Stop-motion

En enkel stop-motion-animasjon der en gjenstand og et forløp er fotografert bilde for bilde slik at det oppstår en illusjon av «levende film» og virkelig bevegelse. Effekten oppnås ved at 21 enkeltbilder av mynten i ulike posisjoner vises i rask rekkefølge. Dette tolkes av øyet som en sammenhengende forflytning.

Amerikansk reklamefilm for korsett med rustfrie spiler fra 1910-tallet. Sist i den over 3 min lange filmen, er det en stop-motion-animasjon av korsettet som lukker seg selv.

Leketøysmodell av Il Tempo Gigante, en racerbil vist i den norske dokkefilmsuksessen Flåklypa Grand Prix fra 1975. Figurene i filmen beveger seg hovedsakelig ved stop-motion-teknikk.

Hønefigur av modelleire brukt i en russisk animert reklamefilm. Dokker og modeller av leire kan enkelt formes og justeres bilde for bilde i en leireanimasjon

Stop-motion eller enkeltbildeautomatikk er en animasjonsfilmteknikk hvor man flytter og avfotograferer gjenstander bilde for bilde for å skape en illusjon av bevegelse og liv når bildene etterpå vises som en sammenhengende film. Teknikken har særlig blitt brukt i dokkefilm og leireanimasjoner, i tegnefilmer der de bevegelige delene består av papirbiter som flyttes, samt som spesialeffekt i realfilmer, for eksempel i eventyrfilmer der fantasivesener skal bevege seg.

Virkemåte

Stop-motion-teknikken fungerer ved at filmkameraet tar et stillbilde av et stillestående objekt, objektet flyttes, det tas et nytt bilde, objektet flyttes igjen og det tas enda et bilde og så videre. Når enkeltbildene vises etter hverandre som levende film, ser objektet ut til å flytte seg av seg selv. Normalt bruker kinofilm 24 bilder i sekundet, men det kan holde med at bildet endrer seg for hvert andre filmrute for å gi en tilfredsstillende følelse av naturlig bevegelse. Det betyr at en i stop-motion trenger minst tolv nye posisjoner i løpet av ett sekund.

I animasjonsfilmer der en bruker stop-motion-teknikken, er figurene ofte laget av modelleire (claymation), som for eksempel i filmene om Wallace og Gromit. Bildet kan også være bygd opp som tegninger der de elementene som skal røre på seg i filmen, består av løse, flyttbare, flate papirbiter (cutout-animasjon), som for eksempel i den danske tegnefilmen Cirkeline. Man kan også lage stop-motion med levende mennesker som flytter seg bitte litt mellom hvert bilde (flyttefilm), særlig for å oppnå en komisk effekt.

Eksempler

Teknikken benyttes både i tradisjonelle dokke- og tegnefilmer for barn der alt er laget med dukker, modeller eller tegninger, men også for å skape spesialeffekter i realfilmer, for eksempel fantasifulle og overnaturlige vesener i skrekk- og eventyrfilmer. I noen filmer klippes stop-motion-effektene sammen med opptakene av levende skuespillere, eksempelvis kjempegorillaen og blondinen i King Kong fra 1933 og avslutningen i Sam Raimis The Evil Dead fra 1981.

Stop-motion-teknikken er brukt i en mengde animasjonsfilmer, ikke minst i kortfilmer for barn. Kunsten å lage dokkefilm har stått særlig sterkt i områder i Øst-Europa der det har vært en sterk dokketeater-tradisjon, mens den humoristiske tegnefilmen i form av såkalt celle-animasjon har vært preget av amerikansk tegneseriekultur. I Norge står Ivo Caprinos helaftens dokkefilmsuksess Flåklypa Grand Prix fra 1975 i en særstilling. Utenlandske stop-motion-filmer som Tim Burton og Henry Selicks Et førjulsmareritt (1993), Henry Selicks James and the Giant Peach (1996) og Tim Burton og Mike Johnsons Corpse Bride (2005) har utviklet stop-motion til et høyt teknisk og kunstnerisk nivå.

Stop-motion-teknikken er i dag i stor grad overtatt av dataskapte animasjoner, såkalte CGI (computer genereated images), som gir større muligheter for spesialeffekter, jevne bevegelser og virkelighetstro figurer, men som samtidig også kan synes for teknisk perfekt, glatt og livløs til animasjonsfilmer.

Klassiske stop-motion-filmer

• 1933: King Kong - eventyrfilm om jakten på en kjempegorilla
• 1958: Sinbad, sjørøveren - amerikansk eventyrfilm
• 1961: Den hemmelighetsfulle øya - eventyrfilm etter Jules Vernes berømte roman
• 1975: Flåklypa Grand Prix - norsk helaftens dokkefilm av Ivo Caprino basert på Kjell Aukrusts humoristiske figurer
• 1993: Et førjulsmareritt - amerikansk animasjonsfilm om Halloween-kongen Jack Skellington
• 2001: Flukten fra hønsegården - britisk animasjonsfilm fra Aardman studios
• 2005: Corpse Bride - amerikansk dokkefilm

TV-serier med stop-motion-teknikk

• Postmann Pat
• Brannmann Sam
• Alle tiders bestemor
• Wallace & Gromit
• Byggmester Bob
• Sauen Shaun
• Rorri Racerbil

Stop-motion-kunstnere

Norge

• Ivo Caprino, animatør og reklamefilmmann. Mest kjent for filmen Flåklypa Grand Prix (1975).
• Pjotr Sapegin
• Linda Fagerli Sæthren vant Amanda-prisen for beste kortfilm i 2007 med dukkefilmen Janus.

Internasjonalt

• Willis O'Brien, amerikansk spesialeffektmaker
• Ray Harryhausen, amerikansk spesialeffektmaker
• Nick Park, britisk animatør og regissør. Mest kjent for plastelinafilmene om Wallace og Gromit
• Jan Svankmajer, tsjekkisk animatør og regissør av surrealistiske dokkefilmer for voksne
• Henry Selick, amerikansk stop-motion regissør, produsent og forfatter
• Will Winton, amerikansk filmskaper

Stop-motion-studioer

• Aardman, Storbritannia, Bristol
• Laika, USA

Underkategorier

Ved bruk av stop-motion-teknikken er det enkelte materialer som er såpass vanlig at filmene ofte kategoriseres under egne navn.

• Dukkeanimasjon
• Plastelinaanimasjon
• Piksilasjon
• LEGOanimasjon

Eksterne lenker

• Clay Studio of Sviridov Max
• (en) Animate Clay - En side om clay animation, som har guides m.m.