Stor granbarkbille

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Stor granbarkbille
Larvekammer og gnag, under bark.
Larvekammer og gnag, under bark.
Vitenskapelig(e)
navn
:
Ips typographus
Norsk(e) navn: Stor granbarkbille
Hører til: barkbiller,
biller,
vingede insekter,
insekter
Habitat: i og under bark på grantrær.
Utbredelse: kosmopolittisk
Stor granbarkbille Ips typographus (Scolytinae)

Stor granbarkbille (Ips typographus) er en bille som tilhører gruppen barkbiller (Scolytinae).

Levevis[rediger | rediger kilde]

De lever under barken på døende eller døde trær, og er en vanlig art i granskog. Av de 68 norske artene barkbiller er det bare den store granbarkbillen (Ips typographus) som kan opptre i så store mengder at de kan angripe og drepe levende trær.

Skadedyr[rediger | rediger kilde]

Stor granbarkbille har masseutbrudd enkelte år. I tilfeller der mange trær har blitt felt av vind eller mennesker og ikke blitt ryddet, kan de formere seg og bli til et skadedyr. Fra 1976 til 1981 skjedde et slikt masseutbrudd i Norden, og dette ble kommentert i Øystein Sundes vise «Barkebille Boogie».

Hannen starter også å borre i trestammen. Friske trær forsvarer seg mot slike angrep ved at kvae begynner å piple ut av borehullet. Når sporer av blåvedsopp finnes på billens kropp, blir den avsatt i borehullene. Hvis soppen klarer å vokse inn i veden vil den sperre vanntransporten i trestammen, noe som vil bidra til treets død. Under vellykkede angrep stopper kvaeutskillelsen fra treet, noe som hindrer at egg og larver drukner i vann og kvae. Men bare om mange biller angriper et tre synkront kan de overvinne treets forsvar.

Feromonenes oppgave er ikke primært å føre kjønnene sammen. Hos barkbiller fra slekten Ips er det hannene som sender ut feromoner, et luktstoff som andre barkbiller fra samme art kan kjenne igjen og spore opp. Både hunner og hanner tiltrekkes av feromonene. Hensikten er å samle nok individer til å overvinne treets forsvarsstoffer, derfor kalles barkbillenes feromoner gjerne for aggregeringsferomoner.

Norske forskere klarte å finne «formelen» til luktstoffet billene skiller ut. Dette luktstoffet klarte de så å produsere kjemisk, og plasserte det i feller som ble plassert i skogen. Dette medførte angivelig til at alvorlige barkbilleangrep på skogen ble redusert. Men fellene fanget også masser av barkbillenes naturlige fiender, og enkelte mener at de neppe var til så stor hjelp i forsøket på å desimere granbarkbillens bestander.

Bildegalleri[rediger | rediger kilde]

Systematisk inndeling[rediger | rediger kilde]

Denne oversikten er ikke skrevet i hierarkisk skrivemåte. Du kan lese mer om dette her : System (biologi) og Gruppe (biologi).

Systematikken følger Ottesen, 1993, (se kilde). Det er 65 arter av barkebiller i Norge.

Kilde[rediger | rediger kilde]

  • Ottesen, P.S. (red.) 1993 Norske Insektfamilier og deres artsantall. NINA utredning 055, 40 sider.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]