Stop-motion

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
En enkel stop-motion-animasjon der en gjenstand og et forløp er fotografert bilde for bilde slik at det oppstår en illusjon av «levende film» og virkelig bevegelse. Effekten oppnås ved at 21 enkeltbilder av mynten i ulike posisjoner vises i rask rekkefølge. Dette tolkes av øyet som en sammenhengende forflytning.
Mary and Gretel (1916)
Leketøysmodell av Il Tempo Gigante, en racerbil vist i den norske dokkefilmsuksessen Flåklypa Grand Prix fra 1975. Figurene i filmen beveger seg hovedsakelig ved stop-motion-teknikk.
Hønefigur av modelleire brukt i en russisk animert reklamefilm. Dokker og modeller av leire kan enkelt formes og justeres bilde for bilde i en leireanimasjon

Stop-motion (også kalt punktfotografering og enkeltbildeautomatikk) er en animasjonsfilmteknikk hvor man flytter og fotograferer gjenstander bilde for bilde for å skape en illusjon av bevegelse og liv når bildene etterpå vises som sammenhengende film. Teknikken brukes til å lage rene animasjonsfilmer med f.eks dukker, men var også vanlig som spesialeffekter i realfilmer inntil dataanimasjonens gjennombrudd med Jurassic Park i 1993.

Teknikk[rediger | rediger kilde]

Stop-motion lages ved at filmkameraet tar et stillbilde av et stillestående objekt, objektet flyttes, det tas et nytt bilde, objektet flyttes igjen og det tas enda et bilde og så videre. Når enkeltbildene vises etter hverandre som levende film ser objektet ut til å flytte seg av seg selv. Normalt er kinofilm 24 bilder i sekundet, men vanligvis flyttes figurene bare annenhvert bilde slik at det er kun tolv posisjoner per sekund som er dobbelt så raskt å animere. Dette fungerer dårlig med kamerabevegelser, så i de tilfellene er det vanlig å flytte kameraet hvert bilde for å unngå hakking, selv om figurene bare flyttes annenhvert.

I animasjonsfilmer der en bruker stop-motion-teknikken er figurene ofte laget av modelleire (claymation), som for eksempel i filmene om Wallace og Gromit. Bildet kan også være bygd opp som tegninger der de elementene som skal røre på seg i filmen, består av løse, flyttbare, flate papirbiter (cutout-animasjon), som for eksempel i den danske tegnefilmen Cirkeline. Man kan også lage stop-motion med levende mennesker som flytter seg bitte litt mellom hvert bilde (piksilasjon), særlig for å oppnå en komisk effekt.

Eksempler[rediger | rediger kilde]

Teknikken benyttes både i tradisjonelle dokke- og tegnefilmer for barn der alt er laget med dukker, modeller eller tegninger, men også for å skape spesialeffekter i realfilmer, for eksempel fantasifulle og overnaturlige vesener i skrekk- og eventyrfilmer. I noen filmer klippes stop-motion-effektene sammen med opptakene av levende skuespillere, eksempelvis kjempegorillaen og blondinen i King Kong fra 1933 og avslutningen i Sam Raimis The Evil Dead fra 1981.

Stop-motion-teknikken er brukt i en mengde animasjonsfilmer, ikke minst i kortfilmer for barn. Kunsten å lage dokkefilm har stått særlig sterkt i områder i Øst-Europa der det har vært en sterk dokketeater-tradisjon, mens den humoristiske tegnefilmen i form av såkalt celle-animasjon har vært preget av amerikansk tegneseriekultur. I Norge står Ivo Caprinos helaftens dokkefilmsuksess Flåklypa Grand Prix fra 1975 i en særstilling. Utenlandske stop-motion-filmer som Tim Burton og Henry Selicks Et førjulsmareritt (1993), Henry Selicks James and the Giant Peach (1996) og Tim Burton og Mike Johnsons Corpse Bride (2005) har utviklet stop-motion til et høyt teknisk og kunstnerisk nivå.

Stop-motion-teknikken er i dag i stor grad overtatt av dataskapte animasjoner, såkalte CGI (computer genereated images), som gir større muligheter for spesialeffekter, jevne bevegelser og virkelighetstro figurer, men som samtidig også kan synes for teknisk perfekt, glatt og livløs til animasjonsfilmer.

Klassiske stop-motion-filmer[rediger | rediger kilde]

TV-serier med stop-motion-teknikk[rediger | rediger kilde]

Stop-motion-kunstnere[rediger | rediger kilde]

Norge[rediger | rediger kilde]

Tsjekkia[rediger | rediger kilde]

Engelskspråklige land[rediger | rediger kilde]

Stop-motion-studioer[rediger | rediger kilde]

Nedlagte studioer[rediger | rediger kilde]

Underkategorier[rediger | rediger kilde]

Ved bruk av stop-motion-teknikken er det enkelte materialer som er såpass vanlige at filmene ofte kategoriseres under egne navn.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]