule sidekanter langs kroppen. Brystskjoldet (pronotum) er kantet med gult hele veien rundt.

Hunnen har almindelige framføtter, mens hannen har brede framføtter. De er utvidet med noen sugeskåler den bruker under parring, for å holde seg fast på hunnens rygg. Bakbeina er typiske for vannkalver. Leggene (tibiae) og fotleddene (tarsene) er avflatet og utstyrt med tette frynser av lange hår som virker som årer.

Levevis[rediger | rediger kilde]

De voksne billene, og særlig larvene, er grådige rovdyr. De lever av andre mindre dyr, som insekter, men også små fisker. Larvestadiene er i ferskvann. De voksne vannkalvene flyr godt og kan derfor påtreffes et stykke fra vannet. Vannkalvene svømmer raskt med symmetriske bevegelser, det vil si at begge beina i et par går framover og bakover samtidig.

Stor vannkalv finnes i stillestående ferskvann, både i mer næringsfattige myrdammer og i vegetasjonsrike (næringsrike) dammer. De har ikke gjeller og er avhengige av å hente oksygen fra luften. Man kan se både voksne og larver hengende fra vannoverflaten, der bare bakkroppsspissen bryter overflatehinna. De voksne billene lagrer luft under dekkvingene.

Stor vannkalv tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der vannkalvens indre og ytre organer endres. Stor vannkalv lever i ferskvann både som larver og som voksne. Det eneste stadiet som er på land er puppestadiet. Når larven er fullt utvokst i juli, kryper den på land, graver ut et kammer i løs jorden eller lignende, hvor puppestadiet tilbringes.

Stor vannkalv kan leve flere år.