Stengun

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Stengun
Stengun
Sten Mark II
Basisdata
Opphavsland: Storbritannia Storbritannia
Type: Maskinpistol
Produsent(er): Royal Small Arms Factory
Innført: 1941
Bruker(e): Allierte styrker WW2
Tekniske data
Kaliber: 9 x 19 mm Luger
Mekanisme: Blowback,
åpent sluttstykke
Skuddtakt: 500 skudd/min
Vekt, uladet: (Mk2) 3.2 kg
Lengde: (Mk2) 760 mm
Løpslengde: (Mk2) 196 mm
Magasinkapasitet: 32 patroner
Siktemidler: Faste jernsikter

Stengun er en britisk maskinpistol fra andre verdenskrig, kjent for sin enkle utforming, konstruksjon og lave produksjonskostnad.

Den enkleste versjonen av Stengunen, Mark III, tok det bare fire timer å produsere. Navnet STEN er et akronym sammensatt av navnet på oppfinnerene, Major Reginald Sheperd og Harold Turpin, samt Enfield Lock (produsenten), hvor Royal Small Arms Factory lå.

Stengunen benytter seg av 9 x 19 mm Luger ammunisjon, som var standard pistolammunisjon i den tyske hæren, slik at man kunne nyttiggjøre seg erobret tysk ammunisjon. Stengunen var et lite skytevåpen og kunne lett transporteres og demonteres, noe som gjorde det til et praktisk våpen for motstandsbevegelsene rundt om i Europa. En del Stenguns ble også sluppet over Norge og var i tjeneste i Milorg.

Historie[rediger | rediger kilde]

Stengunen var et nødtiltak. Den britiske hær hadde ved krigsutbruddet 3. september 1939 ingen operasjonelle maskinpistoler. Det var litt av et sjokk da de ved grensekonfrontasjoner på kontinentet traff på tyske styrker med maskinpistoler (mest sannsynlig MP28 og 38), et håndholdt våpen med høyere skuddhastighet enn det britene hadde i sitt arsenal.

Dette førte til panikk høyt oppe i den britiske ledelsen, og ordre ble gitt om å produsere et tilsvarende våpen, i desember 1939. Siden en slik utvikling tok sin tid, ble det bestemt at man skulle bestille et større antall av den amerikanske M1 (Thompson), et vel prøvet våpen, kjent fra mellomkrigstiden som Tommygun. Denne var imidlertid kostbar, og tidkrevende å produsere, samt at forsyningene av disse var truet av de tyske ubåtene i Atlanteren. Etter anskaffelse forble den allikevel i britisk tjeneste under resten av krigen, da det var et solid, kraftig og pålitelig våpen.

De første maskinpistolene som ble produsert var basert på erobrede MP 28, men hæren fant dem for kompliserte og krevde et våpen mer likt MP 38/40, feilaktig betegnet Schmeisser. Resultatet var Stengunen (Sten MK I), presentert første gang i januar 1941 (åtte måneder etter at det var besluttet å produsere den). Denne første produksjonsmodellen var fortsatt litt for raffinert, hvilket resulterte i MK II, som var enklere og hadde samme type magasin som man fant i MP 38, et 32-skudds avtagbart stavmagasin. Denne ble akseptert og produsert i ca. 2 millioner eksemplarer, og utgjorde med det hovedstammen av britiske maskinpistoler gjennom andre verdenskrig. Senere kom MKIII, som var enda enklere konstruert, og MKIV, med foldbar kolbe, til bruk for fallskjermtropper (ble aldri produsert). MKV var litt mer raffinert, da man hadde tid til å lage en mer forseggjort versjon. Den åpne metallkolben ble erstattet med en kolbe i heltre og den fikk et pistolgrep i tre, for bedre grep og mer kontrollert avfyring. Det ble også gjort forbedring av siktet og i mekanikken. Det ble mot slutten av krigen også konstruert en MKVI.

Stengunen var i bruk i den britiske hæren fram til 60-tallet, da Sterling MP overtok.

Virkemåte[rediger | rediger kilde]

Stengun fungerer på blowbackprinsippet med åpent sluttstykke, og mates fra et 32-skudds magasin fra venstre side og kaster ut på høyre. Sten kan skyte både hel- og halvautomatisk ild og har en omstiller, merket A for Automatic og R for Rounds, som er plassert over avtrekkeren. Sikringen er et hakk i utskjæringen for ladehendelen som ladehendelen og sluttstykket kan låses i. Det finnes også en type som låser sluttstykket i fremre stilling der ladehendelen presses igjennom sluttstykket og låser i et hull på motsatt side.

Britisk produksjon[rediger | rediger kilde]

Ca 4.5 millioner Stenguns ble produsert i Storbritannia under andre verdenskrig. Omtrent halvparten av disse var Mark II.

Mark I[rediger | rediger kilde]

Den første Stengun ble laget i desember/januar 1941 på Philips Radio verkstedet i Middlesex, og hadde serial # T-40/1. T står for Harold Turpin og 40 for årstallet 1940. Dette våpenet befinner seg i British Army's Infantry and Small Arms School Corps i Warminster, Wiltshire.[1]

Våpenet hadde en konisk flammedemper på løpet og et tregrep under (noen ble laget i stål) som kunne foldes forover. Ellers så var det brukt endel tre i utførelsen av våpenet. Ca 100 000 av Mark I ble produsert. Mark I* var en enklere versjon der man fjernet forgrepet, flammedemperen og tredeler, for forenkling av produksjonen.

Sten Mark IIS

Mark II[rediger | rediger kilde]

Denne modellen var kun laget i stål og uten flammedemper og grep foran, og hadde utskiftbare løp. Noen fikk stokk i tre. Ca 2 millioner eksemplarer ble laget. Lengden var 762 mm, løpslengden var 196 mm og de veide 3.2 kg. Den kom også med lyddemper, da med modellnavnet Mark IIS.

Mark III[rediger | rediger kilde]

Dette var en enda enklere versjon, og hadde fast løp.

Mark IV[rediger | rediger kilde]

Dette var en mindre versjon som aldri ble mer enn en prototype. Den hadde pistolgrep, flammedemper og et meget kort løp.

Mark V[rediger | rediger kilde]

Denne kom i 1943, og tredelene var nå tilbake, grep i tre, forgrep i tre, og trestokk. Den hadde også feste for bajonett.

Sten Mark VI

Mark VI[rediger | rediger kilde]

Denne hadde en totallengde på 908 mm, løpslengden var 198 mm. Vekten var 4.5 kg, vesentlig tyngre enn tidligere modeller. Den hadde lyddemper og man hadde fjernet forgrepet i tre fra modellen før.[2]

Norsk produksjon[rediger | rediger kilde]

Under annen verdenskrig organiserte Bror With i Milorg lokal produksjon av 800 Stenguns. Den norske varianten var tilpasset kravet om at produksjonen skulle skje kamuflert for okkupasjonsmakten. Det er likevel enkelte punkter som avslører en norsk Stengun, opphengsfjøra til avtrekkeren er på venstre kontra høyre side, magasinbrønnen er sveiset på tvers av våpenet oppå toppen, og løpet er kappet rett ved munningen. Magasinene er sveiset i bakkant. Slike Stenguns er sjeldne og relativt verdifulle.

Delene måtte lages på ulike verksteder, slik at produsentene kunne holdes i uvitenhet om hva de faktisk var med på å lage. Derfor ble prosessen så tidkrevende at det først var mot slutten av 1943 at man så resultater. Spesielt var avtrekkeren vanskelig å kamuflere, men det løste seg da Withs svoger lyktes med å bestille et større parti «sperrehaker for automatgrammofoner» hos en intetanende underleverandør.[3]

Tysk produksjon[rediger | rediger kilde]

Tyskerne konstruerte kun noen få kopier av Stengun, og på slutten av krigen lagde tyskerne billigmaskinpistolen MP3008 som var sterkt inspirert av Stengun.

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ British Army's Infantry and Small Arms School Corps
  2. ^ British Airborne – STEN CARBINES OF WWII
  3. ^ Olav Njølstad: Jens Chr. Hauge (s. 129), forlaget Aschehoug, Oslo 2008, ISBN 978-82-03-22988-6