Åpent sluttstykke

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Åpent sluttstykke er en mekanisme brukt i skytevåpen, som oftest maskinpistoler og maskingevær. Et våpen med åpent sluttstykke kan bruke enten blowback eller låst sluttstykke i avfyringsøyeblikket.

Virkemåte[rediger | rediger kilde]

Mekanismens virkemåte innebærer at sluttstykket holdes i bakre stilling når det er klart til avfyring. Ved avtrekk brytes kontakten mellom sluttstykket og sear, og rekylfjæren driver sluttstykket fremover. Sluttstykket mater en patron fra våpenmagasinet inn i kammeret, og ved full kontakt mellom sluttstykke og kammer vil tennålen detonere tennhetten og avfyre patronen. Trykket vil så presse sluttstykket bakover og vil gjenta bevegelsen til avtrekkeren blir sluppet (ved helautomatisk ildgiving) eller magasinet er tomt. Hvis avtrekkeren slippes vil sluttstykket holdes i bakre stilling.

Fordeler[rediger | rediger kilde]

Våpen med åpent sluttstykke vil ofte kunne skyte flere skudd over lengre tid uten overoppheting av løpet. Dette er spesielt viktig i maskingevær som skal avgi ild over lengre tid. Mekanismens funksjon fjerner også flere av de bevegelige delene som er nødvendig i andre mekanismer og resulterer i ett betydelig enklere våpen. Det faktum at det ikke befinner seg ett skudd i kammeret mellom skuddavgivelse fjerner faren for utilsiktet avfyring pga. oppvarming av en kamret patron etter lengre tids skyting.

Ulemper[rediger | rediger kilde]

Mekanismen innebærer også flere ulemper som har gitt mekanismen og våpen som bruker den et dårlig rykte opp gjennom årene. Sluttstykket kan, ved støt eller hvis våpenet blir sluppet, ristet løs fra inngrepet med sear, og vil da automatisk avfyre ett skudd når det fullfører sin ferd fremover.

Ett annet potensielt problem er at man kan få avfyring av samme grunn med sluttstykket i fremre stilling og ladd magasin i våpenet, ved at momentet fra et støt driver sluttstykket langt nok bak til og kamre og avfyre en patron uten at sluttstykket kommer langt nok bak til og gå i inngrep med sear.

Våpen med denne mekanismen er også utsatt for en feil kalt «runaway gun» på engelsk, der svak ammunisjon bare gir sluttstykket nok kraft til og gå bak og kamre og avfyre en ny patron, men ikke langt nok til og gå i inngrep med sear og holdes åpen. Dette var et velkjent problem i det norske forsvaret ved bruk av MP40 med svakere ladet ammunisjon beregnet på utdaterte tidligere tyske pistoler, på sent 1970- til tidlig 1980-tallet.

Våpen som bruker åpent sluttstykke (utvalg)[rediger | rediger kilde]