Stikkflue

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Stomoxys calcitrans
Stomoxys calcitrans på planten Aloe vera.
Stomoxys calcitrans på planten Aloe vera.
Vitenskapelig(e)
navn
:
Stomoxys calcitrans
(Linnaeus, 1758)
Norsk(e) navn: Stikkflue
Hører til: møkkfluer,
høyere fluer,
fluer,
tovinger
Habitat: gressmark, jordbruksområder
Utbredelse:  ?

Stikkflue tilhører møkkfluene (Muscidae) som er en artsrik familie av fluer. Den voksne stikkfluen suger blod fra pattedyr. Det er sjelden stikkfluen plager mennesker, men for husdyrene kan den være en alvorlig plage.

Utseende[rediger | rediger kilde]

Det er flere ytre kjennetegn som skiller familiegruppen møkkfluer fra andre nærstående fluer. For en generell beskrivelse se hovedsiden om møkkfluer.

Kroppen er 6-7 millimeter lang. Den har en kort, fremoverrettet sugesnabel og ligner litt på tsetsefluene. Utseendet er ganske lik stor husflue, men stikkflue skiller seg fra stor husflue på sugesnabelen som stikker frem foan hodet. Husfluene har sugende munndeler.

Larvene er av den vanlig fluetype (maggot). De er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. De er mer eller mindre kjegleformede med hodet i den spisse enden. De har ingen form for bein men på grensen mellom hvert ledd sitter en liten forhøyning som bærer korte pigger som hjelper dem å feste seg til underlaget.

Levevis[rediger | rediger kilde]

Stikkflue er en blodsugende flue og er ganske vanlig i Norge. Den er først og fremst er å finne i fjøs og staller. Begge kjønn suger blod fra husdyr, en sjelden gang også fra mennesker. Stikket klør ikke, slik som myggstikk, og det er vanligvis ikke noen særlig hevelse. I Norge flyr den fra mai til oktober. Midt på sommeren kan den påtreffes ute, men den lever for det meste i fjøs og staller.

Stikkfluene kan spre noen sykdommer på husdyr, den kan også være bærer av (spre) parasitter.

Larvene lever i ku- og hestemøkk (saprofager), og bidrar til nedbrytingen og dermed til stoffkretsløpet.

Stikkflue tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der fluens indre og ytre organer endres. Helt mot slutten av puppestadiet blåser fluen opp en «ballong», bak spalteåpning kalt frontalsuturen. Dette er nødvendig eller i alle fall til god hjelp, for å komme seg ut av puppehylsteret. Utviklingstiden eller generasjonstiden er avhengig av temeraturen.